Inspirert av en anne tråd

[mamma tiL 1stor+2små]

Til dere som har tenkt over dåp eller ei. Skal dere døpe barna deres,hvis ikke hvorfor og hvis ja,hvorfor det.

 

Er bare litt nysjerrige,for mesteparten av de som døpes gjør det kun pga av tradisjon. De som gjør det,vel de må jo få lov til å gjøre det,ser ikke noe galt i det.

 

Selv døpte jeg min datter,da var jeg i kirken og jeg gjorde det vel som en blanding av tradisjon og at jeg ønsket at hun skulle få Guds velsignelse.

 

Med lillegutt velsignet jeg,i frelsesarmeen. Dette fordi jeg ønsket at han skulle bli lagt frem for Gud og velsignet.

 

Jeg tror at når den lille blir født,så er den et Guds barn,enn trenger ikke noe vann i hode for å bli det.Så derfor velger jeg velsignelse for neste mann også.

 

Hva med dere andre?

[Gjest]

Vi skal døpe vår lille, ganske enkelt fordi det er det som føles rett for oss. Vi er begge døpt, og jeg synes det er et fint rituale, og en fin start på livet. Det at jeg tror har selvsagt en god del å si, hadde jeg ikke vært kristen ville jeg nok valgt en annen utvei, selv om vi da hadde brutt en familietradisjon. Det at det er en tradisjon i begge familiene er i og for seg uviktig.

Om barnet vokser opp og føler at det ikke er rett for h*n, står h*n fritt til å melde seg ut når h*n er gammel nok. Men så lenge barnet er lite og ansvaret for h*ns fremtid ligger i våre hender, velger vi å gjøre det vi tror er det beste for h*n.

Jeg tror heller ikke at en trenger noe vann i hodet for å bli et "Guds barn" - men jeg synes som sagt det er et fint rituale, derfor velger vi å gjøre det slik.

[mamma tiL 1stor+2små]

Ja,hadde jeg stått i statskirken enda,så hadde det nok bitt dåp her og,men føler at for meg er det mer riktig med frelsesarmeen og derfor velger jeg å velsigne den lille.

 

Som sagt tidlgere,her må jo hver og en gjøre det som følese rett for dem og av hvilke årsake de ønsker å gjøre det.

 

Jeg er enig med deg at det er bare å medle seg seg ut. Er det ikke riktig for de to små å være i frelsesarmeen,men å være f.eks i statskirken,kan dette gjøres i voksen alder.

[hemmelig :)]

Vi doeper fordi mannen tror, en av oss maatte gi oss og jeg syns det var mest naturlig at det var meg da barnet neppe kan ta skade av á vaere doept. Saa begger er doept og det vil en eventuell 3mann ogsaa bli.

 

Jeg er en av dem som ikke helt skjoenner hvorfor man doeper av tradisjon , da det er en religioes handling. Men alle maa da gjoere som en vil.

[>>>>>>m<<<<<<]

ER i for seg enig med tanken til hemmelig.

Dette har for oss vært et hett tema, da ingen av oss er spesielt religiøse. Men det endte på dåp, fordi det var viktig for min samboer og hans familie ,som en start i livet og tradisjonen den bringer. Det var egentlig ikke så viktig for meg med førstemann, men siden det nå falt seg sånn at det blir dåp på den minste ville vi ikke gjøre forskjell på de to. Det blir en fin måte for alle tre familiene og komme sammen for oss og barna som EN enhet.

Er døpt og konfimert selv, men har et litt anstrengt forhold til konseptet statskirken. Dette er en litt annen sak for samboeren min og familien hans, så vi måtte inngå et kompromiss. Har begynt å venne meg til tanken nå og gleder meg mer og mer. Det er jo en fin tradisjon og ,hva vet jeg, kan vel ikke være noe skadelig å bli velsignet av Gud i kirken :-)

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Jeg skal ikke døpe.

Trives rett og slett ikke med kirkeopplegget, så her blir det feiring av navnedag tenker jeg

[nr 6 på vei]

Synes dem som ikke døper barna sine er dårlige foreldre......................

[>>>>>>m<<<<<<]

Riiiimelig drøyt svar, nummer fem på vei!! Det er vel ikke noe mer personlig enn sitt forhold til Gud og kirke vel?? Huff a meg, for en fordømming!

Skamme deg....:-(

[To tette og ei badehette ;)]

Dårlige foreldre fordi man ikke døper barna sine?

Vi vil at barna selv skal velge hvor de vil bli døpt. Vi er ikke medlem av statskirken. Barnedåp er noe som ikke har opprinnelse fra Bibelen. Visste dere at når man velger å døpe seg så er det fordi man har tatt et standpunkt å leve etter Guds normer og regler? Et lite barn kan ikke stå for dette. Jesus døpte seg da han var over 30 år. (symbolsk dåp vel og merke).

[Gjest]

For mange, som for oss, er tradisjonsaspektet viktig. Vi er begge døpt, og føler ikke at vi har reflektert nok over dette til å kunne aktivt bryte med tradisjonen (og dermed si at det som var riktig for våre foreldre og besteforeldre ikke er riktig for oss).

 

For oss er det et poeng at våre barn tilhører ikke bare oss, men en stor famile som gjerne vil at barna skal døpes, og kanskje en Gud? Jeg synes at å velge å ikke døpe et barn er en stor avgjørelse i en kristen tradisjon som vi tilhører, og vi ønsker ikke å ta den avgjørelsen.

 

Dåpen var en fin markering av at sønnen vår er en ny verdensborger og ikke bare vår lille dokke. Vi kommer definitivt til å døpe nestemann og evt. alle som kommer siden.

[nr 6 på vei]

Ja skal skamme meg jeg........................ Men det er vel sikkert noen som forstår seg på ironi her inne....???????

[tiltiderensom]

Er medlemm av statskirken, og har beholdt deler av barnetroen. Synes det er en koselig tradisjon, som vi begge er vant med. Er döpt og konfirmert selv, og selv om jeg ikke står for alt det kirken sier og gjör har jeg aldri hatt problemer med å väre medl i statskirken. Å tro er individuelt og personlig synes jeg. Hva man tror og hvordan man gjör det er opp til hver enkelt.

 

 

Et annet alternativ jeg synes er fint er navnedagen arrangert av humanetisk forbund. Synes de står for mye bra og seremonien er fin. Eneste som skurrer er at mange bruker dåpskjoler når de har navnfest....??

 

 

[Nummer tre <3]

Jeg skal døpe mine fremtidige barn.. Jeg tror på Gud så det er faktisk ganske viktig for meg, det er helt utenkelig å gjøre noe annet og det har jeg sagt klart fra om til min samboer som ikke er troende.

Hvis noe skulle skje barnet mitt føler jeg meg tryggere hvis barnet er døpt og velsignet.. Da vet jeg at h*n har det bra der h*n er...

Men dette er min mening da.. Kanskje litt for sært for noen. Hva andre måtte velge å gjøre er ikke min sak!

[Slalotte]

Vi skal døpe sønnen vår, men det er vel ikke av noe grunn.. Men vil han skal få muligheten av å velge hvor han vil konfirmeres.. Jeg selv er ikke døpt så jeg måtte konfirmere meg med to av fetterene mine i en menighet mamma og pappa gikk.. Mamma og pappa er litt i mot det med døping av små barn, for de er kristne(ikke sånn relgiøse som går i kirken, men kristne) og mener derfor at de skal få bestemme selv når de blir eldre.. Men de skjønner jo vår side av saken.. For sambo spiller det ingen rolle, men han vil helst døpe lillegutten vår..

[>>>>>>m<<<<<<]

Nr. fem på vei...

Det har vært så mange drøye svar og krangling inne her i det siste, så beklager -ironien lyste ikke akkurat igjennom, nei...

[Kvitrebekk]

Jeg synes dette er vanskelig, men det blir nok dåp. Egentlig ønsker jeg en velsignelse av barnet, men vi hører ikke til noen annen menighet enn statskirken og da synes jeg det blir litt vanskelig.

 

Må si at jeg reagerer KRAFTIG på deler av dåpsritualet. Hva i all verden er det med at man i dåpen blir Guds barn og at man da blir fri for fedrenes synder?!?!? Står overhodet ikke i overenstemmelse med min tro på Gud. Men får vel velge å overhøre dette for å få velsignelsen av barnet mitt.

[Gjest]

Jeg står ikke i statskirken; er verken døpt eller konfirmert, men begge barna mine er døpt og det blir nummer tre også. Hvis jeg kunne velge hadde det ikke blitt noen dåp, men man må gi og ta litt. Vi inngikk et kompromiss i forhold til dåp;barna døpes, det var viktig for pappa'n, og de har mitt etternavn, det var viktig for meg. Så får ungene selv ta valget i forhold til konfirmasjon når de blir så gamle.

[Brummeline3barnsmor]

Begge mine er døpt i kirken og d blir nr 3 og.....jeg syns det er en fin ting....å vi er også døpt i kirken. Men tror nok d er mest tradisjon.

[Hvitkløver2020]

Vår nr 1 er døpt i samme kirke som vi giftet oss,jeg ble også konfirmert der. Nr 2 blir døpt der til sommeren tenker jeg. Vi er ikke troende på den måten at vi går i kirken hver søndag og ber hver kveld, men vi har en tro om at når vi måtte trenge det er det bare å be...vi har nok ingen lavere rang enn noen andre! Dåpen er en fin sermoni hvor barnet blir velsignet og det vil vi gjerne at våre barn skal bli=)

Som andre sier her inne; De kan selv velge om de vil konfirmeres eller ikke når den tid kommer=)

[Supertea]

smurf81: Det er akkurat som om jeg skulle sagt det selv! Jeg er ateist, og står ikke i kirken. Faren gjør imidlertid det, og han synes det er riktig at vi døper barnet. Personlig synes jeg ritualene i kirken er veldig fine, så det gjør ikke noe for meg at vi følger tradisjonen. Jeg har uansett ikke rett til å bestemme hva barnet vårt skal tro på; det må han velge selv når han er gammel nok.

[fullrulleihuset]

Vi døper ikke våres barn. De kan få velge selv når de kommer i konfirmasjonsalder. Vil de konfirmeres i kirka, får vi ha kirkelig dåp først. Så har de fått velge selv. Synes det blir mest rettferdig for dem.

Det blir helt feil for meg og min samboer å stå i kirken å love å oppdra barnet vårt i kristen tro, når dette ikke er tilfelle. Vi er begge ikke-troende, men har veldig respekt for kirken og dens tradisjoner.

 

Er selv ikke døpt og ville heller ikke konfirmere meg.

 

[Enda en på vei]

Jeg er helt enig med tråden over her... (litajente+guttimagen 19.02.08)...

Jeg har meldt meg ut av kirken og det å stå fremfor presten å sverge på at jeg skal oppdra ungen i god kristen tro er helt feil for meg. Jeg er ikke religiøs og har ingen tilknytning til kirken.

Hvis min unge føler for å konfirmere seg når han blir stor er dette helt fint, det gjør meg ingen ting... Men ungen får selv velge når han kommer så langt....

[snene]

Skal ha navnefest (humanetisk forbund), står ikke i statskirken, det skal heller ikke baby gjøre, men vil likevel ha det "familieselskapet" som følger med en dåp.

Mulig noen slektninger på hans side tar seg nær av det - fordi det er jo vanlig å døpe barn, tradisjon etc., men so be it, det er vårt valg.

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Vi kommer ikke til å døpe våre barn. Min mann og jeg er begge utmeldt av statskirka, og tror ikke på Gud. Da blir det hyklersk for oss å stå i kirka og love noe ovenfor noe vi ikke tror på. Vi kommer heller til å ha en navnefest. Tenker at barna selv må finne sin vei, og kommer til å syns det er helt ok hvis de senere bestemmer seg for å melde seg inn i en eller annen religion, og dermed døpe seg. Kjenner flere som gikk til dåp i forbindelse med konfirmasjon, og de har bare godt å si om den løsningen.