Jeg håper sorgen vil blekne etterhvert..

[Tøysetipp]

Jeg vet nesten ikke åssen jeg skal klare denne julen uten moren min..

På tross av at man har gode venner og sine kjære rundt seg..

 

Jeg klarer ikke å akseptere at hun er borte.. Mammaen min..

 

Det er så tungt når julen nærmer seg.. Og er her..

 

[Gjest]

Savnet vil nok alltid være der..men etterhvert blir det nok lettere og leve med det.

 

Merker det nok litt ekstra i tider som feks JUla og andre høytider og spesielle situasjoner og anledninger.

 

Selv tenker jeg mye på min elskede farmor som jeg så for siste gang 3 juledag i fjor, hun døde 5januar. Blir litt rart med jula i år siden vi feira jul sammen i fjor....hun var merkelig sprek i jula...akkurat som hun henta ut de siste reservene..

 

Føler virkelig med deg, men husk at de nok ønsker oss en god Jul der de er..jeg har på følelsen at vi nok får treffe dem igjen på et eller annet vis :-) Jeg har "visitert" den andre siden så vidt det var selv for 11år siden..så jeg frykter ikke døden..

 

klem

[Gjest]

Nei, den vil aldri blekne.

 

Men du vil med tiden lære akseptere det som en ufrivillig del av livet ditt. Vil allikevel alltid være like vondt.

[♥Love is in the aiR♥]

Vet ikke hvordan du har det, men nesten.

Mistet min kjære bestemor i 05, og det var også rett før jul.

Var merkelig og trist den første julen, men det blir bedre for hvert år.

Og jeg vet at hun vil at vi skal kose oss, selvom hun ikke er her og kan feire julen med oss!

 

Savnet vil alltid være der, men det blir bedre=)

Sender deg en god jul klem

[Gjest]

Tror man må ta sorg og tap som en del av livets gang rett og slett for å ikke bli "konsumert" av smerten.

Jeg tror ikke det er fælt å være død, klarer man å tenke mer i de baner så blir sorgen lettere å leve med og mindre vond.

 

Jeg snakker enda med farmor, forteller henne ting, enten ved grava, eller når jeg ser på bildet av henne. Alt fra store til små hverdagslige ting...det gjør godt....og kansje hører hun meg også? Jeg liker å tenke det i hvertfall. Jeg var tidligere ikke troende, men nå tror jeg på et liv etter døden, er ikke direkte kristen, men tror det er noe der etterpå også. Jeg ber forresten...ikke tid "Faderen" men til hva det nå er der ute....

 

 

[Kirsebæra]

Vet hvordan du har det.

mistet mamma for tre år siden. en mnd før jul. 25 november....

sorgen vil nok alltid være der, men etterhvert vil du klare å leve med den. stor forskjell på det og at sorgen vil forsvinne, for det vil den aldri. men etterhvert, som jeg sa, vil du klare å leve med den.

 

det blir bedre etterhvert. tro meg. jeg trodde ikke på noen da de sa det til meg, men jeg gjør det nå. mamma er med meg uansett, men det tok en stund før jeg innså at mamma er faktisk borte for alltid.....

 

ett dikt som hjalp meg mye etter at mamma døde:

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt

til trekantenes spisser er avslitt og det bare

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte

vi mottar fra omgivelsene våre.

 

Men når gleden over det du har hatt,

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet

at du aldri villet unnvært det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

 

 

[snupp & mamma]

sorgen vil aldri blekne, dessverre. men du lærer deg å leve med den. jeg mistet mamma for snart 6 mnd siden. gruer meg enormt til jul. kjenner ingen lyst til å feire, pynte, ja alt dette julekoset. julepresangene fikk jeg unnagjort i en fei. litt trist, siden dette er snuppa si første jul, men vanskelig når jeg vet hvor inderlig gla mamma var i jula og at hun ikke får feiret. men presten som jeg prater med sier jeg må gjøre det beste ut av det , og være en god mor for snuppa. ellers har jeg pyntet fint til jul på grava til mamma med krans, nisser osv.. det hjelper litt også.. at hun og på en måte får "være med på julen".

 

jeg klarer heller ikke forstå at mamma er borte, det e så abstrakt og vanskelig. men det kommer vell en dag... håper du får en fin jul, tiltross for savnet ditt. du får tenke på at moren din trolig ønsker at du får en fin jul, og feire for henne! klem

[Lisa & lille Noah<3]

Den første julen uten mammaen sin er tung, veldig tung..

I fjor var min første uten min kjære mamma, og min første som mamma selv.

Håper du klarer å kose deg i julen, mammaen din ville sikkert at dere skulle ha det godt og kose dere.

 

Jeg føler at det går lettere i år, ikke fordi jeg savner moren min noe midre, men jeg har fått ting litt på avstand.

Det er selvfølgelig ubeskrivelig trist når jeg tenker på mammaen min som ikke er her mer og som alltid gjorde det så koselig i julen, at jeg aldri skal få se henne mer eller ferie jul med henne mer er for vondt til å tenke på...

 

Sorgen vil blekne, det er min erfaring, men det vil alltid gjøre like vondt når man begynner å tenke for mye..

 

Ønsker deg masse lykke til Tøysetipp, unner virkelig ingen det her..

[Meg + 2 prinsesser]

Uff lille venn:/ Det er så ufattelig trist, men du klarer det! Vær trist, vær glad, smil, gråt, ta julen som den kommer:) Snakk om mammaen din, og ikke tenk på hva andre måtte tenke eller mene, det er DIN jul! Du skal ha det fint du også

 

Mange klemmer fra tjukkebollafeita (