Anonym bruker Skrevet 10. desember 2007 #1 Skrevet 10. desember 2007 Hei! Jeg var sammen med barnefaren, men så ble det slutt i ca. et halvt år. Nå har vi muligens tenkt å prøve på igjen. Vi har ikke samme adresse og er ikke offisielt "kjærester". Hvordan skal jeg da forholde meg til søknader til NAV og sånt da? Skal jeg oppgi at jeg er alenemor? Fram til nå er det jeg som har kjøpt inn alt til babyen. Barnefaren har bodd hos meg enkelte ganger og har derfor fått tilsendt post til min adresse. Trenger råd om hva jeg skal gjøre!! Noen som har forslag?
snart mor til 3 Skrevet 10. desember 2007 #2 Skrevet 10. desember 2007 nå skal ikke jeg si noe for sikkert...men... hvor enn kynisk det kan høres ut,og hvor enn mye pes man kan få for å si dette.. jeg hadde valgt å ikke nevne noe om deres forsøk på å prøve igjen..ikke hvis dere ikke skal bo sammens...dette av rene økonomiske grunner og fordi det er mye lettere å gå til nav å si senere at nå har dere bestemt dere for å satse fullt og helt for dere,enn å få noe hjelp om det går skeisen... men han kan da ikke få post til din adresse..hvis det er du som bor der så er det du som bor der.. ønsker han å overnatte hos deg en gang iblandt så får han uansett få posten sin en annen plass...har han ikke en annen adresse å skrive opp så må han få seg en postboks.. hvor har han folkeregistrert adresse???er den hos deg?? Eneste grunnen til at jeg vil oppfordre deg til å tenke deg nøye om er at det virker som at dere kanskje er litt unge?? hvis du i ditt hjerte tror dere vil klare dette og holde ilag..og ønsker å bo sammens så må dere jo gjøre det og satse fullt og helt på det.. men er du i tvil så bor du på din adresse og han på hans adresse inntill videre..så får dere ta tiden til hjelp...okei?? finn ut hva DERE vil..hva ønsker du??hva føler du?? for guds skyld ikke hold sammen pga barnet...intet barn har godt av å vokse opp i et hjem uten kjærlighet....
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2007 #3 Skrevet 10. desember 2007 *sommerfugl* han har ikke folkeregistrert adresse hos meg nei. Planen er at vi mest sannsynlig skal flytte sammen etterhvert, men er ikke sikkert det blir før barnet er født. Vi har bodd sammen tidligere også, da med samme folkeregistrerte adresse. Vet ikke helt hva du mener med unge, men jeg er 21 og han er 26:) Jeg har tenkt og tenkt på dette i over et halvt år nå, og funnet ut at det er verdt å kanskje prøve igjen. Har jo bestandi elsket han og har på en måte gitt han 1 sjanse til. Han gleder seg også stort til lillejenta kommer, snakker om det hver dag. Men vår situasjon er jo sikkert ganske spesiell også. Men har snakket mye sammen og vet at han vil satse på meg og vår lille jente nå. Ble kanskje litt vanskelig forklart. Men per idag så er han ofte hos meg da vi "prøver", derfor samme postadresse. Men på alle papirer i forbindelse med sv.skapet har jeg stått oppført som enslig. Men han har vært med på alle kontroller og støttet opp. Er det økonomiske jeg tenker litt på hvordan vi skal gjøre det.... Forvirret, hehe...
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2007 #4 Skrevet 10. desember 2007 Høres ut som du for øyeblikket reellt er alenemor, dvs ligger an til å bli, så da må det da være helt rimelig at det er det du oppgir i prosessen nå. Så får du heller endre på det ift offentlige kontorerer om det forandrer seg. Håper dere finner ut av det, fint å få oppleve noe sånt som dette sammen. Og om dere ikke lykkes med å bli kjærester igjen håper jeg dere likevel finner en god form som foreldre sammen.
Axus' girlfriend Skrevet 10. desember 2007 #5 Skrevet 10. desember 2007 synes du høres ut som en alenemor jeg:) sier meg enig med de ovenfor her, det er lettere å endre papirene til NAV i ettertid å fortelle at dere er blitt sammen, enn omvendt, i allefall med tanke på at du virker svært usikker på om dette i det heletatt kommer til å fungere.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2007 #6 Skrevet 10. desember 2007 Ja, det er godt å få noen andre synspunkter på det:) Ettersom det liksom er så usikkert mellom oss, så føler jeg noen ganger at jeg kanskje "lurer" systemet... Pappaen skal jo være med på alt, så da må han sikkert betale barnebidrag til meg hver mnd. Ha jo helt siden jeg fant ut at jeg var gravid vært innstilt på å være alene om den lille, kun i det siste det KANSKJE har tatt en annen vending.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2007 #7 Skrevet 10. desember 2007 Jeg er enig, vanskelig å endre det tilbake enn å sette opp alenemor. Jeg ville iallfall gått for å være alenemor på papiret.. Har det skjært seg før kan det lett gjøre det igjen. Bo på separate adresser (på papiret) og prøv å få forholdet til å fungere. Det er ikke straffbart å prøve å bli sammen med barnefaren igjen.. Sånn sett er man vel alenemor når man ikke bor med barnefaren? Og med mindre han skal dele husleie/huslån, adresse osv med deg så bor han jo ikke hos deg, overnattingsgjester er ikke ulovlig:) Lykke til, håper dere finner tilbake:) Og vit at forholdet er stabilt før du melder det til nav... Kjedelig å sitte med skjegget i postkassa...
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2007 #8 Skrevet 10. desember 2007 Ja det er kjedelig å sitte med skjegget i postkassa, uansett årsak. Dersom barnefaren har ting til daglig "pleie" hos deg, og overnatter hos deg til stadighet, vil du få problemer med å forsvare at du er alenemor. Når han har vært så mye hos deg at han har fått posten sin sendt til deg, ja da kan jeg ikke se det på annen måte enn at han bor der. Når du er alenemor, er faktisk overnattingsgjester som er regelen og ikke unntaket, ulovlig. Det er prisen du betaler for å leve på oss andre... Å bo på separate adresser, på papiret, er svindel! Det er dritkjipt å bli tatt for svindel og straffen er hard. Si det som det er til NAV og evt andre instanser. Svindel er svindel uansett hvordan du prøver å pynte på det. Jeg blir dritforbannet når jeg hører om sånne som spekulerer i velferdssamfunnets goder. Det er jeg som betaler for det, og da har jeg rett til å bli forbannet når noen svindler.
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2007 #9 Skrevet 11. desember 2007 Det avgjørende for om du er aleneforsørger i forhold til rettigheter fra nav er IKKE öm dere har folkeregistrert dere hver for seg eller ikke, men hvor mye kontakt du har. Sørg for å være åpen på hva hvilken kontakt dere har og ev endringer i situasjonen, skulle det ikke gå kan du jo alltids få stønad etter hvert. Vil på det største advare deg mot å være uærlig her, det er offentlige stønader som de øvrige i samfunnet betaler. Dette medfører at det svært ofte kommer inn tips på slike som deg som blir etterforsket. Grensen for ubetinget fengsel som følge av trygdemisbruk er ikke høy og du risikerer derfor etter få måneder straffesak og ubetingetfengsel: er det verdt det ?? vær åpen, nav er der for å hjelpe deg til å få de stønader du har krav på, men er avhengig av tillit til og fra stønadsmotakere, greiere både for dem og deg om du er åpen om situasjonen og holder dem underrettet om ev endringer i forholdet rundt dette. Tenk deg om: det er en kjempebelastning å bli anmeldt, gjennomgå straffesak og så måtte sone. Er dette det beste for barnet ditt fordi du vil ha noen ekstra kroner ?? Har sett en del som angrer når saken kommer opp, ser også at de øvrige veninnene som har kjørt samme løpet for penger mens de bor mer eller mindre med barnefar da plutslig melder fra om samboerforhold, vær obs på at misbrukssaker er noe nav prioriterer både av hensyn til skattebetalerene som får regninga og av hensyn til de reele alenemødrene som jo gjerne blir stemplet på grunn av sånne som deg !
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2007 #10 Skrevet 11. desember 2007 Har aldri vært snakk om å misbruke staten her. Men saken er den at jeg har vært alene om å bære fram dette barnet i over et halvt år nå!! Men i løpet av den siste uka har jeg og barnefaren snakket mye sammen og vurderer å muligens satse på oss igjen,DERFOR usikker på om jeg skal stå som alenemor! da vi ikke bor sammen! Jeg bor alene og det er jeg som kommer til å betale for alt. Barnefaren skal selvfølgelig ha kontakt med barnet og ser ikke på det som å misbruke skattepengene når jeg faktisk er alene om barnet!! Er heller ikke pengene jeg tenker på. Har ne godt betalt jobb, så jeg klarer meg helt fint. Spørsmålet var bare hvordan jeg skal forholde meg til NAV. Kommer aldri til å være aktuelt å lyge for de. Forteller jo situasjonen akkurat som den er.
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2007 #11 Skrevet 11. desember 2007 hei Helt enig med sommerfugl. Hvis det skulle vise seg å ikke fungere med barnefaren, kan der være greir uansett å sikre sin egen økonomi, vær selvstendig, tenk på deg og ungen. så får kjæresteforholdet komme i annen rekke. du får tross alt bra med pengestøtte som alenemor.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå