Lar dere storesøsken være alene med spebarn?

[Magda73]

Storebror på 3,5 år er meget stolt og omsorgsfull storebror for mni på snart 4 mnd. Men jeg er likevel litt i tvil hvor lenge det er greit at de to er alene uten overoppsyn av en voksen. Jeg snakker her om at lillebror ligger trygt på gulvet mens storebror sysler med noe i nærheten, mens jeg løper opp for å hente ett eller annet. Hvordan gjør dere det?

 

 

[Gjest]

Har to år mellom mine gutter, og tok ikke sjansen på å gå fra de noen minutter før minsten var litt eldre. Var redd eldstemann skulle trakke på han eller noe sånt... ;-) Syns det ble lettere når minsten satt selv.

Nå er jo din eldste større, så det blir jo andreledes.

[Gjest]

Nå er storebror her 6 år og lillesøster snart 8 mnd, så her er stadig storebror "barnevakt" i noen få minutter. Men jeg er alltid i nærheten.

[Mormor Tralle Tone Troll]

Storebror på 5 kan gjerne passe lillesnuppa på 4,5 mnd mens jeg løper på loftet, eller ut å hente posten. Tar jo bare et par minutter. Max 5... LIllensuppa ligger da enten i vugga eller på gulvet. Men har jo hent ho har begynt å gråte og han har tatt henne opp på fanget sitt og synger kaptein saabeltann ofr henne når jeg kommer tilbake. Han er stor og sterk og klarer helt fint å løfte henne nå. Ellers så bor farmor i samme hus så om jeg skal noe som tar litt lenger tid, så kommer farmor inn, eller ungene er inne hos ho. har hver sin leilighet i huset da.

[Magda73]

Så søtt... synger kaptein sabeltann for henne:-)

 

Storebror synger også for lillebror her og vil gjerne klemme og klappe, men har heldigvis skjønt at han er for liten til å løfte mini alene.

[solfrøken-♂♂♂]

ja, hvir jeg skal vaske tøy, gå på do... Ikke noe problem. Storebror på 3 er så forsiktig og snill, spesielt når jeg ber han passe på lille fordi jeg skal gjøre noe...

[Sessa ruger igjen...]

Jeg har bare ett barn, men broren min har to, en på 4,5 og en på 5 mnd. Hun er veldig stolt storesøster og skal løfte og bære hele tiden. Det gjør det vanskelig for dem å la de være alene sammen. For selvom hun er blitt fortalt igjen og igjen at hun skal la han ligge i fred så sier hun hele tiden at hun "bare skulle" eller "jamen, jeg klarer det". Tror det er viktig å se an barna veldig. Kanskje stå litt i døråpningen i ny og ned og inspisere hvordan det går før man eventuelt går fra de helt. Eller så kan det jo være greit med en lekegrind til minsten. Tenker vi kommer til å gjøre det sånn når vi får nestemann. Minsten får ligge i lekegrinda fra dag en (har sånn 8 kantet fra babydan så det er vanskelig å komme inn i den for frøkna og umulig å nå inn til midten av grinda gjennom sprinklene så hun kan pelle på babyen).

[Magda73]

Problemet er jo at man ikke kan stole på at treåringer får et innfall, selv om de i utgangspunktet er omsorgsfulle

[ano`num *17.03.10*]

Nei!

Her er det over 7 år i aldersforskjell. Men nei, de får ikke være alene.

 

Hun er ei super søster, det er ikke det. Ikke sjalu og veldig flink med henne. Problemet er at hun "skal bare" hun også. Vil gjerne løfte, bære og flytte på.

Samtidig som hun ikke har forståelse for at hun må passe hodet, eller at babyer plutselig kan hive på seg - holder en ikke godt fast da kan de falle på gulvet å slå seg noe veldig. De er jo ekstremt farlig, sann sett.

 

Hun har også en tendens med å kose litt for mye og litt for hardt når lisja ligger på gulvet. Legger seg over og trykker seg inntil. Er redd det også kan gå litt galt om jeg ikke er der å stopper det. Hun får helt panikk. Vet ikke om det er fordi det gjør vondt, eller om hun "bare" blir redd.

 

Barn er jo veldig uforutsigbare! På bare noen få min kan det jo skje mye. Babyen tar jeg med på badet, og alt som skal gjøres i "den andre" etasjen utsetter jeg om jeg kan. Eller tar henne med.

[Gjest Sekretøsa]

Eldste er 3 år og 3 mnd, minste er 3 mnd, og de er stadig alene om jeg er nede og setter på en vask, eller lager mat på kjøkkenet, går på do, henter posten, osv...

Hun er veldig flink med han, og har nå lært og si fra til oss om hun ikke vil ha han på fanget ol.

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

Her hender det flere ganger til dagen at snuppa på 4,5 år ser etter lillebror på 8 mnd,mens jeg går på do, ned til postkassen, og div..

 

Hun er ei super søster,og jeg får ofte tårer i øynene av å se hvor "selvtenkt" (det er vell ikke ett ord men..)hun er..

 

F.eks i dag lå lillebror å drakk flaske i vippestolen imens vi stakk på badet for å pusse tenner, når hun var ferdig spurte jeg om hun gadd å stikke opp å se om han hadde snudd flaska (Når han er mett har han en lei tendens til å snu flaska på hode og dunke med den,sånn at han får melk over hele seg). Da jeg kom opp satt hun så fint på siden av og ga han flaske, han hadde mistet den mamma... Hun er SÅ omsorgsfull...