Anonym bruker Skrevet 7. desember 2007 #1 Skrevet 7. desember 2007 Ja mammen og pappaen krangler utenfor magen denne siste mnd.. Jeg har klikket fullstendig de to siste dagene fordi jeg har sagt at "snakk i en mer vennlig og hyggelig tone ovenfor magen" men han plaprer videre og provoserer istedet. Så har jeg blitt så sint (typisk meg) at jeg skriker ut i høylydt gråt. Jeg er til tider en forferdelig person å leve sammen med, ikke bare nå i hormon- helvetet, men ellers også. jeg har masse sår fra tidligere, dette har selvsagt gått utover parforholdet. Er så redd for at baby skal allerede nå bli utrygg og redd av de sinte stemmene hun hører. Er dette en reell frykt? Noen som vet........... Prøver stryke mye på magen og snakke fint hele dagen når jeg og pappaen ikke er sammen men når vi møtes skal det et par setninger til før vi er i gang. Blir dypt dypt deprimert av dette her. Livet mitt har ikke mening uten samboeren min. lang historie dette her. Han varså snill med meg før i tiden. Bet mye i seg. Men akkurat NÅ som jeg ser dette er jeg for påvirket av hormoner til å kunne være den "sterke". Stakkars lille barn.. Vil gjøre henne trygg og god, og få henne til å føle seg velkommen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå