Hadde dere barnets far med på fødselen?

[Gjest]

Litt inspirert av tråden om damene under fødselen..

Hvor stor rolle hadde far (eller andre dere hadde med dere) under fødselen? Noen morsomme historier?

Måtte han ut på gangen for å få luft, svimte han av eller sto han klar til å ta i mot ungen når h*n kom ut?

 

Mannen min sto å holdt beinet mitt og så på når mini kom noe jeg på forhånd hadde tenkt jeg ikke ville han skulle se, men akkurat der og da brydde jeg meg ikke om akkurat det og i etterkant synes jeg det var greit.

Han oppmuntra meg masse selv om jeg ikke hadde en så veldig tøff fødsel , holdt hånda mi og strøk meg over pannen.

Veldig fornøyd med hans rolle i fødselen men hadde selfølgelig respektert hvis han ikke hadde klart å være der. Var veldig trygt å ha han til stede!

[♥lurelure♥]

morsom tråd caspeæco!

 

Jeg hadde heller ikke noen tøff fødsel, hadde vel nærmest drømmefødsel. Etter 2,5 timer på sykehuset var det over.

 

Min mann stod ved min side hele tiden. Lot meg klemme hånden ved hver ri og jeg lente meg i armene hans ved hver pause. han hentet saft til meg og sa hele tiden at jeg var flink. Han stod oppe med meg da magnus kom:)

[bobleplast og Amélie Amelusk]

Mannebeinet mitt var med så langt han fikk lov, han!

Og så fikk han tårer i øynene når han så hvor vondt jeg hadde det.

Fine mannebeinet, quite a catch!

 

Jeg hadde en råtøff igangsatt fødsel, og hadde pressetrang i 4 timer før jeg ble sendt på føden.

Da hadde åpningen stoppet på 2,5 cm.

Etter nærmere seks timer pressrier ble jeg kjørt inn til nødKS, da vesla nesten flatlinja.

 

Og da rant tårene hans i strie strømmer, fordi han ville passe på meg!

 

(Lå i full narkose)

[Anele&Solstråla]

Jeg hadde ikke med barnefaren, meningen var at han skulle men ble forhindret ( ble slutt mellom oss da jeg ble gravid).

Hadde med moren og venninnen min. De fikk ikke lov til å gjøre så mye, for når jeg har vondt blir jeg sint og irritert:)

Hehe, men vi fikk noen gode latterkuler innimellom rier og all lystgassen.

Hadde en kjapp fødsel...3timer fra jeg kom til sykehuset til vesla var ute.

Men på slutten hadde jeg veldig vondt, og da stod de på hver sin side av meg og holdt meg i hendene:)

var godt og trygt å ha med begge to- fikk god støtte, omsorg og ca 100 bilder..hehe:)

[solfrøken-♂♂♂]

Min mann er en like selvsagt fødselspartner som meg selv =)) Under begge mine fødsler har han vært en kjempe støtte under riene og når jeg skulle begynne å presse måtte jeg ha han bak meg (i senga) for å komme skikkelig opp i en god stilling... =)) Så man kan si han har deltatt veldig aktivt...

[These]

Kjæresten min holdt meg i honden hele tiden selv om jeg strek at han skulle få svi for at jeg måtte gjennom dette..hehe han såg morkaken(selv om det var mot min vilje) og klippet navlestrengen :-)

[nimmi]

Skulle selvfølgelig være tilstede, men rakk ikke fram i tide:) Ble litt drama med hjertelyd, vakum som glapp og til slutt den store skrekken:Tanga!! Gubben kom en time etter det hele var overstått, men jeg synes det var helt greit og fikk all den hjelp jeg trengte av de ansatte! Så vurderer faktisk å gjøre det på egenhånd hvis det blir flere...eller...han vil sikkert være med, og det får han jo selvfølgelig!

[ditte&malusken&lillebror]

Mannen min er fra Ukraina, og der er det ikke vanlig at mannen er med inn. Han ville i utgangspunktet overhodet ikke være med, men jeg fikk overtalt han. Moren min var også med i tilfelle det skulle bli for mye for han og han måtte trekke seg:)

 

Men han klarte seg kjempebra, og sier ofte at han er sjeleglad for at jeg "tvang" ham så han fikk oppleve det:)

[☆Anonymia☆]

ja han var med =)

og det er jeg sinnsykt glad for,han var så god,snill,hjelpsom,og herlig..kunne ikke klart meg så godt uten han..

 

[velsignet med to]

Jepp, samboeren var med under hele fødselen, og gud jeg er glad for det. Det var en så utrolig god støtte, og han var så flink til å oppmuntre meg hele veien (brukte veldig lang tid), og han var bare god hele tiden.

[LizzyG]

Ja, tror ikke jeg hadde klart det uten han gitt.

[LizzyG]

Han holdt benet mitt når legen tok ut jenta, og han gråt masse når han fikk jenta i armene sine. Snille gutten min.

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

Mannen min er en stor pyse stakkar så han måtte ut og lufte seg hver gang JM eller lege tittet på tilstanden nedentil...tror han rett og slett beinfløy ut av rommet da legen tok vannet mitt;)

 

Sånn ellers under fødselen så ville jeg ha minst mulig med ham å gjøre..orket ikke at noen tok på meg og snakket lite.....SÅ han satt for det meste og leste en avis...men under pressriene sto han oppe ved hodet mitt da:) hva han gjorde der...det aner jeg ikke;)

[Elle melle deg fortelle]

Samboeren min var også med og var kjempestøtte. Holdt på i omtrent to døgn så det var støtte ja. Hentet mat, drikke, sørget for at jeg hadde alt jeg trengte. Sa jeg bare skulle klemme han så han fikk vondt. Etc. Hadde blitt vanskelig uten han. I tilegg var han hjelpende hånd for jordmor med å hente utstyr og div, da det var vel travelt på avdelinga. Han klarte seg bedre enn han trodde og tårene rant når jenta vår kom:-)

[FrøkenKnallkul]

Sambo var med ja Det må være den ultimate opplevelse å dele for to mennesker som elsker hverandre! Helt sykt herlig!

 

Han var bare kjempegod og snill hele veien, tok ikke for mye på meg, og heller ikke for lite. Støttet og oppmuntret da det buttet imot. Lå med pressrier i 3 timer og måtte tilslutt få hjelp av sugekopp. Sambo fikk seg litt av et sjokk da legen dro fram saksa... Ble litt mye for han på slutten, men han skulle jo absolutt stå "der nede" å se akkurat i det hodet kom ut!