Begynner å få litt panikk nå!

[Anonym bruker]

Omlag 40 dager igjen til terminen og jeg begynner å få småpanikk........

Fortsatt gjenstår mye å ordne, men jeg gruer til fødselen også (selv om jeg har født rimelig greit før) og til den dagen da vi må avsted til sykehuset.

[XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII]

Jeg tror vi alle får litt sånn "panikk" når tiden nærmer seg.. Er alt klart? Har jeg alt utstyr? Klarer jeg et barn til? etc.

 

Men det går nok helt fint!!!

[Afrodite´71]

Jeg har kun 22 dager igjen, og kjente at panikken tok meg for første gang på kinoen i går kveld. Har jo født før, og vet at det går greit. Har hele sv. skapet gledet meg til fødselen, gledet meg til å få ungen ut og kroppen min tilbake.

Men nå kommer de sviende maseriene tettere, og det hele er med ett så virkelig. Midt i filmen kjente jeg at "faen, dette blir vondt!"

Men, men. Det varte heldigvis ikke så lenge, og fødselen er jo over på noen timer. Jeg merker at jeg gruer meg mest til å dra fra datteren min, selv om hun er stor jente på 9 år..

Vi får ta det som det kommer, ikke noe annet å gjøre.

[Gjest Lenchen med jente i magen]

Jeg har gledet meg til fødselen helt til nå. 63 dager igjen. Nå har jeg plutselig fått helt panikk når jeg tenker på fødselen. Jeg gruer meg så vanvittig! Jeg hadde en normal fødsel sist, raskt og intenst kan man vel si... Men jeg syntes at smertene var så uutholdelige at jeg blir helt skjelven bare jeg tenker på det.

Når jeg har kynnere nå, så har de blitt mere ubehagelige og jeg kjenner litt igjen følelsen av rier gjennom kynnerne (hjertebank, blir utrolig kvalm og alt snører seg).

Uff, som jeg gruer meg

[Gjest Lenchen med jente i magen]

Afrodite, jeg har også en datter på 9, snart 10 år, og jeg gruer meg også skikkelig til å dra fra henne. Jeg tror faktisk at dersom alt går greit med meg og barnet, så drar jeg hjem igjen etter et døgn.

[Anonym bruker]

Har masse tanker rundt det som närmer seg jeg også, for alt er ikke klart ! Utstyr mangler, gruer til födsel osv. Dessuten sliter gubben og jeg med forholdet om dagen. Elendig kommunikasjon, hakker på hverandre og det er rett og slett mye dårlig stemning. Föles som om vi har ramlet nedi ett hull, som vi ikke kommer opp av...dette påvirker dattera vår selvfölgelig, som trasser og tester oss. Som igjen får oss til å bli enda mer frustrerte og fortvila. Og sinte på hverandre. Sånn går sirkelen igjen og igjen...

 

Vil helst at alt skal väre bra, särlig nå når det närmer seg lillegutt sin ankomst...men klarer ikke late som at ting er bra når det ikke er det.

 

 

Er så leeeeiiiiii!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Afrodite´71]

Enig med Lenchen. Vil hjem etter toppen et par døgn. Vet jo at hun har det bra med pappaen og ev. mamma el. svigermor. Men hun har liksom vært min 1. pri i så mange år nå, og vært med på alt. Vil ha henne med på mest mulig av lillebror ankomst også. Så hjem fort! Jordmor har også lovet meg permisjon juleaften om nødvendig. Får jeg veer da, nekter jeg å dra noen steder før jenta mi har åpnet julegavene og middagen er inntatt. Jul skal hun ha! He, he. Får bare knipe igjen.