Min fødselshistorie :-) Lang og litt detaljert... :-)

[Gjest]

Endelig var det min tur til å skrive den :-)

 

Det begynte natt til torsdag 29/11 med litt stikking i mellomgulvet sammen med noen kynnere... Satt litt her og skravlet, lurte på om dette betydde noe... Begynte etterhvert å ta tiden, og fant ut at takene var ganske regelmessige, fra 7 til 13 minutter mellom. Satt fra 12 til 4 om natten og telte, og da jeg gikk på do og så litt lyst blod i trusen skjønte jeg at noe var på gang (var jo 5 dager på overtid også, tordag ble 6.dag...). Jeg telte noen tak til, og ringte etterhvert sykehuset siden jeg hadde halvannen time å kjøre. Jordmoren der var kjempekoselig og sa jeg kunne komme om jeg ville, men siden takene ikke var så vonde kunne jeg prøve å hvile litt først.

Jeg vekket samboer og fortalte at noe kanskje var på gang, men at jeg skulle hvile litt først og se det an og at han kunne sove litt til.

Ikke så lett å få sove da, var jo så spent, og etterhvert ble de litt vondt, så jeg sto opp og ringte sykehuset igjen. Jordmor sa jeg kunne komme... Jippi! Endelig skulle det skje!

Samboer tok en rask dusj mens jeg pakket de siste småtingene og fikk samlet tankene, så kjørte vi avgårde, kl. halv syv om morgenen.

Under kjøreturen var takene veldig regelmessige, med mellomrom på 6 min. De var ikke så gale ennå, så vi stoppet på en besinstasjon og kjøpte litt mat og noe drikke.

Kom til sykehuset (Voss) ca. kl. 08.00, og ble møtt av en jordmor som fulgte meg inn på badet, der jeg ble sjekket. 3-4 cm åpning og det var godt igang sa hun, livmorhalsen var helt avflatet.

Vi ble vist inn på en koselig fødestue der jeg satt med CTG i en halv time. Den viste god hjertefrekvens hos barnet og gode rier, men de var nå litt uregelmessige (3-7 min).

Den første tiden gikk veldig greit. Selv om det gjorde vondt brukte jeg tyngdekraften for å presse ham lenger ned (han lå ikke helt nede i bekkenet) og jeg sto fremoverlent og vugget fra side til side under riene, det hjalp MASSE mot smertene!

Så fikk jeg klyster, men skulle nok ikke satt det alene, for jeg klarte det ikke helt, og fikk derfor det ikk helt til å funke optimalt. Det fikk jeg dessverre merke senere...

Gikk i dusjen og sto der en halvtime, men det begynte nå å gjøre så vondt at det var vanskelig å stå uten støtte, og det var ikke behagelig å sitte i dusjen heller, fikk ikke bevegd meg nok da...

Undersøkte meg igjen, og jeg hadda da 4 cm åpning. Ferdig med den første fasen, og klar for den aktive fasen fra 4 til 8 cm :-)

Så gikk jeg i badekaret en stund, og det funket kjempebra når jeg lå og vugget med hoftene samtidig. Det som ikke var så behagelig var å ligge på ryggen, så jeg lå mest på siden.

Jeg ba samboer om å finne seg noe mat som han ble tilbudt, siden jeg nå lå og hvilte godt mellom riene og var mest i min egen verden. Jordmor satt da hos meg, men kommenterte etterhvert at riene hadde begynt å komme litt sjeldnere (noe jeg egentlig likte godt akkurat da, men skjønte at jeg bare måtte skjerpe meg og gjøre alt for at fødselen skulle gå bra), så etter en time i badekaret gikk jeg opp av det og fikk hjelp av jordmor til å tørke meg og få på meg truse og skjorten igjen.

Hun fulgte meg inn på fødestuen igjen og masserte meg på mage og rygg når det kom rier. Samboer kom tilbake med mat og tok over for henne.

Når klokken var 14.00 gikk jordmor av vakt, og jeg fikk en ny. Riene var nå veldig vonde, så jeg snakket ikke så mye med denne jordmoren, husker heller ikke så mye, og reagerte dårlig når hun og samboer snakket med meg.

Hun undersøkte meg kl. 14.45 og da hadde jeg heldigvis 6-7 cm åpning. Jeg var optimistisk og tenkte at dette gikk jo i bra fart, og var glad for at jeg taklet riene bra ennå.

Tok en ny dusj ca. kl.15.00, men det var nå veldig ubehagelig å stå, og det begynte å bli vanskelig å slappe av og puste under riene.

Kl. 15.40 sjekket hun meg igjen, og jeg hadde 8 cm åpning!

"Nå kommer den siste harde biten, men heldigvis den forteste" tenkte jeg, for det har jeg hørt og lest mange ganger, og var klar for det.

Men dessverre funket absolutt ingen stillinger lenger. Var for sliten til å stå, men med en gang jeg hvilte på sengen fikk jeg dobbelt med smerter. Jordmor hadde hele tiden snakket om en "kant" på livmorhalsen som var litt opphovnet, jeg skjønte ikke så mye, men fikk etterhvert med meg at denne kanten ikke gikk vekk, og 8 cm ble aldri til noe mer enn 8 cm. Jeg prøvde prekestolen, og det funket best, men jeg klarte ikke lenger å ta imot smertene og puste meg gjennom dem, jeg var sliten og eneste måten jeg fikk kommet meg gjennom dem var ved å skrike og stønne. Husker jeg sto og laget masse klynkelyder mellom riene også, husker ikk helt hvorfor egentlig, men tror jeg hadde ganske vondt da også...Prøvde litt lystgass, men den var ødelagt så det funket ikke. Prøvde akupunktur også, men synes det var vondt og irriterende å bli stukket i tillegg til å ha smertefulle rier, så til slutt ba jeg jordmor slutte med dem, og da jeg ville opp i sengen på alle fire, måtte jeg be henne ta nålene ut også.

Hun undersøkte meg mange ganger, men det var det samme hver gang- 8 cm og en kant som ikke ville vekk. Det som "ødela" for meg var denne kanten, mye fordi jeg måtte opp på rygg i sengen når hun skulle undersøke meg, og siden det gjorde så vondt kom jeg meg ikke opp igjen, klarte nesten ikke bevege meg nå...Vannet var ennå ikke gått, og jordmor sa at det kunne kanskje hjelpe å ta det, så oppgitt som jeg var godtok jeg det. Fortsatte å prøve, og hun prøvde å massere vekk kanten også, uten at det hjalp. Hun prøvde også å holde kanten til side mens jeg hadde rie og presset forsiktig, for å se om hodet gikk forbi, men det gjorde det nok ikke heller.

Jeg var nå oppgitt og hadde smerter hele tiden, og da hun undersøkte meg en gang til og jeg fremdeles bare hadde 8 cm åpning, ga jeg opp og ba om epidural. Legen var syk og han andre hadde fri og måtte komme hjemmefra, men heldigvis bodde han i nærheten og kom etter 20 LANGE minutter kl. 18.20! Jeg fikk kanyle i hånden og han stakk meg i ryggen mens jeg hade rie, men jeg var likegyldig til alt.

Etter 4 rier kjente jeg virkningen, og fikk hvilt meg litt, gjorde ikke lenger vondt mellom riene, men nå begynte jeg å kjenne sterke pressrier. Jeg fikk ikke presse ennå, så da riene kom, fikk jeg sinnsyk risting inni kroppen, fulgt av at jeg hev etter pusten... det var så lenge epiduralen fikk virke, for nå gjorde det så vondt når det ristet og det gjorde kjempevondt bak (klysteret som ikke hadde virket...).

Kl. 19.25 hadde jeg 9 cm åpning, og jordmor sa at det var bra jeg hadde tatt epiduralen, at det var det som kanskje skulle til for å få vekk kanten. Hun prøvde å massere vekk siste del av kanten.

Kl. 19.35 fikk jeg beskjed om å gå på do og tømme blæren, slik at det ble bedre plass å presse. Dette kan ikke jeg huske i det hele tatt, og skjønner ikke hvordan jeg klarte å gå ut dit eller at jeg klarte å tisse, men samboer sa at jeg gjorde det, så det er vel sant :-)

Så hentet jordmor barnepleier, og jeg skjønte at endelig skjedde det noe, de gjorde klar til å ta imot barnet, og jeg var så lettet da jeg endelig kunne presse kl. 20.40.

Det gjorde kjempevondt siden jeg ikke kom meg opp fra liggende stilling i sengen (hadde egentlig tenkt å sitte med samboer bak meg på en stol, men som sagt orket jeg nesten ikke bevege meg lenger, og var toltalt likegyldig, så ble bare liggende der etter sjekk) og ikke hadde tømt tarmen helt.

Presset 20 min, og så kom hanskene til jordmor og barnepleier på og jeg skjønte det snart var tid. Etter et press til sto hodet halvveis ute, og DET gjorde vondt, ville bare presse videre, men måtte vente på neste rie! Neste rie kom og jeg kjente jordmor vri skudrene ut, og DER var han endelig ute!!!!! :-) YES!!! Klokken 21.04 29.nov kom vår elskede Ulvar Johannes til verden!

Uheldigvis hade han fått navlestrengen litt i klem rundt skuldrene, så det kom lege og noen andre inn for å gi ham oksygen (fikk vite etterpå at han bare hadde 6, like etterpå 7 på apgar-skalaen), men etter noen minutter fikk jeg ham på brystet og flinke lille gutten vår søkte etter brystet med en gang!!!

Fødselen var en sterk opplevelse, men selvfølgelig verdt det når jeg nå sitter og hører koselydene hans fra vuggen :-) Han er så utrolig vakker!

Jeg hadde aldri trodd det gikk an å elske noen så høyt, og jeg er så vannvittig lykkelig!

Lykke til alle dere som ikke har født ennå!!!

Det er helt fantastisk å bli mamma, og dere må glede dere masse!

 

 

[Labambie]

Wow! Bra det gikk så bra da! Jeg har hørt mange som sliter med denne "kanten" på slutten.. Bra det gikk bra til slutt,og at smertelindringen hjalp deg litt! Kos dere masse videre med vesle gutten deres,og ha en riktig god jul!

[Sunniva78 har to små]

Flott historie!!

 

Gratulerer så masse:-)

[Anonym bruker]

gratulerer så mye:) hva er egentlig apgar skalaen? og hva er det bra å ligge på for barnet? siden din lå på 6,7?

[Gjest]

Takk for gratulasjoner :-)

Apgar-skalaen går opp til 10, og måler 5 ting (hjertefrekvens, hudfarge, pust, reaksjonsevne og refleks, tror jeg...). man kan få 0, 1 eller 2 poeng på hver. Han fikk 6 etter 1 min, 7 etter 5 min, men 9 etter 10 min (da var det bare hudfargen som var litt bleik...). Han var så fin ellers i svangerskapet og hele fødselen, så det var egentlig ingen fare, og jeg hadde egentlig ikke tid til å bli bekymret. Var bare så glad for å se ham! :-)

[Fruktmos- 2 prinsesser:)]

Gratulerer så mye med gutten

 

Flink å skrive er du også

[Queen_of_the_road*2_gull]

Fin historie. Bra alt gikk bra.

Gratulerer så mye!!

Kos dere sammen, og lykke til videre.

[Gjest]

Tusen takk! koselig at dere liker skrivingen min :-)

[Tigermor.]

Gratulerer så masse med gutten =) Kjempefint navn han har fått også!

[la_mia_vittoria]

Fint skrevet og fin fødselshistorie! Gratulerer så mye med den lille gutten!! :-) Ønsker dere masse lykke til fremover.

[Gjest]

Tusen takk igjen til dere alle! Og lykke til med fødsel og deres små elsklinger :-)

Livet er herlig!!!!!!