BettyBoob Skrevet 7. desember 2007 #26 Skrevet 7. desember 2007 du har tydeligvis funnet deg en kronidiot ser det ut til!!!!!! uff...
grå :) Skrevet 7. desember 2007 #27 Skrevet 7. desember 2007 ja , jeg vet. jobbes intensivt med forholdet her til tider også...
M&K+Påsan <3 Skrevet 7. desember 2007 Forfatter #28 Skrevet 7. desember 2007 Japp .. Skikkelig dumt .. Spesiellt når det er barn inni bildet ..
Anquor Skrevet 7. desember 2007 #29 Skrevet 7. desember 2007 hei hei..prøvde å sende en PM, men det var ikkje mulig... uff, veit ikkje kvar eg skal begynne.... det er lov å gråte, men pass på så du ikkje bryt saman, håpar kjæresten din kjem til deg i kveld så du får snakke med han.... han kan ikkje berre slenge ein sånn beskjed til deg over telefon. Kanskje han berre skulle "tøffe" seg for kompisane sine? sjølv om det høyrest utruleg barnleg ut! Kan vere noko han sa i øyblikket, men ikkje meinte det heilt? vi får berre håpe! stor klemm frå meg!
M&K+Påsan <3 Skrevet 7. desember 2007 Forfatter #30 Skrevet 7. desember 2007 Han kommer nok ikke denne ganga nei .. Men joda, han tøffer seg veldig, merker fort om han er alene eller ikke får å si det sånn .. Men det blir liksom sånn hver gang, jeg kan gråte og gråte i tlf , men han sierbare " vi fikser det i morgen " .. Det er alltid sånn .. .. Vet ikke hva jeg håper lengre .. Om han bare går for godt ..
M&K+Påsan <3 Skrevet 7. desember 2007 Forfatter #31 Skrevet 7. desember 2007 Jeg tror jeg knekker sammen snart .. Herregud å vondt det gjør !!! Jeg hater gutter .. følesler ... kjærlighetslivet og bla bla bla ! Jeg har bare fått nok !!!!!! ARG ! Jeg er så sliten ..... Faen asså
Anquor Skrevet 7. desember 2007 #32 Skrevet 7. desember 2007 uff uff uff...... prøv å ring han igjen da? få han til å skjønne hvor mye han sårer deg!
M&K+Påsan <3 Skrevet 7. desember 2007 Forfatter #33 Skrevet 7. desember 2007 Jeg orker ikke det når han henger med den gjengen han gjør .. Har sendt han meld. Men jeg må vente til i morgen ..........
Gjest BigMama og februargutta Skrevet 7. desember 2007 #34 Skrevet 7. desember 2007 sender deg en klem, send pm om du vil snakke, vet at det er hardt for deg nå,kan du ikke prøve å legge deg å prøve og sove, så kansje du tenker litt klarere imrg..du må bare klare dette alene, søk hjelp i komunen din eller hos amathea de er gode på slik, særlig siden du er ung også. så synd når slik skjer, desverre så var det slik min yngste kom til værden, vi har en identisk historie jeg har kommet meg igjennom, selv om det blir hart og mye tenking..det er viktig og snakke med nå fremover..
Gjest BigMama og februargutta Skrevet 7. desember 2007 #35 Skrevet 7. desember 2007 snakke med noen skulle det stå...
Synne&TheTerminator Skrevet 7. desember 2007 #36 Skrevet 7. desember 2007 Må bare si at jeg hadde nesten sånn som deg og, jeg satt aleine hele svangerskapet nesten...mens han var ute med kompisene og tøffet seg osv.... Så vil du vil snakke så send meg en PM=) Vet hvor UTROLIG kipt det er, å attpåtil er du gravid igjen... Sender deg en klem jeg=)
M&K+Påsan <3 Skrevet 7. desember 2007 Forfatter #37 Skrevet 7. desember 2007 vet ikke hva jeg skal si .. trenger bare hjelp :,(
Gjest BigMama og februargutta Skrevet 7. desember 2007 #38 Skrevet 7. desember 2007 prøv og ta det opp med han imrg og se hvor han står da, snakk ut om alt sammen, så tar du det derifra,pappan virker veldig umoden og lite intr, det samme var det her, så jeg satt hardt mot hard at stiller du ikke opp for meg eller barna, så får du bare ryke og reise altså, han var mere intr i venner og festing og ville jeg skulle ta abort også.. etter mye tenking beholdt jeg, og har 2 nydlige barn nå! er titalt alene om de, men det går.. søk hjelp til mandag, få noen og snakke med det hjelper mye det og, men kan bli ganske surrete i en slik situasjon.
mei&mi + marcus :) Skrevet 7. desember 2007 #39 Skrevet 7. desember 2007 Uff... Stakkar deg! Har ikke så veldig mye råd å komme med,men vi var i lignende situasjon etter vi fikk førstemann. Jeg var 18 og han var 19, han prioriterte kamerater, fest og fyll foran sin lille familie. Til slutt gikk vi fra hverandre, og mye fram og tilbake, men når jeg endelig så at jeg klarte å gå videre uten han, og han skjønte at han kom til å miste meg, da kom han tilbake og ba på sine knær. Så nå bor vi sammen og venter nr 2. Det jeg skal fram til er vel, om du klarer det, å drite i han en stund. Ikke ring å si at du trenger han eller grin i tlf. Det er ikke lett, og ikke sikkert det funker, men plutselig skjønner han hva han kan miste, om han overhode har noe i toppen! Og visst ikke, så er jo saken grei. Du kan ikke tvinge han til å ville være en familie.. Ønsker deg masse lykke til!! Er en grusomt vanskelig situasjon.. Klem fra meg..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå