Vil bare fordufte..

[Anonym bruker]

Samboren vil flytte ut..ser ikke for meg en framtid som alenemor..vil bare forsvinne fra overflata, skru tilbake tida og late som om alt dette ikke har skjedd..Hva faan har jeg gjort for no' galt for å fortjene dette??

[Anonym bruker]

Uff,dette hørtes ikke noe særlig ut...

Sikkert håpløst forslag,men har du prøvd å finne ut hvorfor han vil flytte og hvorfor du "fortjener" dette?

Prøv å snakk med han,gresset er ikke grønnere på andre siden kan du jo prøve si...Vil han ikke være tilstede for deg og barnet/barna deres gjør han et uklokt valg...

[Gjest]

Hei du, vet akkurat hvordan du har det,,, min mann fant ei ny dame når jeg var tre mnd på vei med minstemann.... var skikkelig tøft, mye opp og ned og frem og tilbake men nå har jeg det kjempebra, vi er nå skilt og jeg har funnet en ny vidunderlig mann og har det superdupert.. Vil bare si at det blir tøft ei stund men du klarer det nok... stor klem til deg

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har opplevd nogenlunde det samme som deg. (vet at ingen sak er lik men likevel..)

Da jeg var gravid for 10år siden med min datter, så gjorde min daværende kjæreste det slutt da jeg var 8mnd på vei. Barnet var planlagt og begge ønsket seg barn. Han hadde ikke noen ny dame men var bare lei.... Det bar som å få hele livet rivd i fillebiter og vrengt. Men jeg måtte ikke la dette knekke meg jeg skulle jo føde om 1mnd. Så jeg pakket alle tingene hans og lempet det ut i vinternatten. Møbler og klær.. Måtte få ut agresjonen på et vis.. Siden dette var i slutten av november ville ikke han "stresse" med å flytte ut før jul, noe jeg hatet, men også brukte mot han for at det skulle være lettere for meg den siste tiden.

Da jenta var ute og hadde blitt noen uker gammel flyttet han.

Det var deilig å slippe å se han som hadde gjort meg så vondt hver dag da jeg stod opp, men det ble tomt hjemme.

Datra mi og jeg levde alene i over 8 år og hadde det bra. ingen dans på roser men et godt liv tross alt.

For 1.5 år siden flyttet vi til min kjæreste, og vi har det helt topp!

Jenta er hos sin pappa annenhver helg og det fungerer greit.

Det har ikke alltid vært lett men det er ikke lett å leve med noen heller.

 

Jeg tror ikke du har gjort noe galt, men pappaen kan ha fått kalde føtter og kjenner at alvoret siger på. Eller han trenger å tenke seg om..

 

Håper du har mange å støtte deg til nå, for det er ikke lett å skulle takle det alene.

Lykke til. Jeg krysser fingrene for at han tar til fornuft fort..

 

Klemmer.

(pga detaljer velger jeg å være anonym)