Begynner og kjenne panikken ta meg.........

[mamsen & guttaboys]

uff å uff er førstegangs og det er strax bare 2 måneder til lillemann skal melde sin ankomst!!!!! å gjett om jeg gruver meg......... (til fødselen) ¨Smertegrensa mi når det gjelder mensensmerter og lignende er kanskje ikke den sterkeste, holder jo på å gå av skaftet når jeg har mensen.....prøver og unngå alle samtaler som dreier inn på selve fødselen,prøver og si at vi tar det som det kommer men inni meg kjenner jeg at jeg blir helt hvit i maska og det knyter seg alle steder, og blir helt på tuppa resten av dagen. Har snakket med jm om dette, men det hjelper ikke! Jeg takler ikke å ha vondt, basta!!!!!

Og ikke takler jeg at noen tar i meg og komanderer meg når jeg har vont. da kunne både blikk og ord drepe tror jeg....sambo stakkar, har jeg allerede sagt undskyld til:) han er jo så søt.....glad han skal være ved min side hele tiden.

 

Gleder meg VELDIG til å få lillemann opp i armene mine og bli kjent med ham, det eneste jeg ser mørk på er det at det skal vist gjøre så inni hampen vondt, har jo hørt mine skrekk historier......

Men prøver og holde motet oppe, og si til meg selv at jeg får ta det som det kommer, han må jo ut på ett eller annet vis:) og ks har jeg egentlig ikke så lyst til å ta med annet jeg virkelig må.

 

Får håpe jeg får like fine fødsler som min kjære søster har hatt......

 

okay, DET var dagens angst-utblåsning.....

ha en riktig fin mandagskveld videre:)