Jeg vil ikke føde......!!! Jeg nekter dette her....!!!

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

Jepp dere leste riktig. Jeg inntar streik! jeg nekter å føde!

Jeg har vært redd for å føde hele veien (hadde en ille fødsel sist, som endte i katastrofesnitt etter 3 dagers igangsetting) hadde håpt det ble bedre ved tiden... men jo nærmere jeg kommer, jo mer gruer jeg meg, jo mer panikk får jeg... Jeg har vært til samtale hos jordmor på sykehuset om dette, men det har liksom ikke hjulpet noe særlig...

Jeg har nå 13 dager igjen til termin, så i teorien kan det jo skje noe når som helst... Jeg vil ikke at det skal skje noe når som helst :-(

Jeg leser her inne en del, både positivt og negativt, men virker bare som om det negative fester seg...

Jeg tenker at herregud, de fleste skriver at "jeg revna litt, men kjente det ikke" og da tenker jeg som så at gjør det så vondt at du ikke merker at kroppen din blir slitt i fra hverandre??? da må det være jævelig.... og for de fleste er jo ikke pressingen det værste engang!

husker etter forrige fødsel at jeg hadde noen utrolige etterier, som var veldig vonde.... og værre blir de for hvert barn.... så gruer jeg meg til det.....vil ikke ha keisersnitt.... av mange grunner....hadde full mulighet til å velge det (da hadde han forresten kommet i morgen!! gosh!) men jeg takket nei.....

 

Nei vet dere.... jeg tørr ikke dette her...... jeg vil ikke føde...... om jeg skal føde vil jeg gjøre det alene uten jordmødre og alle legene og kaoset (joda vet de er viktige og at de redder liv... sånn helsemessig vet jeg jo hva som er best) men det ble så mye styr sist.... så mye kaos.... var livskremt jeg.... vil helst føde hjemme, men får jo ikke lov til det! pga forrige fødsel....

 

Hvordan bli klar for å føde på 13 dager da? er det mulig?

jatakk til oppmuntrende ord og historier!

[Gjest]

Har desverre ikke noen oppmuntrende historier siden jeg er førstegangs,men skjø¨nner deg godt siden du har en skrekkopplevelse fra forrige gang.

Men det er jo ikke sikkert at du får en like ille opplevelse denne gangen,man sier jo at ingen fødsel er lik, de varier fra person til person og en kvinne kan også ha to vidt forskjellige fødsler.

Jeg skjønner heller ikke at de merker at man revner,høres helt utrolig ut for meg....ikke at de blir klippet eller sydd heller......

Har de siste dagene lest mye om forebygging av revning men har funnet ut at det sikkert er for sent for min del,siden man skal begynne med det i god tid før termin og jeg har 11 dager igjen til termin,så jeg får ta det som det kommer og håpe på det beste.

 

Håper du får en fin fødselopplevelse.........

[Slalotte]

Ikke noe spess jeg kan si for å roe deg ned, jeg er førstegangs så vet lizm ikke hva jeg går inn i.. Jeg pleier å se veldig bort i fra når folk skriver eller prater om fødsel, for jeg vil bare hoppe i det. Er redd jeg blir nærvøs hvis jeg hører så mye om det. Men du må jo huske på det at den smerten varer ikke evig, hvis vi kunne velge så hadde det jo ikke vært noe smerte. Men sånn er det bare, babyen må jo ut på en eller annen måte.

Det er dessverre ingenting mer du kan gjøre enn å bare hoppe i det, og ikke tenke så mye på det.. Har bare 14 dager til termin og jeg gruer meg, men ser bare bort i fra det og tenker på andre ting.. Prøv heller å tenk på den tiden etter da du holder babyen din i armene og tenker på at endelig er du her..

Dette var sikkert ikke oppmuntrende, men er litt råd fra min side..

 

Lykke til! Og prøv å se over det og bare hopp i det..

Klemmer...

[vannkvinne82 *060208*]

prøv å tenke på at kroppen din er skapt til å klare dette her, at det skjer hvert minutt over hele verden. og alle andre klarer det jo! hvis du prøver å slappe av og ikke få panikk når du skal føde, får kroppen frigjort de naturlige hormonene som hjelper deg å takle smertene. og det kan jo godt hende at en merker at en revner - bare at lykkerusen etter at barnet er ute gjør at en glemmer disse tinga. jeg tror du klarer deg fint, og at vi om ikke lenge får lese fødselshistorie fra deg om at det gikk helt fint:) du må bare tro det selv...!

Lykke til:)

 

klem fra meg

[Endelig 4 i familien :=)]

Hei du! sniker meg inn fra 2.tri...

Ei venninne av meg hadde en helt for j* fødsel med sin første. Masse komplikasjoner og det tok 2 døgn fra fødselen startet til gutten kom ut. Men dette vet du allerede nok om ettersom jeg har forstått. Det jeg vil fortelle deg er at når hun da skulle ha nr 2 gikk fødselen heeeeelt knirkefritt!! Riene startet på kvelden og kl 05.20 ankom de sykehuset. kl 05.40 så gutt nr 2 dagens lys. Var litt mer smerter i forbindelse med åpningsfasen osv iog med at det gikk litt fort, men som sagt over her så er ingen fødsel lik og jeg håper med dette innlegget at du kanskje får slappa litt mer av fram mot fødselen.

det går helt sikkert bra skal du se

[januar-baby]

Uff så leit at du har fått dette for deg sånn på tampen....

Mine venninner har ikke revnet i det hele tatt, og tror grunnen til at en ikke merker det er at vi er skapt slik at vi SKAL kunne revne litt uten å føle at det er tortur vi går gjennom:)

Tror du må tenke på alle de som har gjort dette før deg. Jordmødrene har ofte barn selv de og. Så det er jo ingen som ønsker at du skal ha mer vondt enn nødvendig.....

Tror det vil være en fordel å tenke at du bruker den tiden du trenger og at når det er som verst er det snart over! De fleste har greie fødsler ellers hadde keisersnitt vært obligatorisk tenker jeg:)

[sofia får lillesøster 13.12]

kjære, kjære deg. Dette er nok grusomt for deg, og jeg vet ikke om jeg eller noen andre kan helpe deg. Men jeg prøver...

 

Dette må du gjennom. Dette kommer du til å komme gjennom.Dette er kroppen din skapt til å komme gjennom. I deg har du evnen til å jobbe på lag med kroppen din, for å komme gjennom dette på best mulig måte for deg. Tenk godt igjennom hva som er viktig for deg under fødselen.

 

F eks så er det tydeligvis viktig for deg å ikke revne, eller iallfall revne så lite som mulig. Gi beskjed om dette til jordmor! De kan teknikker som virkelig hjelper, så si i fra! Si i fra at du synes det er vanskelig at det skal være mange ut og inn av rommet,

 

Uff, nå datt det litt ut av hodet hva du skrev, beklager. Men jeg synes iallfall at du skal bestille ny time til samtale, og gå gjennom ting du er redd for, som revning, og gå gjennom med jordmor hvordan de ulike tingene skal løses. Husk at du ikke kan kontrollere når du skal føde, og hvor lang tid det skal ta... Men du kan, sammen med sykehuset, jobbe for at ting legges til rette for at du skal få en bedre fødselsopplevelse.

 

STOR klem til deg!!!!!

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

1. gang er du mindre "der nede"

Da er det mye større sjanse for å revne.

Denne gangen er kroppen mer vant til det og du vil og ha mer kontroll over hva som skjer, og vite hvor langt du selv er kommet i fødselen.

Om du revnet sist gang så vil du denne gang mest sannsynlig pare få noen pyntesting som de kaller det. I verste fall. Gjennomsnittlig.

 

[twoboys & a girl]

Hei!

Hadde å en vanskelig fødsel forrige gang. Og da jeg ble gravid nå så hadde jeg panikk for fødselen, sliter ennå litt men har bare lyst til å bli ferdig. Gått til samtaler gjennom hele svangerskapet for å bearbeide og forberede meg. Dessuten så påstår alle at andre gangen går så mye bedre, så vi får håpe på det:o)

Prøvde meg på slutten sist med å gå derfra, nektet å føde han, men måtte pent gjøre meg ferdig...

Ønsker deg kjempe masse lykke til og ønsker deg en knall fin fødsel:o)