Hva ville dere gjort (uten fast jobb)?

[Anonym bruker]

Jeg jobber i vikariat, og ønsker nå å bli gravid... jeg søker faste jobber, men har ikke blitt innstilt til noen av jobbene jeg har søkt på i det siste, og siden jeg er 31 år føler liksom at tiden flyr litt fra meg og at jeg ikke kan vente i all evighet før jeg begynner å prøve.

 

Vikariatet jeg er i nå går ut 1. april, og jobben vil bli utlyst, men jeg trives ikke så godt med 50% av jobben (stortrives med den andre 50%, men konstituert leder har sagt at sjansene for at jeg kan gjøre mer av det jeg trives best med er liten), og vi får ny leder, noe som skaper mye usikkerhet rundt situasjonen her.

 

Jeg har bare ikke lyst til å bli stående uten jobb og gravid, selv om et barn er det jeg ønsker meg mest for tiden (og har derfor egentlig lyst til å begynne prøvingen ganske snart... jeg trodde jo jeg skulle ha fått fast jobb igjen innen denne tiden). Sambo tjener ok, men vi har også høye utgifter og trenger egentlig to lønninger.

 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Hei. Svarer deg jeg selv om jeg ikke er i akkurat samme situasjon.

Jeg skal over nyåret begynne i ett fire mnd vikariat, etter dette blir vikariatet forlenget men jeg vet ikke hvor lenge. Så j vet j har jobb en stund men altså ikke om det blir ett halvt år eller ett år.., Vi også har tenkt å sette i gang prøvingen snart. Er forresten like gammel som deg! og klokka tikker..

 

Det jeg tenker i din situasjon er at dersom du er uheldig og ikke får fortsette i jobben etter 1 april så kan du melde deg arb.ledig. Du har rett på dagpenger dersom du har tjent opp nok (se NAV sine nettsider). Men da vil de ha bekreftelse på at du ikke har fått mulighet/tilbud til forlengselse i jobben din. Du kan altså ikke ha sagt opp selv hvis du skjønner.

 

Det er ikke lett det der med en jobb der man ikke trives 100%. Jeg har selv vært der, og er i grunnen glad jeg nå skal slutte der j jobber nå. Men så er jeg selvfølgelig ikke garantert et bra arb.miljø der jeg skal begynne heller. Av alle steder jeg har jobbet har det alltid vært noen som har forsuret miljøet..sukk:( men sånn er det. Jeg forsøker å være sammen med kollegaer som 'gir' og som ikke 'tar' om du skjønner. Men av og til er jo det vanskelig å unngå..

 

Du kan jo evt søke vikariater også ? Evt andre type jobber hvis du vil prøve noe nytt? Hold meg gjerne oppdatert, kjenner meg litt igjen i situasjonen din! Det er synd at det liksom alltid skal komme noe i veien for å få barn..Enten er det jobb, økonomi eller at en av partene i forholdet ikke er klar... Kanskje man bare må hoppe i det?!

 

 

[Anonym bruker]

Godt å høre at det andre med lignende tanker som meg, selv om det ikke akkurat hjelper på situasjonen...

 

Jeg må jo bare fortsette å søke jobber, men blir så deppa av å bare få avslag... samtidig som jeg skjønner de som ikke vil ansette meg, for det er jo det de frykter jeg helst vil gjøre, nemlig å forsvinne ut i permisjon ikke altfor lenge etter at jeg begynner (og ja, jeg vet de ikke kan diskriminere, men tror snart ikke det er tilfeldig at det er 3-barnsmødre mellom 35 og 40 som blir innstilt på alle jobbene jeg søker, hehe... de har jo mer erfaring, så det kan forsvares uansett, men før fikk jeg i hvert fall et jobbtilbud innimellom, og nå er det full stopp).

 

I tillegg har vi jo sambo, som nok ikke er helt klar for at vi skal hoppe ut i familieforøkelsen uten at jeg har fast jobb (og det skjønner jeg jo, selv om det finnes muligheter til at det ordner seg uansett)... vi får jobbe litt med saken og se hva som skjer...

 

Håper det ordner seg for deg også snart!

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

HI igjen her...

 

Det ser ut til at jeg blir vikar etter 1. april. Jeg har krav på å bli behandlet som fast tilsatt om noen måneder, siden jeg har vært tilsatt i samme organisasjon i snart 4 år, så da må jeg bare satse på at alt går i orden etterhvert. Det er godt å ikke gå inn i en ny periode i livet som arbeidsledig i alle fall.

 

Hilsen snart prøver