Særiøst?

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Enkelte her omtaler mennene sine som eiendeler, er det gode premisser å bygge et forhold på? "overta mannen"??? Jeg er ingen home-wrecher, men forstår godt at men (og kvinner) som oppfattes som en eiendel, et trofè, en underdanig eller et objekt er lett mottakelig for å bli betatt av en annen som kanskje setter mer pris på ens egenskaper.

 

Og dere som hater kvinner som kommer mellom pga feks foreldre som gikk fra hverandre pga utroskap? Innbiller dere dere at om "den andre" aldri hadde dukket opp vill mamma og pappa levd lykkelig ever afther??? Grow up! Det er ALLTID en årsak til at ektesap, samboerforhold og kjæresteforhold ender i utroskap.

 

Hadde man vært lykkelig på hjemmefronten hadde man ikke trengt å søke lykken på bortefront.

[Gjest]

Åja, INGEN som tør stå opp og svare henne på dette? Hva med dere som har vært så jævla stor i kjeften til nå? Tror dere at ting er så jævla firkantige? Må si meg KRAFTIG enig med lisseumma ett- eller anna her. Ting er faen meg ikke alltid slik man tror.

[Gjest]

Det er jo blitt laget flere tråder nå som har bunnet i lisseumma-ett-eller-anna sin tråd. Stratos med spire (med flere) skal du ikke forsvare deg/dere?

[Gjest Sekretøsa]

Nei, man trenger ikke finne lykke på andre siden av gjerdet, om gresset er grønt nok der man er

[* 5 om dagen *]

helt enig HI, har ikke orka å svart på de andre.

[Gjest]

Palmesus: våkne opp.

 

Får man nok motgang i forholdet man er i (eventuelt følelsesdødt forhold)

er det ikke så rart at man søker lykke og spennin og andre plasser.

Man er ikke utro (enten fysisk eller psykisk) uten grunn. Dessuten er det ikke alltid det passer å avslutte det dårlige forholdet før det har gått lang tid. Skal man da sette livet sitt på vent?

[Hva skjer'a?♂]

Er dypt uenig med deg HI. Jeg er enig med deg i at ingen mennesker kan være din eiendel eller lignende, og forhold ryker. Folk blir forelsket i andre og alt det der:)

 

Allikevel synes jeg det er helt håpløst å innvolvere seg med en som er opptatt, både fordi det innvolverer flere andre som blir såret OG fordi det ikke er en særlig ren måte å starte i et forhold på for den singles del.

 

Og selvfølgelig er det den som er "opptatt" som har ansvaret for relasjonen vedkommende er i, men jeg synes det allikevel er mer realt og ligge unna de som er i relasjoner.

[Gjest]

_Tøffelhelt: Så hvis man har funnet den O'Store Kjærlighet og han tilfeldigvis er opptatt i et annet forhold der det ikke engan er barn involvert så må man ligge unna?

 

Jeg sier bare: INGEN SEIER UTEN KONKURRANSE!

 

 

[Stratos med 3 barn]

Unnskyld meg men er det blåst oppi der eller?? Hisse seg så til de grader opp da gitt..., helt latterlig!

 

Jeg er en av de som har skilte foreldre mye pga ei annen dame. Om de ville vært lykkelig gift i dag tror jeg ikke, men bruddet deres ville nok ikke være så kompliset heller! Min far var på den tiden dette skjedde dypt deprimert og overarbeidet. Mine foreldre arbeidet hardt for å få hjulene til å gå rundt med to små, husbygging og dårlig råd. Vi bodde den gang i en liten hytte med utedo og greier,mens faren min bygde det nye huset med sine egne hender. Ting ble etterhvert så komplisert at mine foreldre bestemte at min far skulle leie seg en hybel på jobben i en periode og ta seg en "ferie". Slappe av, tenke over situasjonen og ikke jobbe på huset i noen uker. I hybelkomplekset bodde også ei dame som var 10 år yngre uten "bagasje" og hun og min far innledet etterhvert et forhold. Ette mye frem og tilbake bestemte min far seg for å flytte hjem igjen og min mor lot han få lov (vi bodde da i huset som ikke var helt ferdig enda). Den "nye" damen kunne derimot ikke akseptere hans avgjørelse og begynte å ringe og besøke oss på de underligste tidspungt. Min mor hadde nok med å komme over min fars svik, men måtte nå også håndere denne damen som "kom på besøk" stup full om natta og hylte og skrek. Hun truet også med å ta liv av seg osv osv. Det hele ente med at mamma ikke orka mer og heiv faren min ut og ga han ingen retur mulighet. Mamma måtte jo også ta hensyn til meg og min bror som ble vekket av denne kvinnen natt på natt.

 

Blant annet dette synes jeg er en uakseptabel oppførsel fra en annen kvinne!!! Hadde jeg opplevd det samme hadde jeg nok reagert på en litt annen måte enn min mor, men det som er trist i dag synes jeg er at begge mine foreldre er lei seg for hva som skjedde for over 20 år siden. De er lei seg for at de ikke kan gå en alderdom i møte med sin livsledsager med gode minner om felles barn osv og de er triste fordi de har brukt så mange år av sitt liv på å krangle og diskutere. Synes man skal høre på de "gamle og kloke" innimellom jeg da og respktere deres oppfatning av de handlet feil den gangen og av deres felles oppfattelse om at de nok hadde funnet tilbake til hverandre om ikke pappa hadde falt for nettopp DEN (gale) damen på det TIDSPUNGTET (hvor han var deprimert og utslitt).

 

Tror ikke livet alltid er så lett og sort/hvitt som du vil ha det til! Jeg tror heller ikke jeg er den eneste rette for min mann og at det ikke finnes potensielle "konkurrenter" der ute. Jeg frykter de ikke! Mannen min har en meget høy moral, så det er vanskelig å forestille seg at noe slikt skal skje oss, men hvem et hva fremtiden kan bringe...?

 

På mange måter høres i grunnen utbruddet ditt ut som en med dårlig samvittighet synes jeg!

[Stratos med 3 barn]

Også må jeg bare beklage da at jeg ikke så denne tråden før nå. Et tips er jo å ha en overskift som er litt mer beskrivende....

Også flere som hisser seg SÅ opp! Mye dårlig samvittight der ute tenker jeg da.....

[Gjest]

Jeg er enig med HI.

 

Og Stratos; jeg ville tro at dine foreldre er unntaket som bekrefter regelen.

Og dersom de begge sitter og angrer så fryktelig, kanskje det er på tide å legge stoltheten på hylla og gå alderdommen i møte sammen?

[Gjest Sekretøsa]

Tibbit, mulig du misforsto meg litt. Jeg mener jo nettopp det, at dersom man har det bra hjemme, så søker man ikke lykken andre steder.

Jeg hadde et DØDT forhold, og ville så absolutt ut av det, uten at jeg klarte og finne en god nok "grunn", som ville tilfredsstille min daværende sambo.

Jeg fant min nåværende sambo, og forsto da hvordan jeg egentlig ville ha det, så jeg flyttet.

 

[Stratos med 3 barn]

Er ikke SÅ sikker på at de er noe unntak jeg....

Tror nok forøvrig løpet er kjørt for de, for en ting er de i hvert fall enige om og det er at 20 år fra hverandre ikke akuratt har ført de nærmere hverandre. De har nok vokst i hver sin retning (de er VELDIG forskjellige), men nå kan de i hvert fall prate og ha det hyggelig sammen og det setter jeg pris på!

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Kjære vene Stratos! Vi er faktisk i samme båt du og jeg, mamma og pappa gikk fra hverandre etter at mamma tok pappa og nabokona på fersken ( veldig på fersken). Men jeg er våken nok til å se nå, over 20 år etter, at han hadde ikke vært utro om alt hadde vært "pørfekt" hjemme, og jeg tror nok at du og vet at din pappa ikke hadde flyttet ut om hans liv med din mamma var en dans på roser, ny dame eller ei. Og det at den nya damen til din far drev oppsøkende virksomhet og plagde både han og resten av familien er jo ikke normalt vel? Man er da to om et forhold enten det er legitimt eller ei: blir man avvist så får man leve med det, slik er min oppfattning.

 

Og jeg har på ingen måte sagt at livet er sort eller hvitt. Hadde det vært så enkelt hadde vi vært tvangsgifta bort hele hurven før vi kunne stave navnet vårt. Det hadde vært enkelt det.

[Stratos med 3 barn]

Hvis du leser skikkelig har jeg ikke ett eneste sted skrevet at de ikke hadde problemer, tvert i mot! Men vet du; Jeg har faktisk hatt problemer i mitt forhold også jeg, noe jeg anser som helt normalt. Forskjellen, slik jeg ser det, er at vi fikk tid til å finne ut av det. Det tror jeg muligens mine foreldre kunne gjort da også, men de fikk ikke den tiden de trengte på det. Hadde denne kvinnen respektert at min far var gift og bare avvist eventuelle tilnærmelser fra han, hadde nok utfallet blitt noe annet. Og det jeg sa der er ikke det samme som å si at min far ikke var delaktig og skyldig!!!! Men han var beviselig syk også på den tiden og tenkte antagelig ikke helt klart. Jeg tror de hadde funnet tilbake sammen på det tidspungtet om det ikke var for denne andre kvinnen, men jeg tror ikke de ville forbli gift SÅ lenge. Bruddet ville bare blitt roligere og mindre bråkete for alle parter. Kanskje de tom kunne forblitt venner etterpå....

 

Når det kommer til denne dama spesielt kan det meget godt hende at hun var ekstrem, men jeg deler på ingen måte din oppfatning om at kvinner generelt er flinke til og ta nei for et nei og ikke fortsette sine fremstøt mot en mann. Mange ser jo på det som en konkurranse...

 

Hvis man skal ha en sakelig diskusjon er det lurt å hisse seg ned 10 hakk, dessuten å ha eksempler som er i vår livstid (mtp sort/hvitt eks ditt).

[Mom2Two]

Jeg synes Stratos skriver mye klokt her jeg, og synes at Lise ummadde et eller annet oser av dårlig samvittighet..sorry..