Hva kan skje??

[Anonym bruker]

Etter masse tull og ting som har skjedd siden jeg ble gravid for ca et år siden, så har min mor funnet ut at hun skal gjøre ALT for å få meg ut av huset!!

 

Jeg er kun 16 år, blir 17 i januar, å ble gravid, uplanlagt, men ikke det beste mannen,...

 

Han som er problemet nemmelig.

 

Han er ikke perfekt, han har en dum tendens til å røyke hasj, men ikke når jeg å lille piken er med han, å ja...han har en dårlig bakgrunn, emn det er ting som skjedde for leeengesiden, å ikke særlig alvorlig.

Å mamma vet dette, å jeg skjønner GODT at hun er beskymret!!

 

Anyway, så har min far sendt bekymrings meld til politiet og barnevernet når han fikk vite om graviditeten.

Å derfor har jeg vært på 2 samtaler med meg.

Å hinn dagen kranglet meg og typen om at han ikke dukket opp for å kjøre meg og søsteren min med ungene til julefotografering, å jeg ble ILDSINT!Man sier ikke at man kommer, når man ikke har bil engang,(han skulle låne av en nabo, emn hun kom aldri hjem fra jobb).

Å da ble han sur igjen for at jeg sa masse frekke ting til han, som jeg alltid gjør når jeg er sint.

Å dette fikk jo mamma å de med seg.

 

Å hun ble vist ''redd''han (han var litt høylytt, men han har en veldig høy stemme, nei, dette var ikke så høylytt som hun skal ha det til, hun er en overdriver).

Å så kom BV på hjemme besøk, å det brevet hadde jeg aldri fått(fikk det dagen etter). Å da begynte mamma med å syte og klage at hun er så redd, alle er redd han osv osv.

Alle som kjenner mamma vet hvordan hun er.

Må bare si at jeg slenger ikke drit om hun, sier bare fakta.

 

Å nå i dag, finner hun på at han manipulerer meg, men for HVA???

Vi har det dårligste sex livet, han har aldri fått en kr av meg, jeg måtte tvinge han til å la meg betale, osv...

Hun sier han har stjåle øredobbene hennes, som koster vist mye, men som hun definitivt har rotet bor sånn som hun gjør med ALT annet.

 

Å da sa jeg bare hvorfor skulle han gjøre det??

Å da klikket hun!!At jeg forsvarer han å at hun spyr av meg, å da sa jeg ja jeg spyr av deg og, å gikk ut.

Sa absolutt ikke mer.

 

Å så kom hun ned seinere å sa følgene:Jeg kan ikke skjønner hvordan jeg kan ha fått et slikt missfoster som deg, du er så dum i det lille hodet ditt, å jeg lover at jeg skal gjøre ALT for å få deg ut av mitt hus!

Greit tenkte jeg.

Å ja, jeg flytter gjerne ut herfra, er ikke annet en skriking og alt, hun skriker enten på kattene,søsteren min, eller datteren hennes, å jeg vil helst ikke la min datter vokse opp med skriking.

 

Så hva kan BV gjøre for å få meg vekk fra dette galehuset???!!

Å kan hun i det heletatt kaste meg ut, for ingen grunn?Jeg er den beste moren for datteren min, jeg har aldri røkt, jeg drikker ikke, er sterkt i mor ruså det vet typen, å har respekt å holder det langt unna meg, jeg har sakt til han vis han vil dø ung, så får han bare gjøre det, han kommer til å angre seg tilslutt)

Jeg unnskylder han ikke for at han gjør dt, jeg sier hver dag, slutt vær så snill, hver biiidige dag, men funker ikke enda...

Så jeg aaaner ikek hva jeg skal...??

 

En utblåsning for meg, å den ble VELDIG rotete!!Og lang=S

[julesklia]

Jeg har ikke så mange råd til deg annet enn at jeg ville ha flyttet fra moren min. På lang sikt kanskje det hjelper dere til å få et bedre forhold.

[Anonym bruker]

Ja, det jeg og tenker, men jeg er så utrolig glad og ''avhengi'' av hun og...Da måtte det vært i nærheten, emn det finnes jo ingen leil ledig her grantert=/

 

Jeg vil ikke flytte sammen me BF før han skjerper seg, å det står jeg på til the bitter end eller hva det er=/

[julesklia]

Nei, det er nok ikke en løsning. Kanskje ->>- kommer med gode råd når hun tar seg en tur innom

[Anonym bruker]

Ja eneste ønske mitt er å ha det fint med lille, å forhåpentligvis men BF, uten å ha alt dette styret med mamma.

 

Hun sier hele fam er imot meg.

Å jeg har NOK å tenke på fra før av, uten at hun skal GNIII alt inn..!!

Hun skal vist få besøksforbud og, mot BF, at han ikke får komme her.Å hun skulle også ringe BV, men jeg håper bare hun gjør det. sånn at de kan hjelpe meg herfra.

bare så lenge de ikke sender meg på mødre hjem eller noe.(ikke at det er noe gale med det, men jeg trenger ærligtalt ikke å lære å bli mor.Ja jeg er ung, men såpass vet jeg at jeg ikke trenger.!!!)

 

Uff, skal ikke være greit av og til...=/

[julesklia]

Kan ikke du kontakte BV selv og be om en samtale? Uten dine foreldre tilstede.

[Anonym bruker]

Ja, er et jeg skal...Men jeg vil at det er mamma som skal gjøre det.

For vis jeg evnt, flytter ut, kommer hun til å savne oss sånn at hun kommer til å tvinge meg til å flytte hjem igjen.

Å jeg vil at hun skal tenke p at det var hun som gjorde alt dette, å hun kan takkeseg selv.

Uff, ond er jeg nå

 

Men jeg skal ringe til saksbehandleren min og.

Men hun kaller meg vel inn uansett, etter hun har snakket med mamma.

Hun er veldig grei da, så det går ann å snakke med henne.

Hun forje jeg hadde var GRUSOM!!

Men glad jeg fikk byttet til henne=)(saksbehandleren min)

[Gjest -<<-]

Dersom du bare er 16 er barnevernet ansvarlig for at både du og barnet ditt har det bra. Blir du kastet ut hjemmefra er de pliktige til å skaffe deg et botilbud. Mødrehjem høres ut som et nærliggende alternativ for en periode.

 

Du bør kontakte det lokale barnevernet og be om råd, eller om det haster ta kontakt med barnevernsvakta i kommunen din (sosial vakttjeneste).

[L.P.R]

Jeg ville holdt meg LANGT unna barnevernet. Har vært i en lignende situasjon som deg(jeg tok tilslutt abort den gangen) og fikke vite senere at de hadde palner om og ta fra meg barnet fordi jeg var så ung.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg gått til ungbo og nav, de har alltid noe og komme med:o)

Ja, ikke flytt med barnefaren før han har skjønt alvor i det hele, det tar som regel litt lenger tid for disse mennene og forstå at de skal få barn enn det gjør for oss.

Lykke til:o)

[Frk. frustrert med alle de små]

Hei du.

Jeg får inntrykk av at du er en jente med klare tanker og meninger. Kanskje du kan klare denne prosessen uten å blande inn barnevernet, men hvis du føler at du trenger den oppbackinga, så kan du alltids ta en telefon for å løse opp "floken". For meg så kan det virke som om det er mamman din som trenger "hjelp"...På en annen side så kan det virke som om at hun prøver å "advare" deg mot kjæreste/barnefaren - dette er sikkert bare vel ment.

Ta en telefon du, det skader ikke. Barnevernet har flere ulike tilbud for mennesker i din situasjon, og for å finne ut hva som passer best for den lille familien din, så er det nok best om du snakker med dem og evt. avtaler et møte.

Jeg var i en lignende situasjon forleden (jobber i barnevernet), og den ordna seg bra når alle ballene blei kasta opp i lufta, og det ble en opprensk i problemenene. Ofte går man å grubler, og klarer gjerne ikke å se "lyset i tunnelen"...godt å ha noen å snakke med da. Ble kanskje litt mye for deg denne gangen?

[Anonym bruker]

Ja, dette er ikke noe gøy...

 

Å han sa til meg at de tar kun barn fra hjemmet vis det er veeldig spisielt, så tror ikke de gjør det mot meg.

Da hadde det blitt baluba!!!

 

Jeg vet og at hun mener alt godt.

Men det er måte hun viser et på

Å hun eeelsker at folk syntes synd i hun og at hun er midt punktet.Å det er ikke noe jeg sier for å snakker stygt om hun, det er noe eller sier.

Hun sier han er manipulerende?Da bør hun tenke over hva hun er!!

Hun egentlig så forferdelig!

HUn har vært sammen med en mann i over to år, men etter at han viste sider ved drikking og sinne, så likte hun han ikke lengre, MEN hun holdt på han, hor han er handyman, å a kunne hun utnytte hna.Men hun slegerså masse stygt om han til alle oss her.

 

Uff, stakkar mann.

 

Men for all del, jeg har ikke lyst til å flytte, men jeg tror det er det beste i denne situasjonen.

 

[Frk. frustrert med alle de små]

Kanskje det er det beste...i alle fall for en periode.

Det er jo mulig at hun ser andre ting ved kjæresten din som ikke du ser. Likevel, så får jeg en følelse av at du ser denne situasjonen klart og voksent, og skjønner hva du skal gjøre.

Hvorfor skulle barnev. tatt barna fra deg? De kan hjelpe deg, men det er ikke sånn at de automatisk tar fra deg barna fordi at menneskene rundt deg styrer på.

Nå kjenner jeg verken deg, kjæresten din, mamman din, ja, hele situasjonen, så jeg skriver bare ut i fra det du beskriver.

[Anonym bruker]

Ja hun gjør vel det.

Hun sier alltd at han manioulerte meg til å bli sammen med han.(var 14 og et halvt når vi ble sammen)

Men hvofor skal han manipulere meg, hvorfor akuratt meg??Det finnes tusen andre penere jenter, han hadde nok fått de, men han kulle ha meg?Kan umulig være sex han var ute etter, for vi lå ikke sammen før etter 7 mnd.Å han har aldri presset meg til noe jeg ikke vil

Hva har jeg som han vil ha da??Hmm, jeg ser ikke logikken i det heller.

 

Men, han er så uuuutrolig dum som holder på med det dritet, å jeg er sååå lei!!Av og til kjenner jeg lukten, å da ender det med krangel.

 

Jeg vil ikke la mitt barn vokse opp med rus problemer.

Jeg har sakt tusen ganger at kanskje lille blir mobbet på skolen eller noe for hva pappaen hennes har gjort.Å da blir han stum.

 

Men, jeg er så utrolig glad i han og, av og til kunne jeg ønske jeg ikke er det.

Har vært meg og han så lenge nå, å mamma vil bare ødelegge.

Men besøksforbud å bla bla...

 

År, jg gidder ikke snakke med henne engang.Vedder på hun smisker seg innpå i morgen når hun er i odt humør, å påann igjen når hun er sur.

Det er hverdagen hos familen *****

[Anonym bruker]

Sorry feil skringen, men har så mye på hjerte at jeg bare skriver uten stopp å tenker ikke over all feilen=S=P

[Frk. frustrert med alle de små]

Høres litt kaotisk ut.

Skjønner at du er glad i han.

Vi har vel alle lest historier om kvinner som blir torturert, mishandlet osv osv, men som blir. Da tenker nok både du og jeg: Hvorfor? Men det er så fryktelig vanskelig når man er i den situasjonen for på en eller aen måte så lager man et bånd....som skal vise seg å være vanskelig å bryte. Samtidig må man la være å bli egoitisk, og tenke på de rundt-som i dette tilfellet er barna. Du har god tid til å tenke deg om........

[Anonym bruker]

Ja, emn i dette tilfelle så blir ikke jeg misshandlet..

Å ja, det er vanskelig å bare gå fra han.

DEt er ikke noe kjekt å tenke på at nå sitter han vel med kompisene sin eå røyker å spiller battelfield eller hva det er...Å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre vis det blir slutt.

Jeg har ingen venninner jeg ville betrodd meg til.

Ingen vet hva som skjer her nå.

han e den eneste jeg kan snakke med.Å det er enda en ting som holder meg igjen...Uff...Han er så utrolig snill og!Han gjør alt for meg(så lenge han strekker til)

 

 

Uff, vanskelig dette.

 

Jeg vil gjenrne at BV skla følge meg opp.Vis ikke blir det bare misstanker om ditt og datt.

Mamma der imot nektet nesten å gå på samtale med de.

Jeg er glad BV finns, å skjønner at de kanskje er litt beskymret.

Jeg vet at de ikke har noooe på meg, så jeg har ikke noe å sjule for de.

 

 

JEg missuner lle dere som er godt gift, har hus, bil hytte osv...Var det som var planen min og, men alt går ikke etter planen tydligvis.Men det blir for dumt å tenke på.

Får late som dette er et eventyr som ender godt, og jeg og mine lever godt i alle våre dager=P=P

 

Gruer meg til i morgen å, for han vil ha meg og lille med å spise i resturant i byn...Å da blir vel mamma sint igjen...

[Frk. frustrert med alle de små]

Jeg eksemplifiserte bare, mente ikke at du ble mishandlet på noen som helst måte...

Vet du hva, du er en sterk og tøff jente til 16 år å være....om ti år (kanskje gjennomsnittet på de som er her), så har kanskje du også hytte, bil osv., men det er slett ikke avgjørende om man har det bra eller ikke - langt i fra!

Bli med han på restaurant du, ikke la mamman din bestemme det, nå har du selv blitt mamma.

[Anonym bruker]

Takk for det=D Jeg føler meg litt eldre kan man si!I forhold til venninnene mine=P

 

Hehe, jeg er så stresset å full med tanker at jeg forstod deg feil der!=P

Ja får håpe det, å tror neppe det er så perfekt som det høres ut som, men det er vel litt mer stabilt enn å bo hjemme hos mamma med en type jeg har forferdelig lyst til å bo med å ha det bra med...

 

 

Har blitt spådd at jeg blir lykkelig gift og sånn, så for inderlig håpe det=D

Men tror ikke det blir med nåværene type vis jeg skal være helt ærlig..

 

Men men, alt man overlever blir man stekere av=)