Gå til innhold

Er dere slitne?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Da mener jeg det å hele tiden være parat hvis babyen vil noe. Synes ikke jeg får tid til noe som helst annet.

 

Vet det er mye jobb med en baby, men noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne få sove en hel natt uten å måtte stå opp.

 

Det er virkelig en overgang det å få barn...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja jeg er sliten, og det er lov å være det uten å ha samvittighet for det:)

Å ha barn er til tider tungt og ofte får man gjort lite eller ingenting av det man helst skulle ha fått gjort, men det er verdt alt vel;)

Skrevet

JA....er fryktelig sliten for tiden - med to barn som sover lite, hvorav gutten på 3 har vært hjemme fra bhg hele uken med falsk krupp og streptokokker i halsen - huset flyter og jeg ser knapt øynene mine igjen...

Skrevet

Jepp! Er så sliten at jeg daglig opplever en ekkel trötthets fölelse som er vanskelig å beskrive...kjenner trötthet i hele kroppen og til tider er jeg så tappet for energi at jeg ikke orker å prate engang..

 

Småen er strax 4 mnd og jeg har måttet stå opp minst 3 ganger per natt, til tider har vi värt oppe i 6 ganger...Sover veldig lite på dagtid også...Håper at det vil bli bedre nå når vi så smått har begynt med litt tynn gröt..Hvis jeg får en god natts sövn så klarer jeg dagen bedre..

 

Men jeg föler meg utrolig lykkelig over å ha fått et lite under :) men jeg tror at jeg som så mange andre trodde at babyer bare sover og spiser...hehe...

 

 

Skrevet

Jaa! De siste ukene har vært et mareritt. Spesiellt fra 07 til 12 om dagene så har det føltes som at jeg har gått i søvne. Greier liksom ikke å våkne helt. Det er så slitsomt!! Har begynt å lure på om noe feiler meg siden jeg er så slapp og sliten. Men det er nok vanlig. Men jeg har hatt opptil 2 dupper hver dag sammen med snuppa. Har lagt meg sammen med henne når hun har sovet. Men det er skikkelig ille da, når jeg nesten blir sur på henne fordi hun kanskje bare sover en halvtime eller noe slikt. Huff! Da er det trasig altså, når man blir sur på ungene fordi de ikke sover lenge nok.:( Men har tatt meg selv i nakkeskinnet da, det er jo ikke jentas feil!!

Men vil liksom bare sove lenge eeeen dag!! Og ja, rekker så lite her hjemme, for jeg orker ikke.

 

Jeg sier bare jeg er imponert over de som velger å få 2 tette. Imponerende det altså! :) Men jeg hadde nok ikke makta d.

 

Skrevet

Er fryktelig sliten. Har en gutt på 7 mnd som i natt feks våknet 9 ganger fra 20 til 02 og etter det var han veldig urolig mens han lå i vår seng. Han har holdt på sånn i ca 3 mnd...

Kanskje litt naivt av meg, men jeg hadde aldri trodd at det var så slitsomt med baby. Han har i tillegg Kiss, så det gjør ikke saken så mye lettere.

All honør til de som har tvillinger eller 2 tette. Kommer til å gå mange år til vi skal ha nestemann...

Skrevet

Om jeg er sliten? hmm jaaa. Men hjelper det å syte litt? JAAA hehe.

 

Er alene med tvillinger og har vært det hele tiden. Av og til så får jeg ikke begynt dagen før klokka 12, hvis unga har våknet mye i løpet av natta. Mater og skifter på de kl 8, men orker ikke ordne meg selv. Bare hvis vi går på trening, da ordner jeg meg når de sover etter treninga. Da har jeg kanskje 2 timer for meg selv, der jeg kan dusje, lage ordentlig mat, og kanskje sove litt. Den tida er gull verdt. Men herregud hvor fornøyd jeg er forde! Har verdens snilleste tvillinger. De er som regel snill, og veldig glad, bare når de er trøtt er de grinete. Wouldn't change it for a thing. Men om noen dager kommer mamma, og hjelper meg, og DA skal jeg sove hehehehe.

Skrevet

ja sinnsykt!!

ikke det at overgangen var så stor (har alltid hatt ansvar for hest hund og katt. opp tidlig og sent i seng)men jeg er gravid i 5 mnd og snuppa er 8 mnd. man glemmer litt at det er slitsomt å gå m barn i magen og fortsetter som før. det straffer seg.blir utslitt...

 

elsker å være mamma men klart jeg har lyst til å stikke på hotell og SOVE en hel morgen en gang i blandt hehe men blir vel ikke til det på en stund. skal sies at samboer tar jenta en dag i helgen og jeg da kunne sovet så lenge jeg vil men våkner alltid 09.00 så kan vel takke meg selv. men disse årene vil jeg nok savne uansett så prøver å kose meg mest mulig.

 

men sliten, ja definitivt

Skrevet

Å, jeg kjenner meg så godt igjen!!! Ingenting kan planlegges, det er ingenting som heter rutiner lenger, alt går etter den nye verdensborgerens pipe! Jeg ble mamma, for første gang i september, og jeg sliter skikkelig om dagen. Har ikke noe overskudd, går på nåler når gutten min sover, og gruer meg til han skal våkne... Det får meg til å føle meg som en elendig mor!!! Hvordan klarer andre å holde ut, lurer jeg på mange ganger. Hvem klarer å si med hånden på hjertet at de bare koser seg med babyen hjemme det første året? Jeg er usikker, redd, trøtt, har utviklet angst, og har telefonen min konstant på "stille", noe som er veldig uvant meg. Jeg har alltid vært full av energi, positiv, midtpunkt og banebryter...

Håper det blir bedre med tiden... Jeg har en fantastisk mann, men han jobber døgnet rundt, for å holde businessen vår oppe. Vi har et eget AS og det er ikke rom for fritid... De nærmeste vennene mine bor i Oslo, mens jeg selv bor i Sandefjord... Det er tøft, tøft, tøft....

Skrevet

det er så got å høre at det ikke er bare meg, er så fryktelig trøtt, minien holder på m noen tenner tror jeg.... mye basj og skriking på natten, så har jeg to til, men det hjelper ikke så mye når det er så mørkt ute oxo...

Skrevet

Jaaaaaaaaaaaaaaaa! Kjenner meg igjen i alle innleggene. Noe av det som har overrasket meg, er at folk ikke snakker så mye om akkurat dette etter at de har fått barn. Så jeg var faktisk ganske uforberedt, selv om det høres naivt ut. En periode hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg var sliten, trodde bare det var noe med meg.

Men så begynte jeg etterhvert å nevne det til andre mødre, og de nikket samtykkende: "Ja, den første tiden er kjempeslitsom. Tøff. Men man glemmer det liksom etterhvert". Aha, så det er derfor ingen forteller.

Skrevet

Uff, det der kjenner jeg igjen. Jeg også gruet meg til hun skulle våkne, for da startet alt igjen. Jeg følte meg så mislykka og overveldet, og alene. Gubben min også jobba hele tiden, spesielt den første tiden, og når man sitter mye alene med dette enorme ansvaret så blir det mange triste tanker. Men det er veldig vanlig den første tiden, den gode nyheten er at det går over! Her gikk det seg til etter 3-4 mnd, kolikken ble borte, jeg fikk bedre tid etter at vi begynte med mme (hun tok aldri puppen så jeg måtte pumpe) og hun ble mer blid og fikk plutselig noen litt forutsigbare rutiner som jeg kunne forholde meg til. Vi kom oss mer opp og ut, traff mennesker (som jeg møtte på bim i sin tid og viste seg å være gull verdt i permisjonen).

 

Nå er hun 10 mnd og jeg er fortsatt sliten. Gubben jobber fortsatt mye og jeg må fortsatt opp mange ganger i løpet av natten. Jeg har enda ikke hatt noe særlig meg-tid. Likevel er det uten tvil det beste jeg noen gang har vært med på. Nå vet jeg nemlig at jeg er en god mor, og det skjønte jeg ikke da. Gi det litt tid, jeg lover at det blir bedre :-)

Skrevet

Ja, de første måndene var jeg dødssliten , selv om hun ikke våknet noe særlig om nettene. Det er en utrolig omstilling å få barn , er jo slitsomt å være der 24 timer i dlgnet når man ikke er vant til det. Er ikke så ne særlig sliten nå, da tulla sover hele natten . Hun er 11 månder og jeg er mere vant med å være mamma . Stå på =)

Skrevet

Ofte sliten, ja. I begynnelsen var det ille. Går en del bedre nå, babyen er 4 måneder og sover lengre i strekk.

Skrevet

jaaa!! kjenner meg så og si igjen i alle innleggene.,, grett nok ******* såver om natta (som oftest) men er hardt og ha et ansvar hele tiden.. blir lite "meg" tid.. sambo jobber fra 7-15 hver dag. uten om helgene.. men jeg må alltid være den som står opp tidlig me ****** (sambo"hører" henne ikke) og gidder ikke å stå opp. han mener jeg kans tå opp siden jeg bare er hjemme om dagene.. jeg rydder hus, vasker klær, tar oppvasken, går med ***** til behandling( hun har kiss), lager som oftest middag. er døds sliten!!! hun er foresten 5 mnd! det tok meg ca 10 min å skrive dette pga sambo må se noe på tv og jeg må ha "smokk" vakt!. kjenner det koker inni meg snart.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...