Fødselsforberedende samtale etter voldtekt... noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Jeg skal på samtale med jordmødre på sykehuset i dag. Jordmora jeg vanligvis går til mente det var rett siden jeg ved to anledninger har blitt voldtatt. En gang som 15 år ing og en gang som 19 åring. Noen som vet hva som blir sakt på slike timer? Jeg har ikke speisel fødselsangst, er ikker redd for smertene. Men er mer bekymret for andre ting.. som hvor mange som skal se meg der nede osv...

 

Har lest at voldtekst utsatte ofte får en tøffe fødsel fordi dem ikke greier å slappe av under fødsel. Traumer kan komme tilbake osv... noen som vet litt mer om dete enn meg??

[Anitahar2barn]

har ingen erfaring innen akkurat dette, men jeg vet om en behandling som gjør at du lett kan "bli ferdig" og komme deg mer videre på en måte. Har slitt med andre ting og gått til kinesiolog (www.dnkf.org). Det som er fint er at kroppen selv forteller hva den trenger og hvordan den vil ha det. Vet det høres rart ut. Men det er en fantastisk behandling. En venninne av meg som har vært utsatt for incest har gått flere ganger og det har hjulpet henne masse, ikke minst det å tilgi den skyldige men også seg selv. Ønsker deg lykke til! Du kan nok få en like fin fødsel som alle andre, prøv å innstill deg på det.

[Anonym bruker]

Voldektsofre har vel og en lavere terskel for å få innvilget keisersnitt, hvis jeg ikke tar helt feil. Hvis du ønsker å føde på vanlig måte ville jeg anbefalt deg å være veldig klar og tydelig på hva du ønsker av jordmødrene under fødsel, som at det er minst mulig folk, ingen mannlige leger, minst mulig undersøkelser nedentil osv. Jeg tror alle jordmødre er veldig klar over hvilken sårbar situasjon du kommer til å komme i. Hva de prater om på timen tror jeg nok du er mye med og bestemmer selv også. Hvis du føler at jordmor og du får en god kommunikasjon tror jeg nok det beste for deg er å være så åpen du klarer om hva du har vært igjennom og hvordan du takler det nå. Hun er profesjonell (forhåpentligvis) og kan kanskje være til god hjelp og nytte for opplegget videre.

 

Ønsker deg masse lykke til og forteller oss hvordan samtalen gikk!

[Anonym bruker]

hei!

kan ikke direkte svare deg på spørsmålet ditt,men tenkte jeg skulle prøve..

Selv ble jeg voldtatt noen år før jeg ble gravid. Hvis du er som meg så er det ikke direkte det at man er redd for å bli sett der nede,men heller det å miste kontrollen over kroppen sin.

Selv hadde jeg aldri noen slik samtale med noen jordmor.Ønsket ikke å informere dem,da jeg følte at jeg var ferdig med det. Ferdig og ferdig..marerittene er der fortsatt og føles som om det var igår,men ønsker ikke at andre rundt meg skal gå å tenke på det. Jeg har nok problemer med det i ettertid om ikke andre skal trippe på tærne av den grunn.

Men uansett om man har blitt voldtatt eller ikke så er det uansett DIN FØDSEL!!Du må huske å si fra hva DU ønsker. Selv gav jeg beskjed om at kom det en eneste av det mannlige kjønn inn på fødestuen så kom jeg til å drepe vedkommede..i beste fall bare kastrere vedkommede. Ja,jeg vet..kan høres ut som jeg er mannehater..er ikke det på noen som helst slags måte,men etter diverse trusler fra diverse personer om å dukke opp under fødselen skulle jeg være sikker på at de forstod at jeg mente det særiøst når jeg sa at INGEN menn var tillatt å komme inn.

Jaaa,jeg ombestemte meg midt under fødselen og tillot at en mann kom inn,men da skulle han ha med epidural ble jeg lovet ;-)

Fødselen var en kjempevidunderlig opplevelse..Ingen var redd for å si noe,komme med forslag eller ikke. Alle var klar over at jeg ønsket at færrest mulig mennesker skulle komme inn dit. Var redd nok i situasjonen med en fødsel på gang,så hadde nok med meg og mitt.ønsket ikke å hilse på noen nye hvert tiende minutt.

Jordmødrene forstod og respekterte det.. Alt fungrete kjempebra! Når de to jordmødrene som var "mine" jordmødre følte at de måtte ha noen inne for hjelp av en eller annen grunn spurte de først om at det var greit,og passet da også på at så fremst det var mulig var det samme personer som kom inn.

Det skal kanskje sies at det iløpet av natten sikkert var 40 jordmødre innom fødestuen min..hehe..men det gjorde ikke noe..nettop fordi jeg visste at det var en grunn til at hver enkelt kom. (var en vanskelig fødsel,og på nippen til å ende opp med keisersnitt)

 

det viktigste du kan gjøre for din egen del er rett og slett å passe på at du har en viss kjemi med jordmoren..vit at hun hører etter når du prater,og stol på henne..hvis du ikke stoler på henne vil fødselen bli mye tyngre enn nødvendig..stol på at avgjørelsene hun tar er til ditt og barnets beste.

Lykke til!!!

[maria isabell]

vart voldtatt da eg var 18...fødte en jente da eg var 21 og selve fødselen gjekk kjempefint...hadde to fantastiske jordmødre som var veldig omsorgsfulle....men etter fødselen vart det litt tøfft...bare gråt og gråt og var kjemperedd...var helt sikker på at det samme som hendte meg skulle hende med min datter....og det var vanskelig å komme igang med amminga,fordi da måtte alle ta meg i puppene mine og det var grusomt....voltekten min tenker eg ikke på til vanlig,men etter en fødsel kommer slike tanker oppigjenn...sykepleierene og jordmødrene var helt utrolig snille, de tok seg god til til å dulle med meg etter fødeslen,pratet mye og var ekte:) lurt å snakke om fødsel på forhand...jordmora mi satte opp ekstra timer til meg gjennom hele svangerskapet....snakk med hun og si det du føler:) dette går fint skal du se...under selve fødselen kommer du nok til å bli mer fokusert på å føde:) voltekten tenkte eg ikke på akkurat da:) lykke til:)

[Anonym bruker]

hei, dette er helt utenom det du spør om, men voldtatt to ganger i ditt korte liv, stakkar! du er tøff som i det hele tatt kommer deg i livet igjen,

 

får jeg spørre hvordan dette har skjedd.... ?

[Marit & de 3 knøttene]

What??? Sjokkert over at du spør om det her anonym!

[Anonym bruker]

Hei, er blitt utsatt for insest og grov mishandling fram til jeg var 10 og voldtatt når jeg var 14 år!

 

Har født før, men denne gangen vurderer jeg å snakke med jordmor om bakgrunn før fødselen. Søsteren min skrev et brev om hva hun hadde opplevd, kort fortalt, og ba jordmødrene ta hensyn til henne om hun skulle få reaksjoner på smerten eller undersøkelsene i seg selv. Hun ga også beskjed om at dette ikke var noe å snakke om, men bare til info. for jormødrene som var med på fødselen.

 

Det kan være følelsesmessig tøft å miste kontrollen, jeg er en kontroll frik. Så lenge jeg har kontrollen, går det bra! Hehe...

 

Men har lest og hørt at man kan få en tøff fødsel, traumer kan komme tilbake og man kan reagere med sinne eller gråt. Tror jordmødrene kan ta litt mer hennsyn til deg under fødselen, prate mer med deg, og gi deg ekstra trygghet slik at du klarer å slappe av.

 

Jeg har nesten bestemt meg for en samtale med jordmor, tror det kan være greit at de vet bakgrunn. Men vil ikke ha noe snakk om det under fødselen.

 

Lykke til, det går sikkert bra med deg

 

Du kan gjerne skrive hvordan det gikk på din samtale!

 

Stor klem

[Anonym bruker]

Enig med marit... man spør ikke om sånt!!! vil også fraråde deg på det sterkeste kinesologi greien Anita snakket om. Slike ting kan bare få deg til å føle deg verre. De utnytter personer i sårbare situasjoner!!! dette vet jeg...

Viss du ønsker kan du søke om keisersnitt og vil trolig få innvilget dette! da slipper du så mange undersøkelser nedentil og du har full kontroll over hva som skal skje til en hver tid. Du vet sted, dato, klokkeslett og hver detalj om ingrepet. Jeg har ikke blitt utsatt for overgrep, men slitt med angst siden jeg var veldig liten så vurderer dette nettopp pga. at jeg har kontrollen hele tiden:o) lykke til:o)

[Anonym bruker]

Hei hei!

 

HI her. samtalen i dag gikk fint. Snakka litt om forskjellige ting rundt fødesl. Vi skal ha flere samtaler. I hvertfall to til før terminen i mars. Det skal settes opp en slags "fødekontrakt" mellom meg og jordmødrene slik at de som er på vakt når jeg skal føde vet hvordan jeg vil ha det.

 

Kjenner meg igjen i dete med å være redd for å miste kontrollen... også i det med at noen skal ta meg på puppene etter fødsel i forbindelse med amming. Jeg vil ikke osm noen foreslår ta keisersnitt med mindre det er nødvendig. Tror at med samtaler med min faste jordmor og hun på sykehuset, samt modningsakupungtur skal dette går fint.

 

I fødselskontrakten min skal det bl.a stå at det ikke skal være mer enn en jordmor inne hos meg til en hver tid, med mindre det skulle oppstå komplikasjoner. Det skal være rolig steminging, ikke flombelysning, musikk, og jeg skal til en hver tid ha mulighet til å dekke meg til. Mannen min og mamma som skal være med på fødselen skal ikke se meg nedentil. Der skal kun jordmor være. Ingen får ta bilder nedentil... Jeg skal nok ha epidural for å slappe bedre av i underlivet da jeg vet jeg kommer tikl å stramme meg unødig mye.

 

Til deg som lurer på hvordan jeg har klart å bli voldtatt to ganger så kan jeg bare skylde på rein uflax. Var 15 første gang.. 19 andre. Jeg klarer meg helt fint i hverdagen. Går i behandling for å lære å kontrollere stressnivået i kroppen. Har mer fysiske enn psykiske skader. Skrekken og uhyggen, sorgen og sinnet har satt seg i alle musklene mine. Det jobber jeg med nå.

 

Takk for mange fine gjennmførte svar!

[Anonym bruker]

Hei hi

Jeg har også blitt voldtatt 2 ganger i mitt 22år lange (korte) liv. Førstegang var jeg 16år, forrige gang var jeg 20år. Jeg har gått til psykolog og føler meg ganske ferdig med det. (utenom at det kommer opp i forskjellige situasjoner som f.eks. uføreforsikring. Det får jeg ikke... Snakk om å skade offeret)

I hvert fall så merker jeg at jeg tenker mer og mer på det jo mer fødselen nærmer seg. Har også i mars. Vurderer å snakke med jordmor, tror jeg skal det.

Håper det ordner seg for deg, tror ikke vi tenker så mye på det der og da. Men kjenner til redselen for at noen skal se og klå der nede.

 

Klem fra lille anonyme meg

[Anitahar2barn]

Hei HI!

 

Jeg vil bare si at det er kjempeflott at du får behandling med dine "psykiske skader". Selv om en skrev over her at det ikke er å anbefale osv er det akkurat dette kinesilogien ville gjort og, det er bare en annen behandlingsform. Alt kjipt vi har opplevd setter seg i kroppen som stress. Ønsker deg lykke til videre. Fint at du får bra oppfølging og her ser du at du ikke er alene.

[Anonym bruker]

HI her!

 

Joda. Jeg vil anbefale alle som har opplevd lignende å ta tak i det med en gang selv om det ikke kjennes ut som et problem. Jeg har skøvet problemet foran meg i snart 10 år og kroppen min er som en gammel dames kropp. Heldigvis har jeg gode behandlere som lover at jeg skal blir helt bra igjen. Men det krever mye jobb både psykisk og fysisk. Jeg begynte ikke å gjøre noe med dette før jeg ble gravid og måtte kutte ut smertestillende. Først da forsto jeg hvor dårlig det sto til. Så til dere andre. Ikke vent så lenge som meg.

 

Delvs har jeg ikke gjort noe med dette fordi jeg ha vært redd for å kjenne på det... Og delvis fordi jeg siden den grusomme natten bestemte meg for å IKKE bli et offer. Men man er jo det... til en viss grad. Det er bare å innse med en gang, for så å komme sterkere tilbake!

 

God lørdag!

[Anitahar2barn]

Kan jeg spøøre hva slags behandling du går til? Hvis du vil kan du sende meg en pm så kan jeg fortelle min erfaring fra behandling hos en kinesiolog. Bare hvis du vil da :-) God lørdag til deg og!

[Anonym bruker]

Jeg går nå ukentilg til psykomotorisk behandling. Noe som fungerer mye bedre enn samtale terapi for min del. Også er jeg ogte til fotsoneterapi og aromaterapi. Ikke alt på grunn av voldtektene direkte. Men for følgene av den... muskelsmerter, betennelser, stress, angst ol... Har også fått en del akupungtur. Min mor er naturterapaut så jeg får en del behandling. Heldigvis. Men det nytter ikke bate med behandling... man må jobbe aktivt selv med sitt eget tankemønster for at det skal virke.