herreguuuud hvor redd jeg ble i går!

[handymandy er fødeklar]

Gullet på 22 måneder satte en støkk i meg i går kveld etter at jeg hadde lagt henne i grindsenga. Jeg skulle ut i garasjen et lite øyeblikk for å hente ved (ligger vegg i vegg), og når jeg kommer inn i gangen med armene full av ved hører jeg plutselig små barnetrinn oppe på loftet. Hva i all verden tenker jeg og gløtter opp i trappeoppgangen, og hva ser jeg? Joda, der står jenta strålende fornøyd ved trappa og strekker armene mot meg!! Hun hadde da for første gang klatret ut av senga si, uten knall eller fall. Men det kan jo bare ha vært ren flaks. Herrejesus så svett jeg ble, trappegrinda var jo heller ikke igjen!

Hun går aldri ned trappa alene, men det kunne jo skjedd et uhell.

Følte med som verdens dårligste mor i det øyeblikk.

 

Huff huff, men siden hun har funnet ut at hun kan klatre ut av senga så begynner det vel kanskje å bli på tide med stor seng? Gruer meg til leggingen når den dagen kommer.

[balsam]

du er da VIRKELIG ikke en dårlig mor.....

 

her har vi hatt flere knall og fall ut av senga og hun ser ikke ut til å lære, så her ble det byttet ut den ene sprinkelsiden med en vanlig side.... satser på at dette går strålende i kveld....=)