Skoledebatt

[Süsse]

Det kreves et löft i den norske skolen. Flere foreldre mener at det bare har fört til at det kreves mer fra elevenes siden men at lärerne bare fortsetter som för. Det er ikke bedre undervisning eller noe annerledes fra deres side.

 

Noen formeninger eller erfaringer?

[Gjest]

Tror at "feilen" med skolen ligger på flere plan:

 

Utdaningen av lærere i Norge

Disiplin

Stadig nye nasjonale læreplaner som ikke tilpasses lokalt

Lavstatus å være lærer

For lav lærertetthet

Dårlig samarbeid med foreldre.

 

 

Når det gjelder samarbeid med foreldre, tror jeg det er en viktig nøkkel. Foreldre må inviteres inn i skolens arbeid, det må til en dialog om barns beste slik at vi på sikt kan få bukt med de sosiale skillene (klasseskiller) som skolen er med på å skape/opprettholde i dag.

 

En annen viktig ting: IKKE falle for fristelsen med å dra "skolelæring" ned i førskolealder! Barnehagepedagogikk og skolepedagogikk er to forskjellige ting i den forstand at de to institusjonene har ulikt mandat.

 

Men det er vel en egen diskusjon.

[Inga Bling]

Her jeg bor syter foreldrene om at elevene har for mye å gjøre på skolen. Men så er de virkelig dårlige også. Men det er ikke noen kultur for utdanning. Det er takka for å bo i utkantnorge.

[Tally]

Hva er det Finland gjør riktig, da?

 

Så bare så vidt en framstilling om (det heller begredelige)kunnskapsnivået i skolene i Norden. Mens Norge, Sverige og Dannmark lå under streken i matematikk, lese-og skriveferdigheter osv, så lå finnene langt over streken.

 

(Må jo bare si at jeg fikk ikke med meg hele innslaget. Men kunnskapsministeren vår sa at han ikke skulle innføre noen reformer i alle fall.)

[Inga Bling]

bla. har de en disiplin som norsk skole ikke er kjent med. Unger utvises fra klassrommet fra dag en, men den læreren som utviser er pålagt å oppdatere eleven i ettertid sånn at eleven ikke blir lidende faglig.

 

Alle lærere har en mastergrad. Og jeg tror ikke de deles ut av høgskolen i Nesna.

[Dr. Fritz]

Jeg er uenig med deg på to punkt:

 

Læreplaner blir i for stor del utformet lokalt. Det er slik nå at hver enkelt skole i stor grad kan legge opp utdanningsløpet sjøl. Dette mener jeg er en oppsmuldring av ansvar og krav. Jeg er tilhenger av nasjonale krav, år for år. Dette sikrer en likest mulig opplæring. Konklusjonene nå er jo nettopp at det er for stor forskjell på skolenes prestasjoner i Norge, og at disse har økt.

 

Når det gjelder samarbeid med foreldrene, kan dette være en tveegget problemstilling. Jo større foreldreinnvirkning i skolen, jo større forskjell vil det bli mellom elevene. Dette er helt klart veien å gå om en i enda større grad vil øke reproduksjonen av sosial ulikhet. Ting tyder på at de sosiale ulikhetene er større nå enn før, og foreldrinnvirkninga er også helt klart større enn før. I tillegg er det slik at skoler med en majoritet av elever som kommer fra familier med lav utdanning vil holdes tilbake faglig av foreldrene. En skole vil ikke kunne bli bedre enn det foreldrene tillater. Når foreldre klager på at de stakkars elevene går for mye på skole, at de har for mye lekser og at det er for harde faglige krav på skolen,ja, da holdes skolen tilbake av denne foreldrepåvirkninga.

[Loglady]

Noen som husker hva den skolen i Sverige het, som gikk fra å være verstingskole med bunnkarakterer over hele linja - men som gjorde en enorm snuoperasjon og nå ligger på topp?

Anyway: De ansatte et knippe av Sveriges aller dyktigste lærere, og styrte etter stikkordene disiplin og egenverd, i følge rektoren. "Dette er reglene, de må du følge hvis du vil være her. Du er svært verdifull, samfunnet har bruk for akkurat deg, dine egneskaper og kunnskaper".

En gjeng stortingspolitikere fra Norge stuet seg inn i bussen og dro til Sverige for å se nærmere på fenomenet ved .... Rinkeby skole? Mener det var Rinkeby.

 

Æ kom nu berre på det.

[Gjest]

Dersom vi kun måler kunnskap (nasjonale prøver, Pisa etc) for alle elever i alle norske skoler etter samme mal, tror jeg at vi er på feil spor. Jeg mener at læreplanen beskriver de overordnede mål, men at de må brytes ned til lokale delmål som kan være forskjellige fra skole til skole, eller sted til sted. Planer som ikke er forankret i det lokale, vil bli overordnede fine ord i en skuff - tenker jeg. Samtidig er jeg enig med deg i at mer må styres sentralt, jeg vet at elever som flytter og bytter skole kan få store faglige utfordringer, og det er ikke bra. Så dette er et vanskelig og sammensatt tema.

 

I forhold til foreldresamarbeid, tror jeg at alle foreldre ønsker at barnet deres skal klare seg godt i skolen uansett bakgrunn og utdanning. Men det er en utfordring når foreldre får problemer med å følge barnet faglig fra 4-5 trinn, og det igjen gjør at eleven presterer dårligere på skolen. Kanskje er for mye av opplæringsansvaret lagt på foreldre? Det viktigste for skolen hva foreldresamarbeid går på, vil jeg påstå er at foreldre og skole jobber sammen. Dette handler ikke kun om det faglige, men mye om holdninger. Mange foreldre har ikke faglig kompetanse til å følge opp barna sine i skolen, men er de beste ambassadører for skolen når det gjelder å motivere barna til å jobbe godt, ta ansvar for utdanning etc. Jeg tenker her spesielt på foreldre fra andre land. Foreldresamarbeid handler om mye. Våger meg på enda en påstand her, nemlig at her har skolen mye å lære av barnehagen. De samme foreldrene som du beskriver i ditt innlegg har også vært foreldre i barnehagene, og barnehager skårer generelt svært høyt på kvalitet, trivsel etc i brukerundersøkelser.

 

 

[Dr. Fritz]

Så er vi kanskje ikke så uenige likevel. Alikevel mener jeg at slik kunnskapsløftet er utformet, smuldrer en del av kravene og overdikten bort. Selvsagt vil skoler, ikke minst ut fra forskjellig geografisk plassering, måtte tilpasse og utforme den pedagogiske tilnærminga selv. Dette dreier seg om å skape en kontekst. Dette klarer skolene fint, selv om det er tydeligere, klarere og mer detaljerte nasjonale direktiver. Ikke minst som du påpeker i forhold til hva som ligger på hvert enkelt skoleår. Flytting er et virkelig reelt problem, som du også påpeker.

 

Når det gjelder foreldresamarbeid, så berører du min største bekymring, at vi stiller for store krav til foreldrene. En del (stedvis veldig mange) foreldre er ikke i stand til å bidre veldig for faglig framgang hos sine barn. Når disse blir bedt om å bidra, blir de naturlig nok bakstreberske og en direkte hemsko for en god, faglig skole.

 

Videre er mitt punkt om at foreldregrupper kan dra skolen ned egenerfart. Jeg tilhører en foreldregruppe der vi har kranglet alt fra første foreldremøte i første klasse om at elevene begynner for tidlig på skolen, de går for mange dager, de går for lenge, de har for mye lekser, de har for liten tid til å leke og være barn osv... Disse ungene er nå 5. klassinger og har hatt nasjonale prøver. Fytte faen så ræva resultater. Det er ikke rart, vi foreldre kan om det. Vi har dratt skolen ned, i stedet for å presse skolen på faglig kvalitet. Skolen har søk samarbeid med oss foreldre, desverre for våre barn.

[Lepje]

I Finlad har de ikke drevet med disse pjattete reformeringene som vi stadig gjør. De forholder seg til det som er utprøvd og som de vet virker. Altså mer en god, gammeldags puggeskole.

 

Det er også status å være lærer i Finland. Kanskje nettopp fordi det kreves mastergrad.

 

[Loglady]

Vel. Så var det balansen mellom ren innlæring (pugg) og det å stimulere til kunnskapstørst, da. Ulike metoder påvirker kvaliteten på kunnskapen.

Videre: Balansen mellom konkurransedyktighet og samarbeidsevner + empati.

 

Jeg mener man kan få i både pose og sekk, hvis det legges opp riktig.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg tror ikke det er så enkelt som at den finske skolen er så utrolig mye bedre.

 

Dette er hva jeg mener er problemene i norsk skole:

 

For mange elever på for få lærere

 

For stor tro på elevers iboende ønske om å få lære en hel masse.

 

Uoppdragne barn som forstyrrer undervisningen, ikke bare for seg selv men også for resten av elevene.

 

For mange andre oppgaver for lærerene. De skal være oppdrager, prykolog, tante/onkel, bestevenn. De skal dokumentere samtaler, muntlige tilbakemeldinger.

 

Mest av alt: Jeg tror at vi i Norge har det alt for bra. Vi flommer over av penger, de fleste av oss har allltid penger til det nødvendigste. Klager vi over dårlig råd er det fordi vi ikke har råd til å leve like bekymringsløst og overdådig som naboen. Mat har vi. Det er vanskelig for elever å motivere seg for skolearbeidet, når de ikke har den ekstra motivasjonen de har mange andre steder. I Finland (som til kjedsommelighet dras frem som prakteksempelet) er den økonomiske situasjonen helt annerledes i Norge, og alle barn vet at det som kan gi dem et bedre liv er en god utdannelse. Det tenker ikke en norsk 9.-klassing, det kan jeg love!

 

Finnes det en løsning? Tja, vi kan jo prøve å kopiere den vanskelige økonomien andre land har, men det er neppe et poeng. Så da får vi heller bruke noen av disse pengene til å lage mindre klasser. Dessuten synes jeg vi skal slutte å tro at barn lærer seg alt de trenger, bare de får frie nok tøyler til å lete etter informasjon. Vi må slutte å være redd for at barn blir tvunget til å pugge gangetabellen og skrivemåten til ki-, kj- og skj- ord. Dette er noe vi KAN lære av Finland og andre land som gjør det godt på PISA-tester. (Uten at jeg ukritisk sluker PISA som en god måte å teste nivået i norsk skole på)

 

Det er mulig at utdanningsnivået til lærerne må opp, men jeg er litt lei av at politikere gjemmer seg bak at lærerne dessverre ikke er gode nok, og at de skal satse på etterutdanning slik at de blir bedre.

 

Jeg tror lærerne er gode, jeg. Det politikerne må satse på, er rammevilkårene. Færre elever i klassen, større satsing på to-lærere og andre måter å følge opp elever som sliter faglig.

 

Og til det at foreldre mener at dette har ført til større krav til elever, men at lærerne fortsetter som før: Dette er en typisk uttalelse som tyder på at disse foreldrene ikke har peiling på hva som foregår i norsk skole. Og å si at undervisningen må bli bedre, er det samme som å si at det har vært lærernes feil at norsk skole ikke har gitt gode nok resultater. Der er jeg uenig!