Julia22 Skrevet 10. desember 2007 #1 Skrevet 10. desember 2007 For en mnd siden gikk samboeren min gjennom 5 år fra meg. Jeg har vært helt knust siden, og forstår lite. No har jeg oppdaget at jeg er gravid, selv om jg har gått på pillen. Vet overhode ikke hva jeg skal gjøre, er utrolig glad i barn og alltid ønsket å være ung mor. Samtidig føler jeg at et barn fortjener to foreldre, og at man må være to for å gi et barn et fullverdig liv. Jeg trenger råd fra dere, skal jeg beholde eller ta abort. Bør kanskje nevne at jeg er ferdig på skole til sommeren, så utdanning er på stell. Har ikke jobb enda då.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2007 #2 Skrevet 10. desember 2007 Det er så mange som klarer seg MEGET godt som alenemor! Og selv om du og barnefar ikke lever sammen,så kan det jo hende at han likevell stiller opp! Og barn trenger ikke to foreldre,så lenge du har et godt nettverk rundt deg,så er det utrolig hva det oppveier! Utdanningen er du snart ferdig med og jobb kan du få... Nei, er du i kjempetvil,så behold den lille,er mitt råd... Lykke til!
Mamma`n til Trym Skrevet 11. desember 2007 #3 Skrevet 11. desember 2007 Jeg er helt enig med vedkommende som skrev ovenfor. Du blir nok ikke alene uansett. Han vil jo være der, for han er tross alt pappaen. Jeg har vært alene med 2 barn en god stund og alt gikk veldig fint. Vi hadde rutiner og det går fint å være alene. Du vil kanskje møte en mann senere og da er dere 2 om ansvaret hjemme Pluss enda en som ikke bor der. Du vil nok klare deg fint Da jeg fikk min første var jeg bare 19år og akkurat ferdig med videregående. Ikke det beste utgangspunktet men det gjelder å stå på å aldri gi opp
Julia22 Skrevet 12. desember 2007 Forfatter #4 Skrevet 12. desember 2007 takk for gode råd.. Jeg har bestemt meg, skal beholde barnet.. Tror det skal gå kjempe fint, og jeg skal gi 110 % for dette barnet.
Gjest Skrevet 12. desember 2007 #5 Skrevet 12. desember 2007 Så bra! Barnet vil jo få to foreldre selv om dere ikke er sammen. Tror det kommer til å gå bra jeg! Håper at du har litt familie og venner rundt deg som kan støtte deg også. Har du fortalt det til barnefaren?
Julia22 Skrevet 14. desember 2007 Forfatter #6 Skrevet 14. desember 2007 ja, har fortalt det. Han har så lyst at jeg skal ta abort, men no er jeg bare usikker. Er blitt så bekymret i det siste, hva med økonomi, vet ikke om jeg klarer dette alene... Lyst å være to når barnet tar sitt første steg osv.. uff, er så vanskelig, er mer og mer usiker. Får alenemødre nok penger til å klare seg ?
Gjest Skrevet 14. desember 2007 #7 Skrevet 14. desember 2007 Ja, det får du helt sikkert! Hva med å ta en telefon til trygdekontoret å fortelle om din situasjon og høre hva du har rett på? Skjønner at du blir bekymret da, men det ordner seg helt sikkert!
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2007 #8 Skrevet 15. desember 2007 Jeg er alenemor til ei jente som blir to år i januar,og har ingen problemer økonomisk :-) Men jeg som deg er kommet i en vanskelig situasjon....har som sagt ei jente fra før på snart to år og er alenemor....har hatt en ny kjæreste i noen måneder,ble slutt 6 november,og nå er jeg gravid.....er i min 9.uke....skjønner deg utrolig godt at du er usikker....er selv det....har snakket med amathea(et sted man kan ringe bare for å prate om å ta abort eller ikke eller hvis du har tatt abort),men ble selv ikke klokere....to unger med to forkjellige fedre og ikke være sammen med noen av dem...sukk...tar dette veldig tungt...du er hvertfall ikke alene om å ha det vanskelig.... Stor klem til deg,og lykke til med valget...
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2007 #9 Skrevet 15. desember 2007 Kan jo fortelle deg historien om søsteren min. Da hun var 16 oppdaget hun at hun var gravid. Midt i utdanning, kjæresten gjirde det slutt, hun hadde aldri bodd for seg selv, ja alt virket veldig mørkt! Hun fylte 17 før hun fødte datteren sin, bodde da hjemme hos mamma. De flyttet for seg selv da niesen min var 3 mnd. Hun måtte lære seg alt fra at dopapir ikke bare dukker opp når det er fritt, at poteter faktisk kan kokes for lenge, til å ha styring på økonomien sin, betale regninger osv. Hun er nå ett år, å det går så kjempefint med dem! Faren til barnet har aldri hatt noe med dem å gjøre. Hun klarer seg greit økonomisk. Snart begynner hun i barnehage, å da ska søster fortsette utdanningen. Ikke minst har hun forandret seg som person. Fra å være en feste-jente som ga seg F i alle andre, er hun nå den snilleste og flinkeste mammen i hele verden. En rolig, reflektert og koselig jente. Hun gjør absolutt alt for datteren sin! Alle i familien så egentli ganske mørkt på dette, før jenta ble født. Men kan vi tenke oss å være foruten nå? Aldri! Skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men som mange sier (å det er sant!). Velger du å beholde vil aldri angre! Det kommer selvsagt til å bli tunge dager. Har du familie og venner som kan stille opp å hjelpe når det trengs? De kommer nok til å bli gull verdt! Ikke la det at kjæresten din vil at du ska ta abort endre valget ditt! Det er din kropp, dine følelser... Masse, masse lykke til! Sender deg tonnevis med gode tanker! Prøv å nyt julen så godt du kan. Stor klem fra meg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå