Noen typiske samtaler mellom meg og sambo

[trillemamma]

Han: Nå skal du være hjemme å LATE deg.

Jeg: Jeg har jo ferie, og jeg skal jo gjøre husarbeid.

 

Jeg kjøpte meg f.eks. et blad.

Han: ja, de har det godt de som har penger, noe annet er det med oss som må gå i arbeid: (jeg jobber selv også)

 

Jeg: Jeg glemte å kjøpe knekkebrød.

Han: Ja, det er jo deg, he he he he

 

Jeg sitter mye på nett, der hvor andre ser på tv.

Han: Nå sitter du på nett igjen, avhengig er du.

Jeg: Jeg ser jo ikke på tv, det gjør du.

Han: Avhengig, lever for pcen, glemmer resten av verden.

(han liker å overdrive kraftig)

 

 

 

Jeg: Jeg liker ikke når du kritiserer meg.

Han: Du vet jo at jeg ikke mener det.

Jeg: Ja, men av og til blir det veldig mye,

Han: Du tar alt opp i verste mening, du må lære deg å ikke ta det til deg.

 

Han er av og til sarkastisk i kritikken sin, høres ut som han virkelig mener det.

hvis jeg kommenterer det avfeier han det og sier at det er jo bare tull.

 

 

Skal jeg godta det?

[Gjest]

Helt ærlig; Jeg blir provosert bare av å lese det...Ønsker dere baby? Gravidhormoner i nærheten av en sånn mann? Oioi, jeg lukter krangel...

[Bea80 & Gullgutten]

Høres ut som han "tuller" litt for mye av og til. Mener sikkert ikke noe stygt med d. Svar med samme mynt og se hva hans reaksjoner blir!!!

[trillemamma]

Han er veldig snill også, men jeg blir sprø av all kritiseringen hans. Jeg har gitt han klar beskjed om at en dag smeller det for meg.

[trillemamma]

Ja, Bea, jeg prøver.

Han bryr seg ikke, for det er sånt han liker.

[Gjest]

er du sikker på at du vil ha unge med en unge?

[Lillesnuppis]

Hmmmm

 

 

Da jeg leste dette fikk jeg er magefølelse på at jeg kjenner dere. Har en venninne som har det sånn med typen sin. Han slenger ut galle til henne. Når hun konfronterer henne så mente han ikke noe med det....

 

Å når du signerte med ønsker oss en bebis fikk jeg ennå mere magefølelse, men tar sikkert feil.

 

dere er nok flere som har det sånn.

 

Nei ikke godta det. Har du det ellers bra med hand da? Tenk deg i allefall godt om før du får en bebis inn i forholdet...

[trillemamma]

Han er så god på alle andre områder, at jeg har tenkt at jeg skal klare å få han til å slutte med det, men nå vet jeg ikke helt lenger.

[solstråle69]

For meg høres dette ut som bagateller, og at hvis dere "krangler" om dette skjønte jeg ikke helt nicket ditt.....

 

Hvis han alltid har vært sånn, og han ikke ønsker å endre seg, har du to valg; leve med det eller gå fra ham.

[wirre;o)]

sett deg ned med ham og forklar ham hva du føler og hva du tenker når han sier disse tingene.uansett om han tuller eller ikke. fortell ham at du blir såret og lei deg, og at du ikke liker det.

hør om han forstår deg og om han synes det er greit at du føler det slik.

dersom han mener det er helt greit at du føler det på den måten og han ikke er villig til å endre handlingsmønsteret sitt ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg fikk barn med ham. tenk når barnet deres overhører samtalene, og hva slags rollebilde barnet får. for ikke å snakke om når barnet blir kritisert på samme måte. tror du at det vil gjøre godt for ditt barns selvfølelse, når du selv blir lei deg av det?

 

 

[trillemamma]

Ja, det er kun dette som plager meg. Også det at han roter veldig mye, men det gjør jeg selv også.

 

Med mindre du bor på vestlandet, så kjenner du nok ikke meg.

[Gjest]

Hvilken tone sier han slike ting i da? Min mann kan også holde på slik, men han sier det i en veldig tydelig spøkefull tone, eller man hører han er ironisk da, og da gjør det ikke noe synes jeg. Tar igjen med samme mynt og så ler vi av det begge to. Men så har vi begge en litt sær tørr humor da og er veldig glad i sarkasme begge to.

[M@mm@ til mine barn]

Han: Du tar alt opp i verste mening, du må lære deg å ikke ta det til deg.

 

Hvorfor er det du som må lære å ikke ta det til deg ?

Hvorfor kan ikke han lære å ikke kommentere da ?

 

Så slipper du å ta det til deg og dermed er problemet løst.

Det er da ikke du som skal endre deg pga hans oppførsel, det får han stå for selv.

 

Hehe, kommer nettopp fra par-terapi....

[trillemamma]

Jeg har et barn fra før av, en gutt.

Han er veldig flink med gutten, men jeg er ikke alltid helt enig med metodene hans.

Det jeg har sett er at gutten har blitt mye mindre nærtagende og har fått et mye mer stabilt humør etter at stefaren flyttet inn her.

Så der er jeg ikke bekymret.

 

Jeg klarer fint å leve med det, men det plager meg og jeg skulle ønske han kunne godta det.

[trillemamma]

Alva

 

Det hender jeg oppfatter det sarkastisk, men det er i perioder hvor jeg føler det topper seg.

Andre dager tar jeg det med et smil.

 

Det er det jeg prøver å si til han, at jeg orker det ikke når det blir for mye.

[Lillesnuppis]

Nei da kjenner jeg deg ikke .

[trillemamma]

Takk Lamèla, kanskje vi også trenger par-terapi.

Håper jeg får han med på det, for jeg han hater at jeg diskuterer forholdet vårt her inne.

Jeg har egentlig lovet å ikke gjøre det, men akkurat nå føler jeg behov for å få det ut.

[Gjest]

Ja det forstår jeg, at det kan bli for mye. Kan gi et eksempel fra oss da, som er litt likt et av dine.

 

Jeg sitter på pc'en og surfer når ungene er i seng.

Han: *sukker liksom oppgitt* Sitter du på den der pc'en NÅ igjen?

Jeg: Mm-m. Hva eller skulle jeg ha gjort på?

Han: *kaster et blikk utover gulvet hvor det flyter i leker og hybelkaniner, på bordet som er tynget av rot og tilbake igjen til meg* Nei si det, er jo ingeting annet her å finne på...

Jeg: Nei der ser du! *smiler og gir ham et smellkyss på kinnet* Det er bra vi er enig da.