Lyst på nr 5, men hater å være gravid.

[victomalia]

Jeg sliter så med følelser om dagen. Har så lyst på en til. Er så glad i barna mine og i familien min, og storkoser meg om dagen. Nydelige unger, og det kiler i magen når jeg ser på dem. Men det er så tøft¨å være gravid. Lange måneder, vondt i bekkenet, sliten, tung (går opp mange kilo, som ikke sklir av akkurat). Alt med svangerskapet er negativt. Men når jeg har babyen der, koser jeg meg og glemmer den fæle tiden. Hva skal jeg gjøre? Svangerskapet er den eneste grunnen til at jeg ikke blir gravid, men det er jo bare 9 mnd av resten av livet, og jeg får jo en deilig baby igjen. Har noen andre her tøffe svangerskap, men likevel biter tenna sammen?

[72moddelen og tulla]

Venter mitt 4 barn i april og denne var ikke planlagt. Liker ikke å være gravid i det heletatt, dette fordi jeg mister kontrollen på hele meg som hormoner og humørsvigninger, vektøkning, her går det heller ikke vekk av seg selv og kroppen min "knirker" noe fælt, så for meg er dette absolutt sistegang, har sagt til min kjære at klippes ikke strengen så er det null kos. Så kjære du, vær glad for de barna du har og lytt til kroppen din . PS jeg elsker også alle mine barn og er glad i barseltiden, men det er svangerskapa som er noe herk og vet nå med 100% sikkerhet at jeg ikke ønsker dette igjen selv om det bare er for 9 mnd.av mitt liv

[victomalia]

Godt å lese det du skrev, bare å vite at det er andre som meg. Jeg tror ikke familien har godt av at jeg blir gravid heller, jeg er ikke meg selv. Men litt av greia er at jeg har 4 gutter og smådrømmer om en jente, selvom jeg vet at jeg ikke kan styre det. Så spør jeg meg selv, hva om det blir gutt igjen? Er det bare jente-greia jeg vil ha? Nei. Får kanskje la det gå noen år før jeg tenker på det igjen. Har sagt klart ifra til mannen min og han skjønner meg veldig godt. Det tok faktisk litt tid før han skjønte at hver kvinne har forskjellige svangerskap, og forstår at jeg må være klar for det. Han fikk jo gjennomgå sist gang. Men han drømmer om ei lita jente som ligner på meg, sier han. Får se om noen år da. Klem.

[Solum]

hei.

jeg venter kun nummer tre, og de to første var vel karakterisert som rellaltivt lette svangerskap (litt uggen i 1. tri, bare). denne gang er det mye tyngre, føler det som jeg til tider befinner meg i en "avgrunn" uten energi og krefter, og mye kvalme og hodepine.

føler jeg fungerer såvidt på de verste dagene. Men selv med de lette svangerskapene syns jeg det var ganske pyton å være gravid. og tenkte at mer enn tre svangerskap blir det ikke på meg.

jeg vurderer sterkt å adoptere dersom jeg/vi vil ha flere barn.

noe som ikke blir bestemt på en stund. Men jeg syns adopsjon er en fin ide, og tror det ville passe for meg. tenker det er ikke nødvendig å lide meg gjennom nok et svangerskap når det er så mange barn som trenger en trygg familie. men jeg vet adopsjon ikke passer for alle....

[Anonym bruker]

Samme med meg, elsker alle barne mine (4) skulle gjerne hatt en til ,men har fæle svangerskap med ekstrem kvalme og sterk fødselsangst...Skulle gjerne hatt en til, men veit ikke om jeg klarer det psykisk.....

[Anonym bruker]

Hva med adopsjon?

Vi har selv 3 gutter. Har lyst på en til, men nekter å gå gravid. Sist hadde jeg sånn bekkenløsning at jeg nermest satt i rullestol i 9 mnd, og bekkene er ikke bra enda det er 2 år siden jeg fødte. Vurderer nå adopsjon av ei lita jente fra kina e.l..

Er noe jeg alltid har drømt om, og håper vi blir godkjent