Skal biomor legge seg opp i dette?

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har begge barn fra tidligere. Jeg opplever at biomor legger seg opp i hvordan vi gjør det hjemme hos oss. Bla var barnet sykt, når det kom fram at det var jeg og ikke far som skulle være hjemme med barnet, ville hun heller være hjemme selv osv... Generelt vil hun ikke at barnet skal være alene med meg. etter min mening blir det vanskelig for oss å være en familie, om det skal være slik... dere som er alenemødre; ønsker dere ikke at barnet deres skal ha et nært forhold til stemor?

[Anonym bruker]

jeg vil si jeg er enig med biomor.. eller det spørs hvor lenge dere har vært kjærester og samboere.. Jeg hadde aldri latt mitt barn være syk og med pappas kjæreste.. men de har vært sammen i 3mnd og samboere i 2mnd....

[Hannemor]

Jeg hadde ikke sendt et sykt barn til fars samboer. Men jeg lot heller ikke min samboer ha barna om far kunne ha dem, om jeg ikke skulle være hjemme.

Barna mine har et nært forhold til stemor, er ikke der det ligger.

[Anonym bruker]

Vi har vært samboere i nesten ett år og barnet bor hos oss annenhver uke...

HI

[Gjest]

hadde vi hatt barnefar i bildet og han hadde en samboer som funket med meg så hadde jeg ikke hatt noen betenkligheter med å ha snupp hos henne. synes en stemor skal få tillit nok til det. men altså ikke om man er ny i forholdet. må jo være sånn at barnet kjenner og har tillit til personen.

 

så i ditt tilfelle HI så synes jeg at biomor er urimelig.

[Anonym bruker]

Hvor ligger problemet da? Dette gjelder ikke bare ved sykdom, hun liker ikke at barnet er alene med meg i det hele tatt, være seg om far er på jobbkurs eller noe annet...

 

HI

[trillemamma]

Det beste må vel være at et sykt barn blir værende der det er, uansett om det er hos far eller mor.

 

Hadde gutten min hatt en stemor hadde jeg gått inn for at stemoren og gutten skulle hatt et godt forhold, så sant hun hadde vært noenlunde normal.

 

Hadde ikke far vært hjemme, hadde jeg spurt far og stemor hva de synes, for det er jo tross alt barnet sitt andre hjem.

[Anonym bruker]

Huff... Jeg blir bare så oppgitt over å ikke få tillit fra mor, når jeg faktisk fortjener det. Jeg gjør ingen forskjell på dette barnet og det jeg selv har fra tidligere, og slik antar jeg at hun ønsker at det skal være. men når jeg engasjerer meg slik i dette barnet, blir jeg jo glad i han. jeg ønsker å kunne være hjemme å stelle og dulle med han når han er syk...

 

HI

[Gjest]

Om barnet har et godt forhold til deg burde det jo gå bra, men jeg kan forstå at biomor mener at barnet skal være hjemme når det er sykt om far uansett ikke er hjemme, det er jo far barnet skal ha samvær med..

Mamman til barnet ønsker nok selv å stelle og dulle med barnet når det er sykt og det kan jeg jo forstå, for selv om du er glad i barnet så er det ikke du som er hans mor.

[Anonym bruker]

barnet bor 50% hos oss, så "hjemme" er like mye hos oss som hos mor. Jeg er ikke enig i dette med at det er far barnet skal ha samvær med. han skal være sammen med familien vår, som han selv er en del av og som jeg er en del av.

 

Hvis jeg skal legge det opp slik at jeg ikke gjør forskjell på barna, må vel dette også gjelde når det går andre veien... Håper du forstår hva jeg mener nå... Og bare så det er sagt, så er det klinkende klart for alle at mor er mor og far er far, så jeg prøver ikke å stjele rollen til mor...

 

HI

[Kosel]

Hvis barnet bor 50% hos dere og dere har vært samboere i ett år, så betyr jo det at barnet kjenner deg ganske så godt og er en del av deres familie. Da syntes jeg det blir tullete at barnet skal reise hjem til mamma og at mamma skal være hjemme når det er sykt og det er i perioden han bor sammen med dere. Håper pappaen til mini også finner seg en så flott dame som inkluderer vår sønn i deres nye familie. c",)

[Anonym bruker]

Takk!

 

HI

[Gjest]

Du virker litt hårsår på det jeg sier, jeg mente ikke hjemme i som selve hjemmet, mente bare hos mamma liksom, ikke sier jeg at du prøver å stjele rollen som mamma heller, jeg sier bare at jeg kan forstå biomor samtidig som jeg ikke synes hun skal holde deg utenfor slik du mener hun gjør.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har ikke noe problem med at stemor her har småen alene om far ikke kan. men om det skjer ofte og far er borte under hele samværet så hadde jeg blitt satt pris på og blitt spurt om jeg kunne ha han. akkurat sånn som jeg gjør med far. jeg spør altid far først om han vil passe småen. med mindre det er snakk om en 10 minutters tur på butikken

 

hva med og snakke med henne om det? si hva du føler. kansje ikke ting er så ille som du tror. det kan jo hende hun føler at det er feil av henne og gi deg jobben med og passe hennes barn?

[¤ my precious ¤]

Jeg hadde heller ikke latt barna mine være hos stemor, fremfor far eller meg selv. Greit at barna har et godt forhold til stemor, men det skal ikke være bedre enn forholdet med far - ikke under noen omstendigheter og det mener jeg skal gå begge veier.

[Anonym bruker]

Jeg tror hun er redd for at du skal få ett like godt forhold til barnet som hun selv har, eller bedre...

[Anonym bruker]

Om dette hadde vært min datter hadde jeg blitt utrolig sint. Barnet har to somsorgspersoner, og det er mammaen og pappaen. Og det er også de som kan bruke sykedager når barnet er sykt osv...

 

Dersom du virkelig ønsker å ha et godt forhold til mammaen så ville jeg vært mye mer ydmyk og vist respekt for henne... Når du er hjemme når barnet er sykt eller pappaen er på reise, så blir det plutselig som om du er mammaen og at barnets virkelige mamma er ekskludert.. Jeg ville ringt mammaen når det var noe og informert om at nå er barnet sykt, pappaen skal bort o.l, og at du gjerne passer barnet, men at du skjønner at det kan være at mammaen selv ønsker å være sammen med barnet da. Du skriver i ditt innlegg "når det kom fram at det var jeg og ikke far som skulle være hjemme med barnet" og det virker nesten som dere ikke hadde vært ærlige mot barnets mor og som mor selv ville jeg reagert veldig sterkt på det..

 

Jeg skjønner at du bare mener godt og er glad i barnet, men det er viktig å passe på at man ikke overkjører barnets mor om man ønsker et godt forhold til henne. Når alle kjenner sine roller og er trygge i dem er det mye lettere å ha nære forhold.

 

 

[Manhattan skyline]

Men herregud, folkens... Noen av dere synes jeg utviser en ekstrem "mamma har all makt"-tankegang.

 

Når man går fra hverandre, så får barnet to familier. Sånn er det, og da får vi voksne jammen meg være modne nok til å ønske at også "den andre" mammaen er viktig i livet til den lille.

 

Ja, jeg synes det ville vært sårt om min lille gutt var syk når han ikke var hos meg. Og spesielt om ikke pappan kunne være der. Men kjæresten til pappaen er en flott jente, og jeg vet hun er veldig glad i gutten, og vil gjøre alt for han. Så hvorfor skal hun ikke det?

 

Og til HI: I dette tilfellet fungerer hun som "mammaen" til barnet halvparten av tiden, og sier hun er like glad i det som i sitt eget, og ønsker å kunne stelle og trøste når det er sykt. I stedet for å furte over at du ikke får være nummer én mor når barnet ditt er sykt, skal du være INDERLIG glad for at barnet ditt har en stemor som er så glad i det! :-) Det er en glede og en trygghet som ikke kan undervurderes. Mener nå jeg...

 

 

 

 

[Gjest]

Eg er nok einig med anonym 13.19. For meg har barnet ein mor og ein far, til tross for om vi har samboere. Dette er noko barnefaren og eg er einige om, ein far og ein mor. Og skal den eine bort, så spør vi kvarandre først.