Noen flere som har hørt???

[Anonym bruker]

Jeg har vært litt borte fra jobb, i det siste. Og nå er jeg 50 % sykemeldt ut året. Jeg kan ikke noe for at jeg er i dårlig form om dagen, så sånn er det bare.

 

MEN...det jeg får høre på jobben da er: DET ER IKKE EN SYKDOM Å VÆRE GRAVID!! Jeg er så dritt lei av å høre det der, det er greit nok at det ikke er det. MEN, man kan faktisk ikke noe for at man er sliten, trøtt, kvalm +++

 

Noen som har hørt dette? Og noen som er enig med meg??

 

Blir så provosert av å høre det, så jeg får lyst til å sykemelde meg 100 % resten av svangerskapet....selv om det er 6 mnd igjen :-)

 

 

[mamiladi]

De skulle vært en dag i dine sko! Graviditet er ikke en sykdom men det er jammen meg ikke å være i toppform heller.. :-) Kroppen skal jo bygge opp et heelt nytt menneske, og det er jobb!!

[mamiladi]

24 timers jobb vel å merke! Har forresten hørt det jeg også, men tar det med en klype salt. Særlig når det kommer fra mannfolk :-D da ler jeg bare!

[Anonym bruker]

Hei..

 

Jeg hørte det samme fra min jobb.. Ingen sykdom å være gravid.. men det kan føre til mange plager å være gravid.. Jeg har selv vært ekstrem kvalm og har vondt for å gå.. Magen gjør meg ingenting, men disse tingene som kommer utenom. Har en jobb med mye gåing og ståing.. og mange kunder å ta hånd om iløpet av dagen.. så når sjefen fant meg med hode i søplebøtta (måtte kaste opp), så skjønte hun at jeg ikke var i stand til å jobbe så lenge jeg var sånn..

Nå er jeg 100% sykemeldt, og er ikke bedre med kvalmen eller bekkenet... Så jeg må ta 1 dag om gangen og prøve å tenke litt på meg selv oppi alt dette... Tror jobben klarer seg helt fint uten meg. De har bedre av å ha en vikar for meg enn at jeg skal løpe rundt der og ikke klare å gjøre en ordentlig jobb...

 

Vi skal jo ha et fungerende liv etter dette også???

 

Så jeg føler med deg...

[Gjest]

Det er mange her inne også som mener det, så du får nok høre det her også etterhvert, tenker jeg :-)

 

Selv har jeg hatt to vidt forskjellige svangerskap, hvor jeg i det første var helt turbo om jeg bare fikk hvile litt på ettermiddagen, og nå i det andre har kroppen sagt fullstendig stopp.

 

Det er ingen sykdom i seg selv å være gravid, men jeg har de siste månedene vært på jobb (redusert) i dårligere form enn jeg noen gang ville ha vært om jeg ikke hadde vært gravid. Det er mange plager man kan få i et svangerskap, og det har ingen hensikt å presse kroppen til det ytterste for å kunne jobbe som før. Dessuten er det jo faktisk legen sitt ansvar å passe på at du ikke jobber mer enn du har godt av i den situasjonen DU er i. Det er veldig forskjellig fra svangerskap til svangerskap, vi må huske på at vi er forskjellige selv om vi er gravide i samme trimester!

[m vestfold]

Nei, det er ingen sykdom. Men dersom du f.eks. er kvalm og/eller har bekkenløsning begynner det å ligne veldig.

Jeg jobber også bare halvt for tiden, men heldigvis har jeg sjefer som ber meg om å ta vare på meg selv og barnet og ikke klager over at jeg har vær vel mye borte ( det er mine ord .)

Lykke til!

[Tasso]

Hallo!!?? Blir jo forferdelig dårlig kjemi mellom deg og kollegaene dine viss han/ho ska fortella deg på ein sånn måtte kordan du har det og føle deg. Dette e jo veldig individuelt. Mitt første svangerskap va greit, då hadde eg ingen unga fra før, og eg kunne slappa av når "eg følte for d". Men no når eg har ein fra før, så finnes d ingen pause knapp, og eg merke d at det slite mykje meir på kroppen denne gangen. E masse aleina med han eg har og har dermed ikkje så mykje avlastning. Å bøy og tøy. Og opprettholding av grense for ein på 17 mnd e slitsomt. Trassalder delux. Her spora eg heilt av, men poenget mitt e at kroppen tåle forskjellig i forskjellige livssituasjona. Og d e din kropp. Når legen sjukemelde deg, så antar eg at han e meir kvalifisert te å bedømma di helsa enn noken på jobben din

[Anonym bruker]

På jobben min er det reine babyboomen for tiden. De fleste av oss er dessverre sykemeldt i en eller annen form (bekkenløsning, ryggplager, hyperemesis (ekstremkvalme) og bekymring for svangerskapsforgiftning). Så nå har ledelsen ved skolen min fire sykemeldinger å holde styr på.En er ute i 100%, en er aktiv sykemeldt, en jobber halve dager og en annenhver dag. Likevel er det ikke en eneste i hele personalet som har kommet med en negativ bemerkning. Rektor er også positiv, og sier at det vktigste er at vi tar vare på oss selv og den lille, så får heller ledelsene ta de utfordringene som kommer i en slik situasjon. Jeg er egentlig forundret over hvor bra skolen har taklet denne situasjonen. Det hadde ikke vært så rart om noen hadde klaget litt.

 

Nå er det sikkert noen her inne som vil mene at vi må ha en lav toleransegrense for plager siden så mange av oss er sykemeldt. Så derfor vil jeg bare si at alle fire vanligvis er veldig pliktoppfyllende jenter med få sykedager. Det er legen som har sykemeldt oss, og i hvert fall i mitt tilfelle fikk jeg ikke noe valg. Legen mente at jeg ikke kunne jobbe mer enn 50% uansett om jeg ville eller ikke.

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Jepp!

Men jeg driter i det. Det er selvfølgelig mannfolk eller damer som enten ikke har vært gravid eller hatt verdens enkleste svangerskap som kommer med slike kommentarer!!!!!!!

 

Min sjef klarte å si at det var jo ingen grunn til ikke å utføre den jobben jeg er satt til selv om jeg er gravid. Skal love deg at han fikk passet sitt påskrevet jeg :-)

[Anonym bruker]

Har det akkurat slik jeg og! Jobber bare med mannfolk, og de forstår ingenting. Er sykemeldt 50%, men all "mobbingen" får meg til å bli helt nedbrutt og at jeg skulle heller vært borte 100%. Spydige kommentarer dagen lang, jeg blir helt dårlig av det. Legen min er svært forståelig, så det spørs hvor lenge jeg orker dette. Har en del ansvar, og ingen til å ta over min jobb enda, så jeg har ikke hjerte til å bli borte fullt. Permisjonen begynner i slutten av februar. Sjefen er og blir en dritt, så ikke noe hyggelig om dagen. Gråter inni meg når jeg er på jobb. Det er ikke slik der skal være!!!!!!!!

[Idun<3tosmå<3]

Trist å høre at noen har det slik på jobben... Der jeg jobber får jeg full oppbacking når jeg stikker innom med sykemeldingen.

De savner meg selvfølgelig, men sier jeg må tenke på meg selv nå!

Det verste jeg vet er å være sykemeldt, så det er ikke noe enkelt å gå hjemme på snart femte uka...

Og da forstår jeg det blir ekstra tungt når man møter motstand på jobb!

Håper å komme tilbake 50% kanskje om ei uke. Men må innom legen først... Har fått ny lege, som er veldig "streng", fikk ikke jobbe sist jeg var der, så håper jeg får det nå!

Og du som er 50% og blir "mobbet", dette bør du nesten ta opp med noen. Skal ikke være slik...

Hormonene gjør det jo enda verre og..