Bo hos svigermor etter fødsel???? Trenger svar!!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg og min kjære samboer skal bo hos svigermor etter fødselen. Huff er så redd for hvordan det kommer til å bli. Hun er jo verdens beste svigermor, men tenker på alle hormonene og hvor sliten jeg kommer til å være. Kommer sikkert ikke til å tåle noen som helst innblanding. Hun har også katt, så er livredd for at den skal komme seg inn til barnet og legge seg i ansiktet til h*n. Min mamma ble skuffet da hun fikk vite at vi skulle bo der fordi hun vil ha sin datter hos seg. Men det har alltid vært så mye skriking og uro hjemme hos oss, og hos svigermor er det fredelig. Men min mor sier at det kan bli tøft å bo med noen som en ikke kjenner så godt osv. Hjelp, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette er mitt første barn. Jeg vil jo både mitt barn og mitt eget beste. Noen som har vært borti noe lignende??

[Anonym bruker]

Kan bare svare for meg å jeg ville bodd hos min egen mor. Men det beste må vel være å bo hos seg selv om det er mulig....

[Anonym bruker]

Jeg skal føde et annet sted enn der jeg bor siden jeg har familie og venner der borte. Er så redd for hvordan det kommer til å bli. Hvorfor ville du bodd hos din mor? Når min mor blir sint så begynner hun å skrike osv. Hun er veldig kranglete av seg. Huff, er så vanskelig. Redd det kommer til å bli veldig tøft. Dumt å skuffe henne slik også. Samboeren min vil jo selfølgelig være hos sin egen mor. Han synes alltid det er så mye støy hos oss. Men kjente jeg ble skikkelig lei meg da jeg fortalte min mor at vi skulle være der heller. Tror hun ble veldig skuffet. Men hos mor er det iskaldt(like kaldt som det er ute og da overdriver jeg ikke) på rommet vi skulle fått i såfall.

[Idun<3tosmå<3]

Her kan vel ingen finne svaret for deg.

Personlig kunne jeg aldri tenkt meg å bo hos svigers...

Vi bor langt unna famile, men velger å føde her uansett.

Kommer også å nekte fam å komme på besøk første uka..

Hørest kasnkje nazi ut, men er de her, bor de her... ingen fred å få da..

Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet jeg vil ha ro etter fødselen.

Jeg vil også ha tid på å komme meg fysisk, og tid på å bli kjent med den lille!

 

Men etter dette er familie hjertelig velkommne!!

 

[Anonym bruker]

Nei er vel ikke så mange som har vært oppi samme situasjon, men alltid greit å høre andres meninger likevel:)

Jeg vet bare at jeg er en person som trenger å være mye i fred, og kan ikke fordra at andre skal blande seg inn i ting uten at jeg trenger hjelp.

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor iall verden kan dere ikke bo for dere selv? Ville vært drepen for meg iallfall å bo enten hos mor eller svigermor. Kunne virkelig satt forholdet til samboer på prøve iallfall... Nei, takke seg til å bo alene...

[gladmage]

Jeg vil anbefale deg å bo hjemme hos deg selv. Uannsett om det er langt fra både familie og venner. Trenger masse tid for seg selv sammen med den nye verdensborgeren uten å måtte ta hensyn til familie eller venner. Jeg sa klart ifra om att de gjerne kunne kommme innom og titte men jeg ville ikke ha noen boende de første mnd. Det er jeg veldig gla for,var nok nytt og venne seg til likevel.

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Sytntes virkelig dere burde prøve å bo for dere selv etter fødsel!

 

[Anonym bruker]

hei.

Har dere ikke egen leilighet? Jeg ser ikke for meg noe annet enn at vi kommer til å reise hjem til vårt eget. Tror det gir meg iallefall mye mer ro. Men jeg må si jeg kjenner igjen problematikken mor-svigermor. Min mor bli også skuffet eller snurt hvis jeg forteller henne noe jeg har opplevd sammen med min svigermor, vi var f eks på tur sammen til sverige, å d vet jeg mamma ble missunnleig på. men jeg har bare prøvd å overse hennes misunnelse, for mødre er jo sånn. Da må bare din mor godta valget deres, og respektere det. Men jeg skjønner også din mor oppi alt dette. sørg ihvertfall for at hun blir en deltakende mormor.

[Anonym bruker]

Dere burde virkelig prøve å bo alene etter fødsel!!

Jeg har ingen barn fra før, men nå er jeg høygravid og merker att jeg trenger fred og ro...

(og jeg vil bli kjent med mitt barn, og meg og min mann må bli kjent med sitvasjonen før noen andre "blander" seg inn)

Jeg skal ha besøk i romjula og bare det er noe jeg gruer meg til nå.

 

Men måtte jeg velge hadde jeg helt klart valgt mamma:)

[Nætte;mortil2]

Vi bor langt fra øvrig familie, men valgte å være hjemme hos oss selv etter fødsel likevel! Og det er jeg glad for.. Man skal bli kjent med den lille, og gjenvinne kropp og sjel etter fødselen, noe som tar litt tid. Og så er det utrolig viktig å finne sine egen måter og metoder!

Har selv en svigermor som har prøvd seg på både det ene og det andre i forhold til lillegutt, men jeg har alltid stått veldig sterkt på at dette vet vi best og kan best. Når jeg trenger hjelp så spør jeg!!

 

Det gikk tre uker fra han ble født til vi fikk besøk, det var ok for meg, for det var mine, og jeg kjente jeg kunne slappe av selv om de var der.

 

Kan jo overhodet ikke si hva dere skal gjøre, annet enn at jeg ville helt garantert bodd for meg selv! Å skulle bakse med svigermor pluss en mormor som føler seg snytt hadde jeg ikke hatt lyst å bruke kreftene mine på i starten!

 

Men lykke til uansett!!

[Anonym bruker]

Hei hei:)

 

Dette har jeg vært igjennom før så vet hva jeg snakker om.Gutten min er nå 2 år men når jeg gikk gravid med han,kjøpte vi oss leilighet en den var ikek ferdig før 3 uker etter at babyen var født.VI bestemte oss da for å bo hos svigerforeldrene mine for der var det mer stille og mye mer plass.VI bodde der først en uke,under den uken ble jeg så deprimert og fra meg at vi måtte flytte hjem til moren min.Vi bodde der en uke men så skulle de male og pusse opp så måtte bo den siste uken hos svigers.

 

Jeg vet ikke hvordan forhold du har tid din svigermor mmne jeg hadde et fint forhold til henne før barnet kom..etter vi bodde der er alt forandret...jeg klarer henne ikke og vi har ikke et bra forhold. Jeg må jo bli med dit når vi skal det åsånn men det er like før jeg klikker hver gang vi er der.Nå skal det sies at hun er en smule spesiell men allikevel.Jeg føler at pga vi bodde der så har det ødelagt det fine forholdet vi har hatt,og tro meg du vil gjerne komme overens med svigermor.

 

Bo hos din egen mor,det er det eneste jeg vil råde deg til.Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg angrer på det valget vi tok.

Nå vet jeg heller ikke hvorfor dere skal bo hjemme hos en av dem etter fødselen,om dere er unge el av økonomiske grunner,men prøv for all del og finne dere noe eget så kjappt som mulig.skulle ønske jeg fikk en annen start med sønnen min,enn å være deprimert og fra meg.Nå er jeg gravid igjen og bare gleder meg til vi skal dra hjem alene til vårt eget å bli kjent med det nye nurket:)

 

Lykke til.

[Katla79]

Hei hei=)

Både dette og mitt forrige svangerskap bodde/bor vi langt unna all familie. På grunn av at man søster giftet seg bare en uke før terminen min, var det sannsynlig at jeg kunne komme til å føde hjemme. Dette hadde jeg ikke lyst til. Selv det er rolig og fredelig hjemme hos mamma dem. Og de gjør alt for at man skal ha det bra, hadde jeg ikke lyst til å komme hjem til de etter fødselen. Heldigvis rakk vi hjem til oss selv, og fødte der. Syns det var helt herlig å komme hjem til seg selv og bare være oss tre.

Under dette svangerskapet har det vært litt fram og tilbake hvor jeg skal føde, pga at vi antakelig flytter til USA 1-2 måneder før fødsel. Denne gangen har det og vært snakk om å føde "hjemme" hos mamma de, men har ikke lyst vil at det skal være bare meg, mannen min og gutten vår. Det største problemet kommer til å bli hvem skal passe gutten vår når jeg skal føde. Men det ordner seg vel, i verste fall får pappan ha han og jeg føde alene.

Jeg ville anbefale deg å komme hjem til deg selv etter fødselen, men hvis ikke det er noe alternativ hadde jeg nok valgt svigermor i ditt tilfelle. Hun hørtes god ut=) Det er ikke alltid mødrene er de beste. Men dette er et valg du må ta selv.

Klem å lykke til

[elsker☆deg☆gutten☆min]

ett tips, kom deg hjem så fort som mulig.... ellers vil dine hormoner å hennes behjelpelighet ta overhånd og ødelegge det flotte forholdet dere har fra før av...

tror no jeg da...

[Anonym bruker]

høres ut som at dere vil ha det bedre hos svigers enn hos din egen mor..

sist gang jeg fødte bodde jeg hjemme hos foreldrene mine..gikk kjempebra det...

denne gangen blir vi å pendle litt mellom foreldrene våre..ja,vi har eget hus..men det er på andre siden av landet,borte fra alt av familie og venner..kunne aldri falt meg inn å føde ungen uten å ha de som jeg er glade i rundt meg.. (ikke inne på sykehuset men..hehe)

Så vi blir å bo de første 2-3 månedene hjemme hos foreldrene våre..pendler litt fram og tilbake..skal jo være litt borte på ferie og oppe i det hele,men basen blir nok hos foreldrene våre...

jeg har ikke noe problem med det i det hele tatt da jeg kjenner svigerforeldrene mine veldig godt,og har vært i samme situasjon hos mine foreldre tidligere... Det skal et helt samfunn til for å oppdra et barn..er det ikke det de sier???hehe..

[Anonym bruker]

Du må ikke la andres skuffelser styre deg. Gjør det som vil være det beste for deg og barnet ditt. Slik det høres ut, så er svigermors hjem det beste alternativet. Før du flytter inn så kan du snakke litt med henne og finne en ordning på hvordan dere (både du, babyen og pappan og samtidig svigerforeldrene dine) kan få trekke seg tilbake litt å få litt fred dersom det skulle være nødvendig.

 

Ble litt nysgjerrig - er det slik at dere bor for dere selv nå og velger å flytte hjem til en av besteforeldrene til barnet når det kommer? Eller har dere ikke noe sted å bo nå heller? Hvis dere har sted å bo nå - hvorfor ønsker du i så fall å flytte i det hele tatt?

 

Jeg bodde på loftet til svigers i 2 år og det gikk kjempefint. Vi valgte å gjøre det slik istede for å betale leie i en leilighet til vi hadde kjøpt oss hus. Som en midlertidlig løsning gikk det veldig greit - men - noen kameler må man svelge, mens andre ting er det viktig og nødvendig at man tar opp før det blir et problem.

 

Det er nå mine råd og erfaringer:)

[grand danois]

hei:)

 

vi bodde hos min mor de 5 første ukene etter at jeg fødte min datter. d er noe jeg angrer på den dag i dag. men pga. leilih. vi budde i,hadde vi ikke noe valg.

 

jeg badet ikke mitt eget barn før hun var 5 uker. når jeg fikk sove litt lenger hadde min mor allerede badet henne. min søster var den første som badet med henne. osv. jeg fikk ikke gjøre noe sell,bortsett fra amme henne. jeg fikk ikke kose å sånne ting,fordi alle andre ville. jeg har 3 søsken:) som alle bodde hjemme. å d romme som vi låg på,var iskalt:/

 

så denne gangen bare gler jeg meg til vi skal hjem til oss sell:) jeg skal kose meg så frykteli:D

så jeg ambefaler deg til å dra hjem til dere sell.

[Anonym bruker]

Det er jeg som har skrevet innlegget:) Vi har egen leilighet, men det er veldig langt borte fra der jeg skal føde(andre siden av landet). Samboeren min vil at jeg skal få være rundt folk jeg kjenner etter fødselen også, siden jeg ikke kjenner noe særlig med folk der vi har leilighet. Og jeg vil jo ha familie og venner rundt meg og dele gleden med. Var godt å høre andres meninger. Det er så vanskelig siden jeg ikke klarer helt å se for meg hvordan det blir. Vil ikke at det gode forholdet jeg har med svigermor skal bli ødelagt. Er redd jeg kommer til å bli kranglete og sutrete mot samboeren min også(hørt at en forandrer seg litt etter fødselen). Er vanligvis en veldig enkel person å ha med å gjøre, og løser konflikter på en rolig måte med samboeren min. Men hun har vært så grei at hun har tilbudt oss sitt eget soverom siden der er det dobbeltseng. Hun har jo en katt som hun behandler som et lite barn, så tror nok hun kommer til å like et lite barn i huset igjen. Hun er jo helt alene siden foreldrene hans er skilt. Kan liksom ikke se for meg at det kan bli dårlig mellom oss heller. Hun er jo så snill og enkel å snakke med. Men tror slik som mange sier at det ville vært bedre der enn hjemme. Tror det fort kunne blitt krangling mellom meg og mamma. Jeg er egentlig ikke av den kranglete typen, men jeg kan gå rundt og irritere meg over ting uten å si i fra. Er ikke bra det heller.

[Anonym bruker]

Sånn som jeg har skjønt på deg nå hadde jeg valgt svigers om det ikke er alternativ å dra hjem. Så kan heller moren din komme på besøk. Om du lett krengler med henne er det greit å holde seg litt unna hverandre.

 

Mamma og jeg har verdens beste forhold så lenge vi ikke er under samme tak mer enn max 3 døgn. Svigermor er mer rolig og sindig. Mamma og je er veldig like og sta begge to. Mamma skal være med på fødselen, men etter den drar hun hjem til seg. På sykehuset kan folk komme på ebsøk i visitt tiden, mennår vi skal reise hjem har jeg gitt klar beskjed til hele familien at døra er låst til jeg føler meg klar for å mota besøk. Mamma ble litt fornærma, men godtar og forstå også.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Uansett hvor bra svigemor man har, høres det ganske tett ut å bo oppi hverandre. Men det kommer vel an på hvor lenge dere har tenkt å bli der. Er det bare til du har kommet deg noen dager etter fødsel går det vel greit, men mer langvarig høres det slitsomt ut og dere kan ende med å gå hverandre på nervene. Viktig å ikke gjøre noe som ødelegger det gode forholdet dere har, fint å ha en superbestemor til å være barnevakt.

[mai mammaen til to]

jeg ville bodd hos min egen mor... ALDRI hos svigermor..

 

men hvorfor bor dere ikke for dere selv?

[Anonym bruker]

Et alternativ kan jo være å dra til svigermor noen uker etter fødselen?

 

De første ukene med førstefødte kan være kaotisk, og da kan det være kjekt å ikke måtte tenke på andre enn dere selv. Kanskje mini er våken om natta og sover om dagen..

Jeg tenker tilbake på hvordan det var for oss, og venninnene mine som har jevngamle barn med oss.

 

Først og fremst skal du og din samboer bli kjent med den lille, den nye situasjonen, amminga.

 

Vurdèr det iallfall, snakk med samboer og finn ut hva som er best for dere. Uansett hva dere bestemmer dere for, ønsker jeg dere lykke til som familie!

 

[Anonym bruker]

Da må vi leie noe for en liten periode. Ikke så lett å finne akkurat:( Søsteren min maser om at vi kan være i kjelleren deres, men der er det jo ikke akkurat varmt.. ikke noe isolasjon. Huff vet ikke om jeg skal grue meg eller glede meg??? Alle vil jo bare vårt beste.

[Anonym bruker]

Eg budde sjølv hjå svigers etter at eg fekk første mann..me dreiv og bygde hus,og hadde ingenplass å bu...Me hadde kjellaren for oss sjølv,men delte kjøkken og dusj....Eg har ingen andre enn postive opplevelsar med det....Fekk utruleg god hjelp av svigermor med jenta vår.Ho hadde tendenser til kolikk, og svigermor gjekk oppe om natta og bar så me fekk sova litt...Me fekk middag på bordet kvar dag,me budde gratis...Dei handla mat...Budde der i 1.5 år før me flytta inn i huset vårt...Og eg har eit supert forhold til svigerforeldra mine enda...Dattra vår har fått eit fantastisk godt forhold til besteforeldra sine...Me hadde begge sine foreldre i bygda som me bur i,men mamma og pappa hadde ikkje plass til alle oss...ikkje nokon plass me kunne vert for oss sjølv...Eg er veldig gla for at svigers ville ha oss hjå seg...

[Anonym bruker]

jeg tror ikke jeg ville bodd hos svigermor selv om hun hadde vært selveste moder theresa.. ingenting slår å ha sitt eget.. og eldre kvinner tror alt de gjorde med sine barn for vel 20 år siden er like relevant for nåtidens mødre..