En stemors bekjennelser

[junior og meg]

 

Det er ikke lett å være menneske. Etter å ha vært alene i tre år siden minstemann var 6 mnd, møtte jeg den store kjærligheten. Og livet hadde ikke vært enkelt til det, kan kort nevne klippekort på sykehus til barna, operasjoner, rettsak om samvær, en eks som fulgte etter oss, men endelig smilte livet til oss igjen. For en liten stund, livet roet seg, og jeg og min nye kjæreste nøt helgene med felles barn, samtidig som vi tok vare på hverandre og savnet ungene sammen når de ikke var hos oss. Jeg pustet ut, et halvt års tid. Livet var kjempegodt.

Jeg gikk inn i forholdet med en veldig positiv innstilling til moren til barna hans, skjønte at hun ringte, forstod hennes spørsmål om meg og godtok alt fra den kanten. Jeg var så trygg på han.

Som lyn fra klar himmel, uten forvarsel fikk jeg en melding fra han som ikke var ment til meg, men til henne. Om at han savnet henne, det de hadde hatt sammen, og hva de kunne gjort sammen om de hadde fått det til å fungere. Jeg var ute av huset med barna mine ganske fort den dagen. Etter en stund, hans tårer og fortvilelse var jeg tilbake igjen. Han hadde ikke ment noe med det.

Etter dette følte jeg en uro, og det ble vel den klassiske historien at jeg så på telefonen hans. Der fikk jeg sjokk. Flere meldinger de hadde sendt til hverandre som ikke var til å misforstå. Jeg var kjempeglad i han og barna hans, og han sa det bare var meg han ville ha. At han ikke mente noe med det, og at det bare var gammel vane. Etter nesten ett år kom hun og ville ha han tilbake. Han sa nei, sa han ville være hos meg. Til vår historie kan jeg vel også legge til at hun har vært en stor del av vår hverdag, da de prater sammen flere ganger om dagen om barna. Hun har slengt kommentarer om meg til han, og jeg har fått henne skikkelig opp i halsen. Etter alt som har vært har jeg problemer med å føle respekt fra han, og ikke minst hans eks. At han forteller meg alt det som er galt med henne hjelper ikke meg stort. Ting har blitt sagt, forsøkt rettet. Alt har bare blitt vondt, og jeg føler ikke lenger jeg tror på det han sier til meg. Mine barn og hans barn er kjempeglad i hverandre, og fungerer veldig bra sammen. Så alt er bare trist, og jeg ser ikke helt enden på dette. Har ikke noe ønske om å være alene heller, ville bare det skulle fungere denne gangen...

Jeg har fått til et kjempeforhold med min eks og hans nye jente, hun er en flott jente og hun tar godt vare på barna våre. Jeg vokter meg vel for å ikke tråkke for mye på dem, men forsøker å ha en jevn kommunikasjon med min eks. Unner han alt godt i sitt nye forhold.

Har lest endel historier her inne, og føler meg skikkelig naiv og godtroende, godtar jeg for mye eller er dette ting man må akseptere i et forhold med barn? Kjenner bare at jeg blir helt utslettet selv i kampen om å få til en hverdag med mannen jeg elsker....men som kanskje ikke er helt ferdig med sin eks???

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[liljekonval]

Kjære Tulla,

 

Jeg synes historien din var trist å lese og skjønner at du er i en veldig valskelig situasjon akkurat nå. Du har et hjerte av gull og fortjener lykke og trygghet i bøtter og spann. Desverre virker det som om kjæresten din ikke er i stand til å gi det til deg akkurat nå. Oppførselen hans er kort sagt dårlig og svært respektløs.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, bortsett fra at du bør:

 

1. Ta en skikkelig ALVORSPRAT med ham. Ta det en kveld etter at barna har lagt seg eller en gang de er hos pappa'n, vær rolig og behersket, forbered han på at du vil snakke med ham om situasjonen dere er i, situasjonen du er i (og som han har satt deg i), og oppførselen hans ovenfor hans eks og ovenfor deg. Fortell han hvordan du har det, fortell han hva du føler og om uroen som har krøpet inn i hjertet ditt. Be han forklare seg på en ærlig og oppriktig måte og ikke bortforklare de uakseptable smsene med at han elsker deg. Dersom han virkelig elsker deg, må han kutte ut den type kommunikasjon med sin eks. Det er bare ikke akseptebelt. Be han ta tyren ved hornene og være ærlig med deg, det fortjener du og det fotjener barna. Be han være voksen, for akkurat nå fremkommer han som en svært rotete og umoden hundevalp.

 

2. Strengt tatt er det ingentig du kan gjøre for å forsikre deg om at han vil bli hos deg. Men det er ting du kan gjøre for å forsikre deg om at du bevarer din integritet og selvrespekt. Dersom dere (han) finner ut at dere (han) vil og skal satse på forholdet deres så må du slutte å akseptere alt han gjør ift sin eks og begynne å stille krav. Du er et voksent menneske som fortjener respekt og et balansert liv, kjærlighet og trygghet og du kan ikke ta i mot hva som helst fra denne mannen, selv om du elsker han. Gjør du det, vil du etter en stund slutte å elske deg selv. Du må være modig og tørre og sette ned foten, for foten trenger definitivt å settes ned nå, dersom dere vil få det til å fungere på en sunn og langsiktig måte. Denne innstillingen må også mannen din ha. Han kan ikke fortsette å slurve og tulle med følelsene dine og forsøke å "ri to hester" på en gang. Han må rett og slett bestemme seg for hva han vil og strake kurs derifra. Og du, kjære Tulla, må være villig til å ta sjansen på å miste han hvis han ikke tar seg sammen eller kan gi deg den tryggheten og respekten du fotjener. For du fotjener så mye mye mere enn det han gir deg nå.

 

Jeg håper av hele mitt hjertet at han skjønner alvoret i situasjonen og at hans dobbeltspill sårer deg. Jeg håper han vil være voksen nok til å ta et valg han kan stå inne for.

 

Masse masse lykke til og en god klem fra meg

[Attpåklatten :-)™]

Dette var trist lesning ja.....

 

Jeg tror ikke det handler om at du er naiv eller godtroende, for dette handler om en mann som ikke er ferdig med sin eks ser det ut til. En mann som er ferdig med sin eks sender IKKE slike meldinger til henne....og jeg synes det er fryktelig respektløst overfor deg som ny kjæreste å gjøre dette.

Du er ærlig og det du ønsker er jo trygghet og kjærlighet, og det er vel noe vi alle ønsker i livene våre. Noen ganger så ønsker vi det så sterkt at vi "tar til takke med" det nestbeste kanskje.......kanskje ikke......Men det jeg leser utifra ditt innlegg er kansje akkurat det. At ditt ønske har vært så sterkt at du har akseptert mer enn det man bør.

 

Trist å oppleve slike ting, og du har opplevd triste ting tidligere også. Synes du bør beskytte deg selv nå og sette klare og tydelige grenser i forhold til ham du lever sammen med. Fortelle hva du ikke aksepterer og hva som er greit.

 

Så får han ta et oppgjør med fortiden sin han også og enten avslutte dillet med ekskona, eller avslutte med deg på en skikkelig måte. Å holde dere begge varme er bare så utrolig feigt i min verden!

 

Flott at du har et kjempeforhold til din ek og hans nye jente, ingenting er bedre enn det for barna deres, men også flott at du er tydelig på grensene i forhold til det:-)

 

Ønsker deg lykke til og håper du orker ta et oppgjør med din kjæreste, for ingen fortjener å leve i den usikkerheten du lever i nå, verken du eller barna.

 

Sender deg en trøsteklem jeg:-)