Ang amming eller flaske!

[selma07 og engel]

Jeg må si at jeg ble litt sjokkert da jeg leste en tråd her nettopp angående ei mor som beskriver hvordan hunføler det når hun ammer sitt barn! Hvordan i all verden kan noen bli provosert av innlegget? Kan noen fortelle meg det??? Jeg har ammet Selma hele tiden, og jobbet som bare det både hun og jeg, siden jeg mista 2 liter blod i forbindelse med fødselen, og mista 1,5 l 13 dager etter. Kroppen reagerer ofte med at man mister melka i sånne situasjoner. Ingen kan vel kritisere meg for at jeg er fornøyd med at vi klarte å få til amminga, og at jeg er glad og stolt over det? ! Eller er det noe jeg ikke har skjønt her??

[Anonym bruker]

Det å ikke få til amming eller må gi opp er veldig sårende for veldig mange.. Tror mange egentlig ikke vil innrømme det og derfor blir veldig nærtagne så fort ordet amming dukker opp...

 

Man kan jo ikke si noe positivt om amming lengre uten at noen blir provosert eller det kalles ammepress...

[selma07 og engel]

Merkelig synes jeg!! Kan skjønne at folk synes det er sårt at de ikke kan amme.. Men man må da kunne unne andre å gjøre det, uten at det skal slenges dritt.. Men man kan vel ikke være større enn man er... hmmmm

[Lille my <3 1+1 <3]

Må bare si at jeg er ikke provosert av dere som ammer... Dere bør være stålt av å få det til, er ikke alle som gjør det, inkludert meg selv... Det kan vel virke som om jeg virka provosert av det andre innlegget, men det er jeg ikke... Det som irriterer meg er alle de ammende mødrene som mener at mm er det beste for barnet koste hva det koste vil... Og at vi som "gir opp" er noen forferdelig dårlig mødre som aldri får oppleve nærhet av barnet vårt etc etc... derfor skrev jeg et svar om at vi flaske mødre OGSÅ opplever den nærheten, og eneste forskjell på mme og mm er noen ekstra næringstoffer og antistoffer som barnet for i seg ved å bli ammet... Mens vi flaske mammaer har det positive at vi kan dele litt mer med far... Hvorfor er det så mange som ikke ser noe positivt i å gi mme på flaske?? Det er alltid bare positive ting med amming... Og om noen flaske mammaer skriver at de opplever akkurat det samme som ammende mødre får vi så hatten passer, og skal absolutt ha det til at mme er sååå mye bedre enn mm... Det er ikke det som er saken... Saken er den at vi mme mødre opplever akkurat det samme som dere ammere...

[selma07 og engel]

Helt klart!! Har ei venninne som fikk tvillinger, de var så små at de måtte sondemates med mors mm. venninna mi pumpa og pumpa stakkar. VEl hjemme så klarte de ikke å gape over brystvorta, mor pumpa og pumpa... og ga tilslutt opp.. da kom 2 hs på døra og spurte om hun hadde tenkt på konsekvensene for babyene som "bare" fikk mme?? De to dustete hs tenkte ikke på den stakkars mamman som hadde prøvd og prøvd og grått og grått, og tilslutt måtte gi opp for å bevare seg selv, for å klare å være go mamma for babyene sine...

 

Det er klart at dere som gir flaske har akkurat samme nærheten som oss som ammer!! Forskjellen er jo som alle vet hvor melka kommer fra.. Dere slipper å tenke på hva dere spiser, drikker osv og kan dele den goe mateopplevlesen med den andre enten det er en far eller en mor til;o) Vi skal være stolte av at vi har fått så fine babyer!!! og at vi bor i en del av verden hvor vi klarer å produsere nok mat til babyen enten i form av mm eller mme!!!! Vi er heldige vi!!!!

[Lille my <3 1+1 <3]

Du har helt rett selma07:)

Syntes dere ammere (for å kalle dere det...hehe) skal være stolte av det dere får til:) Selv er jeg stolt over å ha klart å amme i 1 1/2 mnd, men når snuppa bare hylte og var sulten og ikke la på seg, måtte jeg slutte... Ser ikke på det som noe nederlag, fordi jeg ønsker (som alle andre mødre) det aller beste for barnet mitt:) Om hva folk synes om meg fordi jeg ikke ammer, får være deres problem, for det er ikke alle som får det til, sånn som mange skal ha det til.. Men når det er sagt er det jo de som slutter å amme fordi de ikke ønsker henge pupper (ja, jeg veit om ei av de), eller andre grunner til at de ikke gidder, og det syns jeg er latterlig...

[selma07 og engel]

He he.. puppene henger uansett.. det har med hormoner å gjøre har jeg hørt:o) Blir sikkert langpupp etterhvert ja... får rulle dem opp i bhen å håpe at far i huset blir, sånn at jeg slipper å slippe dem ned for en fremmed.. He he!! Mange som har det som deg! Og det er da ikke noe nederlag!! Jeg holdt på å dø da jeg fødte Selma, og det hadde jo vært et problem om jeg gjorde.. større ett enn om puppa henger, eller at hun nekter å ta flaske! Så handler vel litt om perspektivene folk har også da...

 

Bra at du trives i din tilværelses som mamma:o) det er langt viktigere enn alt i hele verden!!

[Lille my <3 1+1 <3]

Hehe ikke sant:) Man produserer jo mm i svangerskapet, og puppene blir større, om uansett når man slutter å amme, blir de jo mindre og mer slaskette... hehe... Men men:)

 

Helt sant, så lenge barn, mor og far trives er det ikke noe som er bedre:)

[Gjest]

Helt enig i at dere burde være både stolt og fornøyd med å amme, men det er med dette som med mange andre tema her inne folk som sitter og synser mye om hvordan andre gjør ting.

Kommentarer som at " du har sikkert bare ikke prøvd nok" og "det går ikke an at du har mista melka" kan jeg forstå at noen blir provosert over.

Har ikke brydd meg med å svare på disse krangleinnlegga fordi jeg har det godt med å ha d slik som vi har det, men forstår noen av de som blir irritert. Det vil ikke si alle! Og innlegget du refererer til HI synes jeg var koselig!

[selma07 og engel]

Skjønner at folk kan bli provosert når folk uttaler seg om ting de ikke har peiling på.... og skjønner at folk kan bli såra og lei seg også! Hører om de som er så såre at de ser ut som om det er mer blod enn melk som kommer fra puppen... og da hadde nok jeg gitt opp ganske fort dersom det var meg.... en sulten skrikende baby er sikkert ikke så hyggelig det heller... og om noen faktisk velger å slutte å amme fordi de ikke vil mer, så må vel det også være opp til dem???!!!

[Anonym bruker]

Den er vanskelig denne amme/ikke ammedebatten forstår jeg...

Jeg ammer selv og jeg er stolt og glad for at jeg får til det og vet at jeg gir barnet mitt den beste maten hun kan få.

 

Jeg vil gjerne komme med et innspill som jeg vet at det ligger MYE

(i, selvom mange sikkert ikke vil innrømme det...!).

Jeg har absolutt FULL RESPEKT for de som ikke kan amme og de som må gi opp av forskjellige grunner, f.eks tvillingmammaen som beskrives over her som måtte slutte for å bruke kreftene på å være mamma isteden. Det synes jeg er et riktig valg og jeg forstår henne godt!!! Men jeg vet (kjenner to stk personlig) som rett og slett ikke vil/gidder å amme babyene sine og skylder på at de "ikke hadde melk". Som rett og slett var fast bestemt på å ikke amme fordi det er mye greiere med flaske. Da kan man nemlig starte med barnevakt, drikke alkohol etc ganske så raskt etter fødselen!!!. De jeg kjenner har ikke sagt det direkte, men man skjønner det raskt. Den ene mammaen fortalte meg allerede i bilen på vei hjem fra føden at hun skulle bruke flaske. Hadde altså allerede gitt opp amminga før hun hadde begynt. Jeg prøvde å si at selvom man ikke får til amming sånn 100% så kan man amme litt og gi resten på flaske så får barnet likevel sine antistoffer i seg, men det bare fnyste hun av. Hun ville ikke sitte med puppen framme på kjøpesentere etc neitakk! Det er disse mammaene som blir mest hissige når noen nevner amming tror jeg, fordi de vet at de kunne ammet hvis de ville, men det var mer bekvemt å ikke gjøre det. De som har prøvd og måttet gi opp eller har medisinske grunner reagerer som oftest ikke negativt på ammeinnlegg for de har ikke dårlig samvittighet heller.

 

Kanskje noen tror at melka kommer piplende av seg selv med en eneste gang? Så enkelt er det ikke, det er litt startvansker og tilvenning før det fungerer og det burde kanskje jordmødre, helsestasjonen etc være flinkere til å forberede mammaer på så hadde ikke så mange trodd at de ikke kunne amme? Jeg er helt sikker på at det går mange, mange mammaer rundt som er skuffet og lei for at de ikke fikk til å amme, som egentlig både ønsket å amme og som kunne ha ammet. Men så fikk de ikke den rette hjelpen og støtten til å komme igang og ender opp med flaske fordi de tror de ikke kan produsere melk til ungen sin. Det er nok en sår følelse ja.... Akkurat det holdt nemlig på å skje med meg, men jeg hadde en helt spesiell motivasjon for å fullamme, vi skal nemlig ut på en lang reise til et land som betyr veldig mye for meg mens babyen er liten. Det ville blitt umulig å gjennomføre med flaskemating/koking av flasker/MME etc. Derfor var jeg standhaftig og KREVDE hjelp fra personalet og ekstra liggedøgn på sykehuset til melka kom i gang. Det var litt tøffe dager akkurat da, men jeg er veldig glad for at vi sto på og fikk det til for nå reiser vi snart!

 

[selma07 og engel]

Men de som ev velger å ikke amme må jo også få ta sine valg, uten å bli kritisert for det! Det er jo deres babye og deres valg! Er det viktigere å ha friheten, uten å amme, så vet de jo hva babyen deres går glipp av i forhold til anitstoffer og hva hvilke konsekvenser det får. _Babyene lever jo godt på mme også! Hadde som nevnt to store blodtap, 3 store operasjoner, en infeksjon i livmora og et vanvittig psykisk press de 17 første dagene som mamma, men det var aldri i mine tanker at jeg ikke kunne amme. Fikk vite det etterpå at det kunne ha ført til at jeg hadde mista melka. Veldig glad for at jeg ikke viste det da, for da hadde jeg tenkt så mye på det at jeg nok hadde mista melka.. men folk er forskjellig, og det må vi jo bare respektere!