Han sutrer, skriker og gråter vanvittig mye

[Anonym bruker]

Gutten vår på snart 3 år starter som regel dagen med et vanvittig raseri, hvor han skriker, hyler og kaster seg rundt i senga. Han våkner som regel av seg selv og roper relativt rolig på mamma, men når jeg kommer inn kaster han seg ned i senga og hylskriker. Det er enda verre når pappan kommer inn. Han klarer ikke fortelle hva det er, selv om han er veldig god på å snakke. Vi tror ikke det er mareritt han har hatt heller, for det har han klart å formidle før og da har han en annen atferd. Så er det skriking igjen når vi skal kle på han og vaske han. Så skriking når vi skal ut og i barnehagen. Ganske slitsomt når vi skal på jobb og har enda et barn som skal i barnehage. Han har en lillebror som overhodet ikke er sånn, men merker jo at det blir tris for lillebror også. Både jeg og faren er ganske tålmodige, vi gir masse kjærlighet og oppmerksomhet. Men jeg merker at vi begynner å bli slitne nå. Vi forstår virkelig ikke hva som er galt. Er det bare sånn personlighet han har? For dette er mye mer enn vanlig 2-års trass!! Gutten vår er så utrolig søt og god, men denne skrikingen og sutringen begynner å ta helt av. Merker at omgangskretsen vår begynner å ta avstand også, og det er så trist. Er det noen som har noen råd, eller noen med lignende erfaring? Må legge til at gutten vår har vært sånn i ca 1 1/2 år nå, men det har stadig blitt verre.

[Gjest]

Tror dette er et rop om oppmerksomhet.

 

Sønnen vår på 3 år ble akkurat sånn etter at lillesøster kom i hus.

Han er også flink til å prate, men alt vi fikk høre var gjerne dumma og bare raseri.

 

Det jeg har gjort er å sette meg ned sammen med han å prøvd å fått roet han ned litt, eller bare gått unna til han har fått roet seg så jeg får prate med han.

 

Derretter har jeg prøvd å spurt han om han var sint, lei pga lillesøster var kommet til værden.

Og forklart han at vi er akkurat like mye glad i han fordi og at han trossalt kom først;o) For å få han til fortsatt føle seg litt ekstra spesiell for oss.

Så har jeg kost med han og strøket på han.

Ja, rett og slett dullet litt og gitt han mye kjærlighet.

Og det har hjulpet!

 

Ikke alltid de klarer å sette ord på "missunnelsen" og da er det viktig at vi gjør det for dem.

 

Lykke til:o)

[Gjest]

I tillegg er det viktig å inkluderehan og la han hjelpe dere med lillebroren sånn at han føler at han er til nytte og er en spesiell flink storebror:o))

Kanskje i disse juletider kan det hjelpe å bruke nissetrikset litt også) Det funker til oss:o)

 

Vi sier at nissen følger med å ser nå hvor flink han er osv osv.. Da blir det masse pakker til jul osv:o)

Jeg sier at jeg forteller nissen når han er så flink osv og det er han veldig engasjert i.

At om han ikke raser sånn om morgenen så blir nissen kjempe glad å ser hvor stor gutt han er og flink han er:o)

Å det ble jaggu stille om morgenen:o)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Vi har også tenkt at det er pga rop om oppmerksomhet, kanskje også fordi lillebror er sånn en stille rolig sjarmklump som alle liker. Men storegutt har fått og får fremdeles veldig mye oppmerksomhet. Hver søndag er også bare storegutt- og mammadag, hvor vi finner på noe og koser oss. Selv på de turene kan han få raserianfall. Det kommer ofte ut av det blå, i tillegg til de situasjonene jeg nevnte over. Det er nesten så han virker ulykkelig. Men vi er jo så snille mot han. Vi bruker all vår tid på ungene. Men jeg skal prøve med enda mer oppmerksomhet, for noen trenger jo mer enn andre!!!

Ang. det nissetrikset, så skal jeg jammen rpøve det, for han er veldig opptatt av nissen og gaver!! Så takk for gode tips!!

Phu, man føler seg så mislykket som forelder! Føler at andre ser på oss som håpløse forsi han er så mye sint og umulig! Og så gjør vi virkerlig ALT vi kan hele tiden!

 

HI

 

 

[Gjest]

 

Bare hyggelig:o)

 

Forstår godt frustrasjonen, for man prøver jo så godt man kan og føler seg i mange annledninger veldig hjelpesløs.

Men dere er nok kjempe snille foreldre som vil sønnen sitt beste:o))

Han er nok en kjempe skjønn og snill gutt han også , selv om han kanskje har det litt vanskelig inni seg akkurat nå.

 

Det kommer nok til å gå over etter hvert, dere får bare prøve dere litt frem og prøve å hjelpe han å sette ord på ting og gi masse ros når han f.eks våkner enn morgen uten raseri.

 

Dere må ikke føle dere mislykket som foreldre for alle barn er forskjellige og har forskjellige behov som du sier:o)

 

Å om det mot formodning skulle fortsette i evigheter så går det jo an å sjekke med helsestasjone eller lege.... men det trengs nok sikkert ikke for det kommer sikkert til å gå seg til etter hvert:o)

 

Synes det er bra dere tar tak i det jeg:o))

[Anonym bruker]

Tusen takk for utrolig trøstede ord og gode råd, Vuggi Vuggi!! Det satte jeg veldig pris på!!! Føler meg litt mer optimistisk nå faktisk!

 

:-)

 

HI

[Gjest]

Det var hyggelig å høre:o))

 

Så skal du se alt ordner seg med litt tid!

 

Atter lykke til:o) Så skal han se det blir masse pakker til jul i år oxo;o) Tiihihihi:o)

[Anonym bruker]

Tusen takk! Ja, det ordner seg helt sikkert, bare slitsomt og litt deprimerende når det står på!!! Man gjør jo alt en kan og en vil jo at barna skal ha det bare godt!!

Men fint med noen trøstende ord, det hjelper sånn når noen kommer med så gode råd!

God helg!

 

HI!