Har dere fantastiske menn alle sammen?

[Anonym bruker]

Jeg leste inne på skravle hvor flotte menn dere har. Jeg er sammen med et rasshøl i forhold til disse.

-Han har aldri tid til meg, tenker kun på jobben sin.

-Han klarer ikke sette seg inn i hvordan jeg har det, mener jeg bare klager når jeg ikke har vært helt i form i svangerskapet.

-Krever at jeg ordner alt for han, så han kan jobbe.

- Ville ikke falle han inn å bruke av sin dyrebare fritid på noe som er for meg.

(bruker sin dyrebare fritid på å være full, eller fyllesyk)

-Tror at det han gjør er det viktigste i verden, fordi han er god.

-Vil ikke være med på fødselen for det var så kjedelig og tok så lang tid sist. (ja, og han mener det! kjedelig å være på sykehuset så lenge. Han kunne jo vært en annen plass og dyrket seg selv.)

 

Kunne skrive en hel bok, men det gidder jeg ikke. Lurer egentlig på hvorfor vi er sammen. Når jeg leser om andre som har det så fint, og blir satt pris på, så lurer jeg på om det er på tide å slutte å håpe at ting skal bli bedre. Vi har vært sammen i sju år. Kanskje jeg skal sette en stopper for dette nå. Kanskje jeg er mer verdt enn dette. Og ikke minst barna. Jeg må jo klare meg selv med dem uansett. Jeg har liksom gått inn i en sånn likegyldig holdning ovenfor han, og klarer meg stort sett selv, men jeg kjenner nå at jeg hadde trengt hans hjelp og ikke minst støtte, da jeg begynner å bli mer og mer sliten av svangerskapsplager. Og det får jeg ikke.

[Adelina2]

Dette forholdet syntes jeg absolutt du skal revurdere ja..uff så kjip mann..og så slem..bare tenker på seg selv..han er nok litt umoden. Ville tatt en alvorsprat med han..dere venter jo barn samme og alt..han må jo engasjere seg mer og ofre sine ting til fordel for deg og barna deres..stor klem til deg

[mamma :-)]

Huff og huff.Her er det jammen meg mye å jobbe med. Dere trenger virkelig proff hjelp og det snarerst. Bestill time hos familierådgiveren eller forhør deg på helsestasjonen. Din mann virker jo til å ha null innteresse for deg og dine barn. En utrolig egoistisk og umoden mann.

Han trenger virkelig å bli fortalt både det ene og det andre.

Blir han ikke med på samtale for å endre livstilstand er din mann bare å kaste rett ut. Makan!!!! Du er jo så å si alene mamma nå. At en fødsel er kjedelig har jeg null forståelse for. Makan til usamakelig mann. Får virkelig lyst til å filleriste ham. Nei, søk råd og hjelp på helsestasjone eller familiekontorert der dere bor og forlang samtale.

Ønsker deg masse lykke til og håper det blir en god løsning til slutt. Enten med mann eller uten. Du fortjener ikke å ha det slik du har det nå. Kjenner jeg blir utrolig sint! klem klem i massevis ;D

[Anonym bruker]

Hmm ja dette hadde jeg tenkt mer over, høres ut som ting bare har gått over til en stygg vane.

Kan jo ta deg en prat med han, gi han en sjanse til å forbedre seg. Sette ned foten din å tenk over om det er verdt å slite deg ut på å fortsette eller om du klarer deg best aleine?

[Fruktmos- 2 prinsesser:)]

Huff han høres ut som en stor egoist

Kanskje dere bør ta en stor alvorsprat og familieterapi?

[Anonym bruker]

Det du skriver höres slett ikke opplöftende ut...

 

Men du spör om alle har fantastiske menn. Og selv om jeg er veldig glad i mannen min, så er det mye jeg ergrer meg over:

 

 

- jobben hans

-hans innsats hjemme

-vår til tider svärt dårlige kommunikasjon

-snorkinga hans

-at han ikke hörer dattera vår på natta

-at han ikke gidder väre med å planlegge/organisere hverdagen, men overlater alt til meg

-kostholdet og matvanene hans

-at han slenger klär overalt, selv om han vet jeg har stått på huet hele dagen å rydda/vaska

-at han lar bleier ligge å slenge helt til jeg må kaste de

-at han skrur på vannet når han skal pusse tenner og går fra for å gjöre noe annet, og lar vannet renne............

-at han svarer på ting jeg sier uten å legge noe i det, sier bare det han tror jeg vil höre...

 

Kanskje bagateller, men store nok for meg nå om dagen!

 

Så selv om mange her inne sier de har fantastiske menn, som jo er bra, så er du nok ikke alene om å ha mann som ikke er fullt så fantastisk.

 

 

[Anonym bruker]

nei nei nei. Dette forholdet må du revurdere sterkt! Ta en alvors prat med han!!

[Anonym bruker]

Oi, tror ikke jeg skal klage mer på min mann etter jeg leste dette. Han virker jo ikke helt klok. Stakkars deg. Gi han klar beskjed hva du mener og be han gå inn i seg selv å se hva han holder på med.

[Anonym bruker]

Hmm.. din historie forteller igrunn mer om deg enn om han; hvorfor i all verden gidder du å få barn nr 2 sammen med denne fyren om han er så ubrukelig?

 

Ikke gjør deg selv til et offer, du har selv valgt å være akkurat der du er! Du har sikkert helt rett i at han er en drittsekk, men det er tross alt du som er sammen med han... etter 7 år.

[Anonym bruker]

Det er akkurat hva jeg ville ha sagt til en venninne også...

 

Grunnen til at barn nr to er på vei, er at det egentlig ikke skulle gå an mer, men så gjorde det visst det likevel. Jeg valgte å beholde, for det var som et mirakel for meg, og jeg hadde ikke kunne levd med meg selv hvis jeg hadde tatt abort. Den første tiden jeg var gravid var jeg mye aktiv med mine ting, og i tillegg ga jeg han beskjed om at han kunne komme seg ut av mitt liv om ikke han skjerpet seg. Ting ble mye bedre en stund, og vi elsker jo tross alt hverandre, så det var jeg jo glad for. Men den siste tiden nå har ting sklidd veldig ut fra hans side, og jeg har hatt en del problemer med bekkenet som ikke han har noe forståelse for. Og som jeg skriver så har jeg vært likegyldig, og klart meg selv, og forholdet har gått på tomgang. Det er aldri noen store krangler, for det gidder liksom ingen av oss. Men nå trenger jeg han virkelig, men han er ikke der for meg,

[Anonym bruker]

Hmm, jeg klikket på tråden for å skrive at "Nei, i forhold til alle graviditets-halleluja-mennene det skrives om her inne, så er ikke mannen min så fantastisk han heller", men det forsvant litt når jeg leste åpningsinnlegget ditt... For selv om mannen min ikke er superinteressert i barnevogndesign og ikke sitter med hånden sin på magen min i timevis hver dag, så er han da i det minste interessert. Din mann, derimot, høres ut som en umoden egoist. Og det høres ikke ut som om dere kommuniserer særlig godt ut heller.

 

Hvordan er han som far? Hvis han er like sløv som far som det han er som ektemann, så hadde jeg ærlig talt begynt å tvile på hensikten ved å være sammen... men det er nå meg, da, og bare mine tanker basert på et innlegg på et nettforum. Ikke så lett å si.

 

Men for å si det sånn: jeg tror det er normalt at fedre ikke er heeelt betatt av sin kvinne og sitt barn 24/7 og kun tenker på dem. Derimot tror jeg de aller fleste har et høyere engasjement enn din. Han høres i overkant egoistisk ut....

[roannima]

Finnes det fantastiske menn?? Aldri hørt om . . . . :-)

[melkekua™]

Dette var et skikkelig usunt forhold, for deg og for barna deres. Mer trenger jeg vel ikke å si!

[Anonym bruker]

han høres først og fremst ut som mr. big time boring. det er jo ikke noe vits i å ha en mann, hvis han ikke på noe vis øker livskvaliteten din. det er mye morsommere å være singel. og du har en åpen sjanse til å finne deg noe mye bedre. for det finnes fantastiske menn der ute!

[Pockahontas]

Min er fantastisk.

[mamma&urokråka]

Syns det høres helt forferdelig å leve med en sånn mann.. Bedre å være uten han, virker det som. Hvis dere har vært sammen i 7 år, og han alltid har vært sånn er det lite sannsynlig at han kommer til å forandre seg. Han tror da tydeligvis at det er greit å oppføre seg sånn. Vanskelig å forandre en holdning etter så lang tid, kanskje?

 

Hvis ikke min samboer ville vært med på fødselen fordi han syntes det var kjedelig sist hadde jeg blitt så lei meg at ikke hadde sett noe mening med å la han være far. Virker ikke som han bryr seg om deg eller babyen som kommer. Møkkamann!

[Anonym bruker]

skal ikke påstå at sambo er fantastisk,MEN han prøver så godt han kan...

gleder seg som en liten onge til fødselen og ultralyd:)

 

synes det er så trasi når det blir slik...

er vel egentlig bedre og bare deg og barna når han har 0 interesse for deg...

du må jo gjøre alt selv uansett...?

lykke til uansett

[Anonym bruker]

Min mann er sånn som meg tror jeg, verdens mest fantastiske den ene dagen og en superegoist den neste ;-)

Men, jeg prøver å huske på hva som gjorde at jeg falt for ham, og huske på hvor SINNSYKT forelska jeg var da vi ble sammen. Da kiler det litt i magen igjen.

MEN, jeg tror når man først begynner å bli likegyldige overfor hverandre (det høres ut som det går litt begge veier her?) det er det verste... Har du snakka ordentlig med ham om det? Sagt "Jeg blir så lei meg når... etc." istedet for å blir sint? Fortell at du trenger ham der under fødselen? Og så kanskje prøve å blåse litt liv i forholdet igjen sammen? Være litt oppmerksomme mot hverandre?