Presanger

[Anonym bruker]

min mann sin eks gav presang til han-fra ungene ifjord jul...det er jo ok om det er noe ungene (under skolealder) har laget,eller kjøpt kanskje.Men hun gav han truser......hva synest dere om det???

Jeg tror ikke småbarn greier å kjøpe det selv......så jeg synes det var SÅ smakløst.....heldigvis byttet han de(hun ville at han skulle bruke truser da de var sammen-han liker boxere)

Jeg tror hun vil ned i trusene hans fremdeles...he he(hun er singel)

 

Kommer det truser i år og fyres de rett i ovnen ;-)

 

Hva mener dere?

 

Ett herlig forum her.med masse frustrerte stemødre...jeg prøver å tenke positivt.Hvis jeg misliker mine stebarn,og ikke greier å skjule det-er forholdet i fare.....jeg har vært stemor ett par år nå..utenom den ene,så oppfører ungene hans seg bedre og bedre mot meg....og den siste begynner å tine....biomødrene står ofte bak hvis ungene er skeptiske.....

Jeg tror grunnen til at mange misliker stebarna sine bunner i sjalusi på fortiden.........vondt å tenke på at den vi er glad i har hatt ett liv med en annen.......

Har jeg rett,eller??

[Kreoline]

Jeg hadde tenkt å svare deg, men dette ble så patetisk at jeg knapt orker.

Så flott at du er så fantastisk stemor da, men når stemødre misliker stebarna sine, har det gjerne gått langt. De fleste stemødre gir mye av seg selv, men mange får ingenting igjen. Den insatsen du gjør for familien blir sett på som en selvfølge. Dessverre er denne siden en kvinnekamp biomor mot stemor, mens far slipper unna.

 

Far sitter gjerne med en nøkkelposisjon og skulle ha gjort en bedre innsats for å være far for alle barna sine, både de han bor fast med og særkullsbarna. Det er slitsomt for familien når far forvandles til en lekeonkel i helgene for særkullsbarna, mens barna som bor fast der blir sett på som et irritasjonsmoment av far. Barn får gjøre som de vil, men mye yngre søsken får kjeft for samme ting. For all del, det er stebarna som til syvende og sist taper på en slik behandling, når de ser at verden ikke kretser rundt de og deres oppførsel ikke tolereres selv om mor og far ikke bor sammen lenger. Barn bør lære seg hvordan man er med andre mennesker bpde voksne og barn selv om mor og far ikke bor sammen lenger. Stebarna tjener på å lære seg god oppførsel og bli inkludert i familien som et fullverdig medlem. Noen sier da at stemor inkluderer ikke barnet, stakkars barn, men vil foreldrene at stebarnet skal bli inkludert eller vil de at stebarnet skal inkluderes med særregler fordi det er et skillsmissebarn og alt er så trist og vanskelig.

[Anonym bruker]

men hvorfor skal alltid dere stemødre ha det til at om ikke forholdet mellom dere og stebarnet fungerer, så er det enten barnet,biomor eller begges skyld!?Aldri dere selv?

Jeg har hatt nok av stemødre i min familie,da mine svogere bytter partnere som andre bytter truser!

Det JEG har opplevd er kvinner som er usikkre på sin posisjon,sjalu på mannens fortid og dette går automatisk ut over stebarna.Kvinnene vil rett og slett ikke minnes på at mannen har hatt et annet forhold!

Hvorfor må alltid biomor ha skylden for at ting ikke fungerer?For det har jeg sett nok eksempler på,at det heller er tvert i mot!

Jeg føler heller ikke jeg er partisk i dette,da det ikke er mine barn som har opplevd disse kvinnene.

Stebarn skal ikke gjøre seg fortjent til å bli en del av den nye familien.De har like mye rett til å være medlem som stemor.Og om fedrene lar barna sitte oppe og se TV eller gjøre alt som irriterer stemødrene her inne, så må faren tas,ikke barnet!

Og hvordan vet dere stemødre alt om barneoppdragelse?Hvorfor har dere mere rett til å få gjennom deres syn på dette, om begge foreldrene er fornøyd?

[Anonym bruker]

Herregud!!Det er akkurat sånne holdninger stemødre møter som er veldig slitsomt å leve med. Alle stemødre er like... egoistiske, barnslige og sjalu på stebarn. Hallo? Vi er alle forskjellige, mange svelger kameler i høy kant for stebarna sines ve og vel.

Du burde passe på å ikke generalisere sånn...

Ikke døm noen før du har gått en dag i deres sko... Alle stemødre og biomødre har det forskjellig og oppfører seg forskjellig. Noen er skrekk eksempler, mens andre burde fått æres medaljer for deres innsats.

[Kreoline]

men hvorfor skal alltid dere stemødre ha det til at om ikke forholdet mellom dere og stebarnet fungerer, så er det enten barnet,biomor eller begges skyld!?Aldri dere selv?

Det er vanskelig å se seg selv gjennom andres øyne, eller seg seg selv fullt ut. Stemødre kommer selvsagt i alle slags kategorier. Jeg har sett stemødre her inne som aldri burde ha funnet seg en mann med barn fra før fordi hun i utgangspunktet synest det er trist, kjedelig, kanskje til og med litt grusomt at han har barn fra før. Jeg tviler på at det er "gida meg min man har hatt sex med en annen kvinne og det er blitt barn av det, noe så forferdelig", er noe disse kvinnene tenker når de finner en mann med barn fra før.

 

Du sier kvinner er sjalu på mannens fortid. Er du så sikker på at det er sjalusi og ikke reelle følelser. For det er sikkert ikke noe galt med med mannfolka her inne, de gjør jo ingen feil. De durer frem, bestemmer og bruker barna sine for alt de er verdt for å få ting som de vil. Stemor skal nikke på hode og ikke føle, mene eller tenke noe, så lenge stebarna er tilstede.

 

Det jeg har alvorlige problemer med å forstå, er de kvinner som i utgangspunktet er misfornøyd med fars håndtering av barna sine, men som likevel velger å få barn med han. Jeg hadde aldri turt å få barn med en mann som ikke greide å håndtere barna sine ordentlig. Hva tror disse kvinnene at skal skje når barna kommer, at far endrer måte å være på overfor barna han har fra før.

 

Hvorfor må alltid biomor ha skylden for at ting ikke fungerer?For det har jeg sett nok eksempler på,at det heller er tvert i mot!

Jeg synest også at biomødre får altfor mye skylden for ting hun ikke rår med i den andre familien, men som sagt far i heimen er en hellig ku, dessverre. Det er vanskelig å være i en nyfamilie, men jeg tror fortsatt at far i heimen har en nøkkelposisjon. Han skal få barna inn i familien slik at de føler seg som fullverdige medlemmer. Her må han få med seg stemor slik at man blir enige om hvordan ting skal være i sitt felles hjem også når stebarna er der. Stemor må jo akseptere barnas eksistens, noe jeg tror de fleste stemødre gjør i utgangspunktet. Men for mange brister drømmen når stebarna kommer i hus, det er ALDRI barnas skyld. Barna er først og fremst foreldrenes ansvar, men det er vanskelig for stemor å ikke blande seg i sitt eget hjem, når foreldrenes oppdragelse av barna går på tvers av oppdragelsen man gir fellesbarna.

 

Stebarn skal ikke gjøre seg fortjent til å bli en del av den nye familien.De har like mye rett til å være medlem som stemor. Barna skal ikke gjøre seg fortjent til å være medlem av familien, det er jeg enig i. Men det er ikke dermed sagt at jeg ikke synest at barna bør oppdras og sosialiseres inn i den nye familien. Sikkert trist for barnet å ha særregler hos far, får sikkert ikke mye følelse av å være en del av familien da. Stemor er en av de voksne i familien, og bør ha like mye og si for hvordan det skal være i familien når stebarna er der. Hun og far bør etter beste evne gjøre samværet hos far best mulig. Far er den som har ansvaret, men for at stemor skal bli sett på som et fullverdig medlem av familien for stebarnet, må hun engasjere seg og få lov til det. Også når det er ting hun ikke liker at stebarna gjør i hjemmet sitt, altså ting hun heller ikke tillater egne barn. Her er det fare for å få frem idealistiske mødre, når stemor setter i gang, det er lettere å oppdra andres unger enn egne.

 

Det med å sitte å trykke oppe til midnatt fordi man er hos far er noe tull. De har helt sikkert leggetiden hjemme hos mor også. Jeg tror det er viktig at foreldre har litt tid for seg selv på kvelden der de prater sammen eller gjør andre ting. Slikt er med på å styrke parforholdet, noe som er viktig i en nyfamilie, men også i en "vanlig" familie. At en skilt far ikke ser viktigheten med å pleie parforholdet, gjør meg meget betenkt.

 

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev det første innlegget..har ikke skrevet de andre som det står anonym under..så dette ble jo bare rot.

Jeg prøvde-litt humoristisk å spørre hva noe syntes om dette m trusene.....istedet blir jeg kalt patetisk...jaja-takk for det...

 

Jeg tror IKKE jeg er noen superstemor,prøvde bare å gi råd om å ta tiden til hjelp.

Men her er det tydligvis så mange sterke følelser ute og går,at jeg holder meg unna heretter..regner ikke med noen tårer av den grunn ;-)

 

.

 

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 08:56!

og jeg er helt enig med damen over her!

HVOR ER FAR?OG HVORFOR TAR IKKE HAN SIN DEL?

jeg er OGSÅ interressert i at mine barn oppfører seg og lærer vanlig folkeskikk.Det er vel alle foreldre?

Men at faren ikke tar sin del av ansvaret hjemme,ved å sette grenser og få ungene i seng,er da ikke mitt ansvar som biomor?

Jeg har også full forståelse for at stemor kan ha et annet syn på barneoppdragelse enn meg, men da blir dette et problem mellom far og ny kone, om de ikke har likt syn på dette.

Og om mor og far er enige om oppdragelse på sine barn, så synes jeg dette må respekteres av stemor!Og om stemor har så ulikt syn på oppdragelse i forhold til mannen, hvorfor velger hun å få barn med han da?For å ha noe å irritere seg over resten av livet?

[Kreoline]

Hva tenker du på som oppdragelse? For mange frustrerte stemødre er det mangel på sådan ikke at hun synest at det er feil oppdragelse. Eller at andre regler gjelder for stebarna enn egne barn.

 

Fellesbarnet må rope flere ganger for å få pappas oppmerksomhet, stebarnet kan si Pa så er pappa der på pletten.

 

2 åring går å forskyner seg av kakefatet på bordet, far frustrert på barnet som ikke kan la kakene stå i fred, mens betydelig eldre stebarn kan tømme kakefatet foran nesa på far.

 

Det er heller ikke sikkert at stemor og far er så uenig i oppdragelsen av barna, fordi man må jo tilpasse seg den nye familien. Jeg sier ikke at stemor skal sette standarden, men hun bør ha noe å si i sitt eget hjem. Oppdragelse av barn er jo et kompromiss selv i de familier der man kun har felles barn. At far og biomor er enige om oppdragelse, betyr ikke at stemor og far ikke kan bli enige om oppdragelse selv om det kanskje er litt annerledes enn de barna er vant med fra da mor og far bodde sammen. Så denne: far er enig med meg, så stemor har et problem stemmer nok ikke i alle familier.

 

[mamma til twins]

He he, jeg tror du overdriver betydningen av disse trusene noe helt sinnsykt. Jeg kjøper truser/boksers til både min far, stefar og brødre. Dette betyr absolutt IKKE at jeg vil i trusene på dem. Kjære vene.... Truser er den minst romantiske gaven jeg kan tenke meg.

 

Det er fullt mulig å kjøpe en liten oppmerksomhet til eksen for å takke for et fint år og samarbeid sammen. Svært mange foreldre kjøper både gaver til jul, bursdag, morsdag og farsdag til eksen på vegne av ungene sine. Jeg kjøper også julegaver til min eksmann, hans samboer, deres barn fra min datter. Av og til gjør vi det sammen, av og til fikser jeg det for henne.

 

Ikke lag konflikter over et par truser ihvertfall, du tjener absolutt ingenting på det! :-)

 

 

[Anonym bruker]

Først var til HI:

 

Jeg ville ikke brukt så mye energi på slike "problemer". Jeg skulle ønske jeg hadde like "trivielle" problemer, men syns nå at 1 fjær blir litt til 5 høns. Det får være måte på hva vi stemødre skal reagere på.......

 

Til dere andre som sier at Stemødre ALLTID sier at det er biomors eller barnas feil om det låser seg helt mellom barn og stemor. Det VET dere ikke stemmer. For dere som sier dette, er også de samme som kjefter stemødre opp og ned når de sier at de ikke takler stebarna, eller "hater" dem, som noen her inne sier.

 

Jeg personlig må si at jeg er veldig glad i mine stebarn, men det at moren deres er som hun er, så farger det dessverre LITT hvordan jeg NOEN GANGER føler for stebarna. Jeg VET at det er urettferdig, og at det ikke skal være sånn. Men jeg er bare et menneske, akkurat som biomor. Og det er DET som irriterer meg mest med det å være stemor. Biomor har lov og rett til å rase og si hva hun vil til barna om stemor og far. Da sier alle: "Men tenk å slitsomt hun har det!"

 

Min samboer fikk beskjed om å ikke si noe stygt om biomor når de alle 4 var til stede. For da fikk han ikke ha samvær. Han måtte vise seg voksen nok, til å skjule sitt sinne. "SÅ voksen må da du kunne være, at du kan vente til de har lagt seg, og så ringe meg!"

 

Men da hun plutselig ikke fikk viljen sin en dag (hun ville at de skulle handle ett eller annet, men vi var bedt bort), så kjeftet hun han huden full (sto og ropte til han), mens hun holdt barna bak seg. Snakk om å gjøre det traumatisk for barna. For når HUN er sint, så er det mye sunnere for barna at de ser henne kjefte på barna. De skal ikke tro at alt det pappa gjør, er riktig.

 

Men det har "backfired" på mor, som forventet. Barna syns enormt synd på pappa fordi mamma alltid er sint på pappa. Og det gjør henne ennå sintere..... Hun er altså inne i en ond sirkel.

 

Så jeg tror til syvende og sist, så har de personene som ikke roper høyets, men klarer å kose seg med barna, det aller best. Både med seg selv, sitt eget liv, og med barna.........

[DolphinGirl]

Jeg synes truser blir litt for intimt å kjøpe til ekser. Det blir bare rart. Det er intimt i den forstand at jeg ville bare kjøpt det til min samboer eller til barn. Jeg ville nok ikke kjøpe det til min egen far. Men uansett om noen synes det er en upersonlig gave, blir det jo rart å gi til eksen sin. Hvis det skal være noen vits i at biomor kjøper gave til far, må det være noe barna velger, for det skal jo være fra dem. Tviler på at barna velger å kjøpe truser... Hvis jeg og samboer f.eks skulle kjøpe gave til biomor (noe vi ikke pleier å gjøre), ville jeg nok steilet litt hvis han foreslo å kjøpe truser til henne. Det er sikkert flere som vil være enig med meg hvis dere tenker den veien. Truser til far er like rart som truser til mor når det kommer fra en eks. Hvis stebarnet mitt kommer og sier at han ønsker å kjøpe gave til mor, skal han få lov til det, og da lar vi han velge selv. Innen rimelighetens grenser, selvsagt. Men hvis han mot all formodning skulle velge å kjøpe truser til moren sin, tror jeg faktisk vi hadde foreslått noe annet. :-)

[Anonym bruker]

Kjekt å høre en som mener akkurat som meg i denne saken:-)Godt poeng det med å kjøpe truser til biomor(tror det av en eller annen grunn virker endå mere intimt)

Jeg lager ikke bråk i hjemmet over noen truser eller andre bagateller.

Jeg ville bare høre om jeg var den eneste som reagerte på det.......det artige var jo hvor mye andre ting som ble skrevet utifra det temaet...

Jeg endte innpå her igjen.....etter å skrive at jeg skulle holde meg unna...(det var meg som skrev det første innlegget)

Her er det mange med forskjellig mening om ting.Og mange virker hissige og forbanna.....

Men dette er jo ett sted for bla gravide-regner med hormoner hisser opp endel.....

 

Vi stemødre(jeg er og biomor) er like forskjellige som alle andre.

Men jeg vet jeg hadde slitt om jeg var i 20 årene og vært stemor....

Det er godt å være litt voksen da jeg fikk den tittelen...det er sikkert mange voksne 20 åringer (nå eglet jeg vel på meg den gruppen)men selv ble jeg ikke voksen før ett par tiår etter.......

 

Jeg er ny innpå her......men tror jeg holder meg litt her.Det er ganske underholdene å lese.....

Men jeg tror vi kommer langt med litt humor...det savner jeg her :-)