Helvetes møkkaforeldre og helvetes møkkaliv!!!

[Anonym bruker]

Argh!!

 

Jeg er i en personlig krise akkurat nå. Gidder ikke utbrodere i detaljer.

Jeg har det veldig vondt og jeg har ikke sovet mer en 1t og 30 min på to netter.

 

Har en aktiv toåring hjemme. Jeg ringte mamma når for å høre om hun ville passe henne. Det er den samme jævla skiten hver eneste gang.

Hun skal ALLTID gi meg dårlig samvittighet over hvor dårlig det egentlig passer for henne, men at hun skal passe henne.

 

Ja, for jeg får jo så INNMARI lyst å ta mot hjelp når hun bare MÅ gi meg dårlig samvittighet først. Slik har det vært fra dag 1.

Og de har ikke passet nurket mye. De har hatt henne 1 helg på overnatting i løpet av hennes liv. Hun er nå 28 mnd. Også har de hatt henne noen timer nå og da. Som oftest er jeg der sammen med henne og gjør hele jobben, slik at de bare kan kose seg med henne.

 

Jeg spurte henne hva får hun ut av det å gi meg dårlig samvittighet, når hun allikevel sier ja til å ha henne.

Hun mente jeg burde slutte å diskutere. Jeg skal bare ta mot hennes dritt, slik har det ALLTID vært.

 

Jeg sa at det kunne bare være og slengte på røret.

 

Argh!!

[ragna]

jeg skjønner at du syns det er noe sjit, men det jeg ikke skjønner er hvorfor du spør henne når du vet hvilke svar du får tilbake? jeg har en policy på det å passe barna mine; de blir kun passet av mennesker som virkelig har lyst å passe dem, og som gjerne tilbyr seg først. hvis det er noe herk å passe dem vil jeg heller ha dem selv.

[Gjest]

Enig m ragna..

[Inga Bling]

Gå til legen å få hjelp med depresjonen din sånn at du får sove.

[Anonym bruker]

Ikke sikkert hun har noen andre, da.......

[ragna]

da finnes det helt sikkert andre avlastnings-tilbud hun kan finne frem til.

[Anonym bruker]

Det er noe som har skjedd for to dager siden, slik at jeg er mer eller mindre i sjokk. Når jeg legger meg klarer jeg ikke å la være å tenke på det. Det er ingen depresjon. Jeg springer ikke akkurat til legen bare fordi jeg går igjennom en vanskelig periode akkurat nå. Det er høyst forbigående akkurat som alt annet. Det hadde vært helt høl i hue å gå å få psykofarmica i min situasjon. Å ha det vanskelig er ikke noe farlig, men akkurat nå er det kjipt. Om en uke er nok situasjonen helt annerledes. Da er nok livet fortsatt vanskelig, men jeg tror nok systemet ikke er i sjokk lengre og søvnen kommer nok tilbake raskere enn de tabelettene hadde begynt å virke.

 

Ja, jeg er helt enig om at jeg er naiv når det gjelder mine foreldre. Jeg håper liksom hver gang at hun skal ønske å passe henne. Hun er veldig glad i barnebarnet, men hun ønsker ikke å gjøre jobben det er å passe på henne.

 

Akkurat nå var jeg ganske desperat og der var ingen andre. Da tyr man til det man har, selv om det ikke er optimalt.

 

Men nå har jeg fått nok av mammas oppførsel. Det verste er at hun ikke skjønner noe som helst selv. Jeg fortalte hva jeg synes om at hun alltid skal gi meg dårlig samvittighet. Jeg spurte henne om hva som kommer ut av det og hva er vitsen, når hun allikevel sier ja.

Alt hun ser er at det er jeg som kjefter på henne og hun ser ikke at hun gjør noe som helst feil.

 

Jeg vurderer å bare kutte all kontakt, la være å feire jul med de.

Da hadde hun nok fått sjokk, for hvordan kan datteren hennes behandle henne så stygt.

Innsikt er vel ikke akkurat noe alle blir utlevert med. Det er så irriterende å alltid få skylden for alt. Jeg lever ikke i den tro at jeg er helt uskyldig, men jeg har virkelig ikke all skyld for alle konflikter mellom oss.

 

Hi.