Heisann dere=) Kan noen hjelpe meg...???

[Anonym bruker]

Vet liksom ikke helt hvor jeg skal poste dette innlegget men prøver her hos dere=)

Jeg har veldig lyatå gifte meg, gå opp kirkegulvet ved siden av min far, med hvit brudekjole og se min tilkommende vente på meg=)

Han sier jeg er for tradisjonell, han vil gjerne gifte seg i utlandet... bare vi på ferie, alene... Men dette med familie betyr sååå mye for meg, vil gjerne ha min aller beste venn der som forlover, og min nærmeste familie, sammen med min sønn og evt flere barn...

Jeg er 26 år og føler jeg er klar, min kjære er 35 og tar så enkelt på allting, ja vi skal jo gifte oss... men NÅR???

Det trenger ikke skje i morgen eller neste sommer, men uff... helst skulle det vært snart=) Men nå håper vi på et svangerskap snart og vil gjerne ha gått ned igjen i vekt før jeg skal i min hvite kjole.. Kunne tenkt meg ringpå fingeren, forlovet... satt en dato.. innen 2 år... Åh så frustrerende=)

Noen som har vert i lignende situasjon?

Han er av den oppfatning at vi kan begge fri, det trenger ikke være mannen som gjør det, og det er jeg til dels enig i men....*sukk*

[Anonym bruker]

Dette høres ut som noe jeg kunne ha skrevet Kunne vært min mann.

 

Min mann vil også aller helst reise vekk og gjøre det bare oss to sammen. Jeg vil ha det tradisjonelle. Han har valgt å "etterkomme" mine ønsker, uten å surmule. Fordi han elsker meg sier han, det spiller ingen rolle for ham hvordan han blir gift, bare det er med meg. Selv om jeg vet at han ofrer en god del for å oppfylle min drøm.

 

Det der med frieriet måtte jeg gi opp. Jeg fikk ikke det vakre romantiske frieriet som jeg hadde håpet på. Det kom bare sånn plutselig en kveld etter at vi hadde lagt. Jeg tok opp tråden med bryllup, snakket masse om det, og plutselig kom spm.

 

Så det beste jeg kan si, er vel egentlig å få tatt en skikkelig prat med samboeren din, jeg brukte 2 år jeg på å få han til å "fri". Også brukte jeg et år før det på å få ringen på fingen Men å snakke sammen, si hva dere ønsker og møtes på midten. Det gjør vel egentlig vi litt også da, for det blir ikke det store bryllupet som jeg hadde lyst på, men jeg får det i kirken, med familien.

 

Masse lykke til Håper han bestemmer seg fort da. Men ikke se for deg det store Hollywood frieriet, det er det veldig få mannfolk som gjør tror jeg

 

 

[Anonym bruker]

Da venter du til skuddårsdagen 29.feb.2008!Da har jenter lov til å fri,så da benytter du sjangsen!

Det gjorde jeg i 2000, og er nå lykkelig gift på sjette året!

[Anonym bruker]

Har vi "lov" å fri skuddårsdagen?

Hvorfor det egentlig... hehe=)

 

Ja jeg har vel møtt han på midten så bra som det kan gjøres, han vil vente til vi slipper stresset med å prøve å få barn, da vi er akkurat ferdig med ivf forsøk... venter på svar.

Og det er greit, den skjønner jeg, så kunne vi ta andre ting etter det=)

 

Og jeg har sagt meg enig i at vi trenger ikke et bryllup til 100 000 kr, bare jeg får ha min far der og mine beste og nærmeste venner der. Familie ersef veldig viktig=)

Og vi er enige om å ikke ha noe hotell leid oppholdssted etterpå med tre retters middag og flott vin=)

Her blir det enkelt... middag og "fest" samling og feiring av våres dag, sammen med dem som betyr mest for oss=)

Det med ring blir nok verre men skal få til det også.. han takler ikke ringer=) Hehe...

 

Men vet jeg skal få gifte meg men *sukk* når?? hehe..... Tusen takk for svar dere=)

[Anonym bruker]

Hallo... (trådstarter her)

Vi har funnet ut at ringene kommer på neste mnd=) Slutten på januar/beg på februar... mest sannsynlig.. Og da skal datoen settes for bryllup også!!!

Åh,endelig... hehe=) Det blir nok et par år frem i tid før vandringen /v pappas side starter men det går fint=)