2smågull Skrevet 8. desember 2007 #1 Skrevet 8. desember 2007 Lille jenta vår på 2 år prater om katten vi mistet, hver dag enda. og det er flere mnd siden vi mistet han. han ble syk rett før han døde. og hu trodde han skulle komme hjem. det trodde jo vi også.men slik ble det desverre ikke. hun sier hun savner han,og at han savner henne. Vi visste ikke helt hvor mye hun skjønte el hvor mye vi skulle fortelle. så vi fortalte at han dro til månen. og at han har det bra der,og leker med andre pusekatter.av og til snakker hun liksom med han også. har lange samtaler med han i telefonen og. blir så lei meg når hun prater om han. og skjønner hun savner han. Vi kunne tenke oss en ny liten katt om en stund. Men hvor lenge bør vi vente? og kommer hun aldri til å glemme gamlepusen vår tro.
♡Anniken&Andreas gullet♡ Skrevet 8. desember 2007 #2 Skrevet 8. desember 2007 haha, dro til månen...? jaja
Gjest Skrevet 8. desember 2007 #3 Skrevet 8. desember 2007 Dere kan nok få en ny pus ganske snart. Snakk med henne på forhånd og si at nå kommer det en ny liten pusekatt og at hun må hjelpe til og passe den, for den er så liten osv. Er det om å gjøre at hun glemmer gamlepusen? Snakk om den av og til. Om artige ting den gjorde og hvor glade dere var i den, lag noen gode minner rundt gamlepusen!
2smågull Skrevet 8. desember 2007 Forfatter #4 Skrevet 8. desember 2007 når vi ikke tror på noen gud og at vi kommer til himmelen når vi dør. så syns vi månen var ett fint sted vi! hun syns den forklaringen er grei og så.
Gjest Skrevet 8. desember 2007 #5 Skrevet 8. desember 2007 Syns månen hørtes ut som et riktig så trivelig sted, jeg :-)
♡Anniken&Andreas gullet♡ Skrevet 8. desember 2007 #6 Skrevet 8. desember 2007 ja, nei var ikke noe negativt. Var bare en ny vri;) søtt
selfangerkjerringa Skrevet 8. desember 2007 #7 Skrevet 8. desember 2007 Eldsta på 3 1/2 sørger over tapet av Petter Kanin. Da vi gikk hjem fra barnehagen en dag så vi opp på stjernene, og hun sa: "De to som lyser klarest er nok gammeltante og Petter Kanin"... Av og til blir hun skikkelig trist og spør meg hvorfor han måtte bli syk og dø (noe som er ekstra kjipt for meg siden vi avlivet ham, men det vet jo selvsagt ikke hun), men hun blir veldig glad når hun snakker om at vi skal få tak i to kaniner til sommeren, som skal bo i buret til Petter. Selv om hun kommer til å huske gamlepusen lenge enda, så er ikke det til noe hinder for å bli glad i en ny pus Syns ikke dere trenger vente i det hele tatt jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå