Apropos særkullsbarn og egoisme.

[Mamma til verdens beste barn]

Skumleste ett innlegg her tidligere om ett par som har vært hos advokat fordi pga arv og særkullsbarn. Så det var veldig sterke reaksjoner mot HI og beskyldninger om egoisme i forhold til særkullsbarnet.

 

Men er det egentlig egoisme? Jeg syntes ikke det i det hele tatt. Min forlovede har en sønn fra før, han er 18 år. Vi har snart 2 barn sammen. Hvis noe skulle skje med min kjære, la oss si om 10 år, når barna våre er 10 og 12 år gamle og hans sønn 28, er det galt av meg å ønske at vi kan beholde barndommshjemmet til våre barn da? Hans særkullsbarn er jo da en etablert mann, og skal selvfølgelig få sin del av farsarven.

 

Men at jeg da skal være egoistisk for å ønske at mine barn skal fortsette å bo i sitt hjem... hmmm, logikken der skurrer gitt. Ikke bare mister de faren sin, men de skal miste hjemmet sitt også. Min kjære er forøvrig helt enig, så den dagen vi kjøper noe sammen skal vi sørge at vi ikke havner i denne situasjonen.

[:::) Frøken Velferdsrett]

dere kan jo skaffe dere en god forsikring. så får særkulsønnen arven sin og du og barna får bli i huset. værre er det ikke

[meg & to små vampyrer]

Ja, finnes det ikke forsikring som sikrer deg i fh til gjeld ved død?

[Gjest]

Poenget er at man kan løse det på andre måter enn hva HI valgte. Forsikring....eller hva med å spørre 18 åringen om han vil skrive under på at du får sitte i uskiftet bo? Jeg kunne ønske jeg fikk det valget i stedetfor å bli gjort arveløs. Tror ikke alle skjønner hva det kan gjøre med et barn. For jeg er fortsatt barnet til min pappa. Jeg er faktisk førstefødte. Jeg synes faktisk at de som velger en barn med bagasje må ta konsekvensen av hva det fører med seg og ikke tenke bare på seg og sine. Det er nemlig egoisme på høyt nivå.

[Gjest]

hehehe skulle stå velger en mann med bagasje:)

[Gjest]

det er forskjell på å sikre seg og å gjøre barn arveløse.

 

Poenget her er at man som forelder har ansvar for alle sine barn - ikke bare de siste på lista. Følgelig er det en forelders opppgave å sørge for at ALLE barnas interesser blir ivaretatt når sike avtaler skal inngås.

 

Det er i de "nyeste" barnas interesse å beholde barndomshjemmet, men det er ikke i de "eldste" barnas interesse å bli gjort arveløse.

 

Prblemet kan løses gjennom forsikringer ol, og trenger ikke å innebære at faren til barna dumper dem.

 

Løsningen i det innlegget du siktet til var dårlig fordi faren dumpet sin førstefødte fullstendig, ikke fordi han ville sikre sin partner og deres felles barn.

[ana baroma]

Det er forskjell på å sikre seg på den ene eller andre måten, og i prinsippet gjøre barnet sitt arveløs. Jeg kunne aldri i livet ha godtatt å gjort det selv til mitt barn, og følgelig heller ikke til stesønnen min. Nå har vi sikret oss sånn at dersom far faller fra før meg, så blir alles interesser ivaretatt.

[pappa_til_3]

http://www.testament.no/visartikkel.asp?art=97

 

her finnes nyttig info vedr dette

[Mamma til verdens beste barn]

Å kjære deg LOTP, da misforstår du!! Det er på ingen måte snakk om at han skal bli arveløs!!! Jeg er fryktelig glad i ham jeg altså!! Nei, vi skal finne andre måter å sikre ham på, så han får sin del selvfølgelig!!

 

Da har nok jeg misforstått det andre innlegget, min stesønn skal aldri bli arveløs, men mine barn skal heller aldri måtte miste sitt barndomshjem.

 

Dette med forsikring var lurt, må undersøkes.

 

(må legge til at vi ikke eier noe sammen enda, så det er ingen problemstilling for oss på noen år enda)

[august 2010]

Du har ikke misforstått. HI i den andre tråden har ikke sørget for at særkullsbarnet er arveløs. Hun har testamentert bort sin frie del til særkullsbarnet.

[august 2010]

Så hvis man skal tenke økonomisk på det så kommer særkullsbarnet meget godt ut pga dette. Ved farsdød ville hun normalt ha arvet 1/6 av fars formue. Ved å gjøre det på den måte HI har gjort vil hun arve 1/3 av fars OG stemors formue. Men hun må mulignes vente noen flere år.

 

 

 

[Gjest]

Særkullsbarnet er avrveløst jo. Stemoren kan når som helst ombestemme seg eller endre testamentet sitt, også etter farens død. Hun arver ingenting etter sin far, og er helt prisgitt sin stemor om hun skal få noe som helst.

[Gjest]

Da er vi enige:) Jeg tolket deg sikkert feil. Personlig skjønner jeg jo at man ønsker at små barn skal få vokse opp i barndomshjemmet. Derfor har jeg aldri sagt noe til min far om at jeg vet hva han har gjort. Hans nye kone er en fantastisk bestemor til mine barn og ergo er jeg happy.....siden de ikke har en mormor.

 

Så håper jeg bare at jeg og mine søsken kan komme til en enighet når den tid kommer. Barndomshjemmet deres er faktisk en hytte som min farmor og farfar tegnet og bygget. Så rent økonomisk bryr jeg meg ikke, men det betyr noe på helt andre plan.

 

 

[kokko]

du skriver her at dine barn mister faren, og at de kan miste barndomshjemet. du tenker ikke på den første fødte då, han mister også faren, men han blir gjort arvløs også.... jeg vet ikke jeg hva som er det værsta.

 

Nå fins det jo så mye mer vi kan gjøre enn å skrive alt på særeie til den ene parten. hvorfor ikke sikre seg med gjeldsforsikring, livsforsikring.....

og når en tenker på at en eier 50- 50 og en skal arve av dette så vil jo du først arve 1/2 av 50 og så vil resten 1/2 av 50 blir delt på barna.... .

 

tenk om det hadde vært dine barn. maen får unger med andre gifter seg og så skriver de alt på sereie til hun, og dine barn blir gjort arveløst.

jeg hadde aldri godttatt det for mine barn.

Hadde du gjort det?

[Mamma til verdens beste barn]

Silkesnor: Jeg trodde ikke det du beskriver der er lov rett og slett? Livsarvingers rett til arv kan vel ikke overstyres av noe testamente?

[Gjest]

nei, men i tilfellet vi refererer til overførte mannen alle verdier til kona, sånn at når han evt. dør eier hun ALT, og det er derfor ingenting igjen for hans første barn å arve. Huset, bilen, innbo... Hun fikk særeie, og mannens førstefødte får ingenting.

[Mamma til verdens beste barn]

Men du, jeg snakker ikke om å gjøre ham arveløs?? Gjør jeg vel? Jeg er som sagt meget glad i denne gutten, så det må jo finnes en måte å sikre ham på også uten at våre barn som er 18 år yngre skal miste sitt hjem?

 

Jeg syntes også det er galt at han skulle måtte vente mange år på å få sin del av farsarven, men hvis man kan sikre seg via gjelds og/ eller livsforsikringer er jo det noe man må ta seg råd til.

 

Poenget mitt var vel mest at jeg syntes ikke det er egoistisk å ikke ville at barna våre ikke skal miste hjemmet sitt...

[Mamma til verdens beste barn]

Da er jeg med:)

[Gjest]

det siste er vi jo alle enig i - barn og partner må sikres så godt som mulig :-)

 

Det fins MASSE gode løsninger for å få til dette uten at noen av partene blir satt til side, ta kontakt med en advokat når tiden kommer, så vil dere få masse gode råd.

 

Gutten blir ikke arveløs av forsikringer og lignende :-)

[kokko]

jeg skjønner at du ikke vil gjøre han arvløs, men det forgje innlegget som du refferere til der har de gjort første datteren arvløs med å sette allt på sereie til moren til fellesbarna. og det at hun sier at hun skal gi til særkullbarnet er jo noe hun sier... men særkullbarnet har jo ingen ting.

jeg tenker bare på hvordan det vil føles... å gjort arvløs.... så glad er pappaen i meg tenker jeg....

derfor er det godt at vi har desse gjeldsforsikringene og livsforsikringene slik at vi kan beholde hjemmet

[Mamma til verdens beste barn]

Det er jeg helt enig i! Stakkars jente! Som sagt, jeg hadde bare skumlest det andre innlegget:)