jeg gruer for fødselen

[Anonym bruker]

jeg er ikke mer en halv veis i svangerskapet, men jeg har alerede begynt å grue meg for fødslen. jeg har i utgangspunktet en høy smerteterskel, men å presse ut en baby ser så fryktelig vondt ut. og jeg er redd for at migrenen skal komme og ødelegge.

[Anonym bruker]

Å presse ut babyen var det som gjorde aller MINST vondt under min fødsel....Det er som oftest åpningriene som er smertefullt under en fødsel.

Men ikke tenk for mye på det, tenk på pusten (rolig og kontrollert) og be om epidural dersom du får for vondt

[...venter...]

Å føde gjør vondt, det kan man ikke stikke under en stol. Men jeg var sjokka over hvor fort smertene forsvant da lille-jenta var ute. Null mer smerte, og all smerten var verdt det i massevis!!

 

Tror det er mange som gruer seg. Ta kontakt med fødeavdelingen på sykehuset du hører til, og forklar hvordan du har det. De tar deg helt sikkert inn til en samtale. Kanskje det kan hjelpe deg!!

[Anonym bruker]

Jeg er nå inne i mitt tredje trimester og det nærmer seg stadig..Før jeg planla å bli gravid, leste jeg masse om fødsel og svangerskap. Forberedte meg litt mentalt liksom. Selv om jeg syntes det virket skremmende å skulle gjennom en fødsel, tenkte jeg at jeg ville ikke være foruten en egen baby heller! Det er jo noe av det største man kan oppleve!Så tenkte jeg litt på alle de i rundt meg som hadde klart det, hvorfor skal ikke jeg klare det da??Det er jo det kroppen min er skapt til å gjøre også..Tror man må stole på kroppen sin, at dette klarer du!

Det med migrene har jeg ikke så mye peiling på hvordan fungerer, men snakk med legen/jordmoren din, om hvordan det kan påvirke fødselen. Du får nok den hjelpen du trenger, så tenk mest mulig positivt!!

Som de andre sier, så er det flest mødre som sier at åpningsriene er vondere enn å presse u babyen. Og når man skal gjøre det da, så er man jo så nære å være ferdig!

Jeg så "Jordmødrene" på NRK i høst, og synes det var veldig greit å se på. Lærte mye, både om hvordan en "lett" fødsel kan være til en med mer komplikasjoner. Og uansett hvordan den var, så ble jeg så glad hver gang det lille mirakelet ploppet ut og man så resultatet av slitet. Jeg kan ikke vente!! Så jeg både gruer og gleder meg litt..Håper jo selvsagt at alt går som det skal, og etterhvert som jeg nærmer meg, kjenner jeg at jeg er mer bekymret for babyen enn meg selv.. Vil ikke at noe skal skje med den!Det er mest derfor jeg håper at fødselen blir uten komplikasjoner, så babyens liv aldri står i fare.

Håper bekymringene dine blir bedre og lykke til!!

 

Trine