NEEEIIII!!!! ...Min sønn har byttet "navn" på meg.. :(

[Loyloy]

Altså jeg er jo Norsk, min mann er norsk, vi snakker norsk hjemme og K snakker "stort sett" norsk men nå har han såret sin mors hjerte dypt og inderlig.... jeg er så trist at jeg kunne grine...

 

Han har begynt å si Moar i stedet for Mamma! Hjelp! Hva SKAL jeg gjøre...?

[Loyloy]

Helt seriøst? ingen som har noen råd til meg?

[Verdens peneste gutter er mine]

Skjønnte ikke heldt hva du mente, har han begynnt å si mor til deg?

[henne han var utro med]

Jeg må være stokk dum eller at forelskelsen gjør at jeg ikke tenker klart...Hvilket språk snakkere han da?

 

Ser ikke problemet jeg?

[Loyloy]

Ja! Vi bor i DK og her sier ingen mamma. Her sier de Mor, eller Moar men jeg synes det er så stivt med mor.. og får helt vondt i maven over det....

[motherO]

Fortsett å omtale deg selv som mamma så kommer han nok tilbake til det, selv om han kanskje "ute" vil si moar om deg..

[Gjest]

Hvor gammel er han?

 

Han hører vel på sine kamerater, og han føler seg sikkert litt dansk siden han bor der og alle vennene hans er det.

 

Jeg ser ikke problemet da, og jeg tror du kanskje sårer han dersom du sier at han ikke får si det som tydeligvis faller mest naturlig for han

[Loyloy]

Det kan jeg leve med... men jeg vil han sier mamma TIL meg ...

[Loyloy]

Han er bare 2... Jeg reagerer da selvfølgelig ikke overfor ham! Men jeg synes bare det er så rart han bare "skifter over natten" nesten...

[Gjest]

Ja da var det litt rart, såg for meg en skolegutt jeg

 

Som de sier over her, så er det sikkert ikke så mye mer enn å kalle deg selv mamma som kan hjelpe.

[Loyloy]

Jeg sier mamma om meg selv hele tiden også... og de siste par dagene har jeg tilmed sagt det MER enn før, typisk byttet ut alle meg, min osv med Mamma, men foreløpig har det altså IKKE hjulpet... Håper instendig det bare er en fase... Detta var den eneste betenkeligheten jeg hadde med å flytte ned....

 

 

[NoDoubt]

Folk er forskjellige! Jeg er mor! Syns mamma er klisste. Det hender barna sier mamma til meg og det er greit, blir ikke kvalm selv om jeg foretrekker mor;-)

[NoDoubt]

Ville ikke flytte itilfelle han begynte å si mor?

Oiiiii.....

[Loyloy]

Hvis du mener du heter Line ville du vel ikke likt om noen du elsket plutselig begynte å kalle deg Belinda fordi dere flyttet ville du vel?

 

Når jeg skrev betenkelighet betyr det heller ikke "ville ikke flytte i tilfelle" det betyr ene og alene at jeg var litt betenkt om språkforvirringen.

 

Rull inn matta di om du ikke har noe konstruktivt å komme med!

[Loyloy]

Og hvem P####r har snakket om å bli kvalm?

[NoDoubt]

Unnskyld! Vondt i magen var det:

Ja! Vi bor i DK og her sier ingen mamma. Her sier de Mor, eller Moar men jeg synes det er så stivt med mor.. og får helt vondt i maven over det....

 

Personlig syns jeg det er litt i overkant å få vondt i magen av sånt. Barna snapper opp det de hører fra andre men viss dere fortsetter å si mamma så kommer nok han og til å gjøre det. Barna mine sier stort sett mor og far. Det er det vi bruker og sier. Men det skjer at de kaller oss både for mor og far, mamma og pappa og fornavnene våre. Vi henger oss ikke opp i det. Men det er klart når flere barn i barnehgagen sier mamma og pappa så vil de og det. Jeg og gubben bruker fornavna på hverandre og barna tar etter det og.

 

 

[NoDoubt]

Jeg leser det du skriver! Du skriver: Detta var den eneste betenkeligheten jeg hadde med å flytte ned....

Du skriver ikke språkforvirring generelt. Innlegget ditt handler om at han kaller deg for mor og når du da skriver: Detta var den eneste betenkeligheten jeg hadde med å flytte ned....

Så tolker jeg det ut fra innlegget ditt, alltså at han kaller deg mor!

 

 

[Loyloy]

Ja du tolker!

 

Jeg skriver betenkelighet, du skriver: Oj ville ikke flytte! Og du må gjerne få synes at det er dumt av meg å få vondt i magen over at min sønn kaller meg noe jeg synes er stivt og unaturlig (Som sammenlikningen jeg kom med på navnet) men å tolke det til at jeg blir kvalm er NOE i drøyeste laget.

 

 

[Adalis]

Kjære deg, det vil gå over! ) Det kan jeg love deg... Datteren her i huset kalte meg med fornavn i to hele uker i sommer!!!!!!!!!!!!!! (Med unntak fra natten når hun våknet da, men så lenge hun var våken og "oppegående" ble fornavnet mitt brukt...)

Det var nesten fælt, hun sa det i butikken og alt! Hehe... Vi lo mye av det, og tror hun fortsatte litt fordi vi lo, men etter en stund gikk det da over. Så det er nok sikkert en fase!! Var nettopp fylt to år i sommer vesla her og.

[Tokatter_USA]

Min 3-åring sier Mom noen ganger i stedet for mamma. Det hører hun andre barn si. Jeg liker ikke "Mom", så jeg sier: "Mamma heter jeg." Så stort sett sier hun mamma. Eller mama, noe jeg også prøver å forebygge.

 

Men før eller siden kommer hun til å si Mom hele tiden, for her er mamma eller mama barnslig prat, og jeg tror ikke jeg kommer til å ta sånn på vei for det.

 

Jeg sa selv mamma da jeg var liten, men da jeg var i 12-årsalderen ville moren min at vi skulle kalle henne mor. Etter en stund ble vi vant til det.

 

Det krever bare litt stahet og mye påminnelser, så kaller han deg nok det du vil.

[yasmina]

Mine sier mamma, men ved jevne mellomrom blir det mummy.

 

vet ikke hva de ender opp med,men orker ikke á styre med det.