Gå til innhold

Trenger litt oppbacking på at jeg gjør det rette...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jenta vår har såvidt begynt i barnehage, og det går ikke så bra. Hun har tydelig separasjonsangst (og det har vel egentlig jeg også selv om jeg prøver å skjule det når jeg er der med henne) Hun skriker hysterisk når ukjente løfter henne opp og tar i henne, og det ender med at hun sovner av utmattelse når "barnehagetantene" skal legge henne.

Har bestemt oss for å ta henne ut av barnehagen, og prøver å få til at bestemor skal ha henne i noen måneder fremover, evt. så søker vi dagmamma.

Hun er 10 mnd.

 

Er jeg helt hysterisk, eller gjør vi det rette her? Noen med erfaringer?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvor lenge er det siden hun begynte da??

Ser du har skrevet "såvidt"så jeg ville nok fortsatt en stund til...

 

Skrevet

om du føler dette er det rette for deg .så gjør det..

jeg har selv tenkt på dette og kommet frem til om han ikke trives og han har så vondt som dattera di,så kommer jeg ikke til å ha han i bhg..

det blir for vondt både for meg og han..

Skrevet

jeg har ikke erfaring, men jeg tenker at hvis dette er noe datteren din sliter med så har hun kanskje godt av å fortsette for at det skal bli bedre. det blir vel oftest bedre etterhvert?

 

hvor lenge har dere prøvd?

 

viktig at hun lærer seg å bli trygg på mennesker.

 

kanskje hun merker at du sliter og.. selv om du prøver å skjule det? kanskje du burde jobbe skikkelig med deg selv og din innstilling til dette så merker hun sikkert det vettu :o)

me4n jeg skjønner at det er helt forferdelig å se barnet sitt sånn altså. det er ikke lett.

 

klem!

Skrevet

Hun har bare vært der noen dager, så det er ikke det det går på.

Det kan hende den hysteriske skrikingen hadde gått over etterhvert, men før hun kommer over den kneika så skal både hun og jeg gjennom mye fælt. Vet rett og slett ikke om det kan gjøre henne enda mer usikker enn hun er fra før.

 

Jeg ser de andre barna i barnehagen som er rundt 1 år, og jeg tror ærlig talt at de hadde hatt det best hjemme hos mamma eller evt. noen andre i familien som de kjenner. De surrer bare rundt og sutrer for seg selv... Vil ikke at jenta mi skal ha det sånn.

Skrevet

Du er ikke hysterisk...det er tidlig med 10 mnd. i barnehage. syns du gjør det rette med å bruke bestemor og evt. dagmamma.

Skrevet

Jeg ville absolutt gjort som deg! Men så er jeg av den oppfatning at barn under ihvertfall 18 mnd ikke har noe glede av bhg. Altfor mye kaos!

Og "presse" jenta di over lengre tid fordi det kommer til å gå bedre, er jeg ikke spesielt for - ihvertfall ikke hvis du har andre muligheter. Selvfølgelig vil det mest sannsynlig gå over etter hvert, men hva utsetter man de små for i mellomtiden?

 

 

Skrevet

Natalie hylte fra klokken 8 til 4 i 2 uker(!!!!!!) jeg var helt fortvilt selv, men vi MÅTTE ha henne der rett og slett. Nå har hun gått i barnehagen siden september, og når hun våkner om morningen på lørdag så vil hun i barnehagen og blir lei seg når v sier hun ikke kan.

 

Men nå er det jo litt annerledes i og med at snuppa de er såpass liten, min er dobbelt så gammel. Kan du ikke spørre barnehagen om hun kan få starte om noen mnd da? så kan hun være his mormoren sin til hun blir litt eldre?

 

Uansett så ville jeg prøvd litt til, noen barn bruker bare lenger tid enn andre. Jeg ville hvertfall ikek tatt fra min egen datter den gleden hun har ved å dra i barnehagen nå :)

Skrevet

om du synes det er rett for deg så gjør du det.

 

men jeg kan ikke love deg at du ikke får samme problem igjen neste gang du prøver..... og kanskje hun lærer at skriker jeg nok får jeg kommer hjem??

 

det er ofte flere ukers tilvenning i barnehage. da jeg jobba i barnehage var det veldig tilvenning fra 1.august til over høstferien.. først da begynte ting å gå normalt..

 

min erfaring er at alle barn får en sånn gråtepriode når de begynner. enten kommer den med en gang, og varer et par uker, ellers kommer den etter ca 2 mnd og varer 1-2 uker...

 

men for all del er det du som bestemme..

men jeg ville beholdt henne i barnehagen. hvis hun skal til dagmamma er jo ofte reaksjonene hos barnet det samme da...

Skrevet

Vil også si at det er stor forskjell på et barn på 10 mnd og et på 15 mnd også, så hvis du har mulighet til å sette bhg-plassen "på hold", ville jeg gjort det.

Skrevet

Takk for svar. Ja, jeg er helt enig i at barnehage kan være kjempegøy for litt større barn, og jeg vil absolutt ha henne der litt senere når hun har litt glede av det.

Nå er hun så liten at hun ikke forstår noenting, og hun skjønner jo heller ikke at mamma kommer tilbake om noen timer.

 

 

Skrevet

Vet ikke hva jeg hadde gjort, for min var eldre da han begynte og det blir nestemann også, er jo litt verre når de er så små.

Nå er det helt normalt med skriking i begynnelsen, og det går nok over, men tror heller ikke jenta de har vondt av å få utsette barnehagestarten litt om dere har mulighet for det.

I de fleste barnehager kan man be om permisjon, men da er det mulig at du må vente til neste høst før hun kan starte igjen, det kommer an på hvordan bhg klarerer å dekke inn plassen/få ledige plasser igjen. Og du kan risikere at oppstarten da blir like ille eller verre, men da er hun også eldre og skjønner mer.

 

Synes det er litt rart at de andre 1-åringene går rundt og gråter for seg selv, hvis dette har skjedd mye. Er jo vanlig at de sutrer litt de første ukene, men om dette er barn som begynte i høst så burde de ha blitt trøstet og aktivisert/fått hjelp til å komme i lek.

 

 

Skrevet

De andre smårollingene som går og sutrer blir løftet opp av og til, men så er det jo også noen som bare går rundt og er helt "apatiske". De som ikke gråter blir liksom overlatt mye til seg selv ser det ut som.

Det virker ihvertfall ikke som de har det så innmari gøy i barnehagen.

Det er selvsagt noe helt annet med de som er så store at de har glede av å leke med hverandre.

Skrevet

Det høres ikke ut som en bra barnehage synes jeg... Jeg har sett mange 1 åringer som storkoser seg i barnehagen, de skal ikke gråte over tid, alstå. Da er det noe som er galt.

Skrevet

Da gutten min var 12mnd. var han, som personlighet, for liten. Da han var 16 mnd. var han absolutt klar for å begynne i bhg. Men de første 2-3 ukene var grufulle. Jeg hadde litt ekstra lang innkjøring, sikkert mest for min egen del, og satt inne på personalrommet i bhg. og begynte å gråte, når jeg hørte gutten min gråte... Nå har han ikke tid til å si ha det, når pappa leverer han på morgenen, og han er ikke så veeeldig opptatt av meg, når jeg henter han på ettermiddagen... Så det snudde gitt! Kanskje du kunne få en samtale med de som jobber der, før du bestemmer deg for det ene eller det annet?

Skrevet

Jeg syns du gjør det rette, du er kjempeheldig hvis du kan få bestemor til å passe, ville absolutt benyttet meg av det. :o)

Skrevet

Bør vell ta med at det kan bli svært vanskelig å få plass senere også?!

 

Jeg ville ikke tatt henne ut enda.

I bhg pia vår gjekk i, sa de hvert år at ting ikke fungerte skikkelig i høstmnd. Der var mange barn som skulle tilvennes, og bli vant til å være der. Er jo nye "regler" og rutiner de må forholde seg til. Mange barn å bli kjent med osv.

 

Skjønner godt at det er tungt for deg som mor å levere henne til andre store deler av dagen. Bedre blir det ikke når barnet gir inntrykk for å ikke like det. Bare tenk på hvor stor overgangen er.... Etter alle mnd`ene hjemme sammen med deg.

 

Hadde det vært meg ville jeg ikke tatt henne helt ut enda.

Jeg ville heller vurdert muligheten for kortere dager, og gitt henne et par dager fri i uken. Men likevell beholdt den fulle plassen, slik at hun kunne brukt den senere.

 

Dagmamma har jeg så elendig erfaring med, at det anbefaler jeg ikke til noen!!

Vi prøvde hele 3stk uten å bli fornøyd. Oppdaget at jenta vår fikk brus på flaske, boller til måltider, fikk "kjeft" de dagene hun ikke hadde oppført seg pent nok - det er tross alt en dagmamma`s ansvar å passe på barna og aktivisere dem!

Skrevet

Eldstejenta mi begynte også da hun var 10 mnd, og har storkost seg fra første stund. Det første året i barnehagen gråt hun kun første dagen etter juleferien... Så jeg er neppe den rette til å gi deg noen råd. Jeg har forøvrig aldri sett hverken apatiske eller sutrende unger på småbarnsavdelingen som ikke har blitt tatt hånd om, gitt oppmerksomhet og kos, og blitt aktivisert....

 

Kjenn litt på magefølelsen. Ikke sikkert det blir lettere neste gang heller, men... Kanskje en idè er at du er der sammen med henne og lar henne bli kjent med omgivelsene og en voksenperson som både hun og du blir trygg på?

Skrevet

Jeg ville ikke tatt henne ut av barnehagen:o)

 

Hun kommer nok til å stortrives bare hun blir vant til alle som jobber der. Det er veldig vanlig at det tar litt tid før barna faktisk skjønner at mamma kommer og henter de om noen timer:o) Dersom det er snakk om separasjonsangst vil det nok ikke være bedre med dagmamma...

 

Hvis jeg var deg ville jeg latt bestemor levere og hente henne i barnehagen. på den måten får datteren din kortere dager der,og hun vil kanskje ikke synes det er så ille når det ikke er mamma som leverer henne;o) hehe..

 

Detdu forteller ombarnehagen høres for meg veldig merkelig ut. Har aldri opplevd at noen av ettåringene baregår rundt og skriker hele dagen...og hvordan vet du egentlig det? Har du ikke latt datteren deres være alene i barnehagen enda?

 

Det er mange som trenger tid på seg før de synes det er greit at mamma eller pappa faktisk bare går fra de;o) jeg kan trøste deg med at dette er vanlig enten barnet er ett år eller 2,5 år.

 

Prøv en stund til og se før du bestemmer deg. Dette ER vondt for alle mammaer,og jeg forstår godt at det skjærer deg i hjertet å gå fra henne:o) Det betyr bare at du er oppriktig glad i datteren din og vil henne det aller beste, men noen ganger må vi bare "ta oss litt sammen" som jeg kaller det. hehe... Jeg begynte å grine første gangen tanta til jenta vår spurte om hun kunne sove der noen dager. Svigerinna mi hadde fri fra skolen den uka, og ville at Emalie skulle være der fra mandag til fredag. hehe... Jeg gråt som en liten baby.. hihi.. Og da var hun allerede blitt 2,5 år gammel altså.

 

Jeg bare bet tennene sammen og lot det stå til;o) hehehe.. Datteren vår synes selvfølgelig det var superstas, så dette var bare vondt for meg.

 

Lykke til!! =)

Skrevet

Du er ikke hysterisk. Du har antakeligvis aldri gjort noe lurere i hele ditt liv.

 

Og du følger magefølelsen. Det er alltid lurt.

Skrevet

Jeg syns du burde vente litt mer enn noen få dager før du tar den avgjørelsen.

 

De fleste trenger tilvenning.

 

Vår er 15 mnd og har gått i bhg i nå snart 2 mnd og gleder seg veldig hver dag.

 

Men de første ukene var han urolig. Han viser ikke uro ved å skrike, men ved å løpe rundt kjempefort, så de i bhg så ikke det med en gang og de andre foreldrene trodde sikkert han hadde det fin. Men han var gansk stressa. Så plutselig kunne han sitte rolig og leke igjen og nå er det så tydelig at han trives med de andre barna og gleder seg hver eneste dag til bhg:)

Skrevet

Det høres mer ut som det er noe galt med bhg. Det noen her sier om at så små barn ikke bør i bhg er bare tull. Jenta mi begynte da ho var ti mnd, og stortrivdes fra første dag. Ho har knapt tid til å si hadet til meg før ho løper inn på avd. Nå er ho 14 mnd, og personalet sier ho storkoser seg.

 

Jeg ville gitt det litt lenger tid. Snakk med ped.leder om hvordan du har det, og se om det er noe i leveringssituasjonen som bør forandres på. Litt tidlig å gi opp etter noen dager, syns jeg. Om jenta di mistrives etter noen uker, er det kanskje bedre å ta ho ut da.

Skrevet

Jeg har ikke gått fra henne der enda fordi hun hylskriker så fort de voksne skal ta i henne. Jeg har forsøkt å være i et annet rom, men hun skriker så hun mister helt pusten. Så lenge hun er sånn så reiser jeg heller ikke fra henne. Hun får rett og slett panikk.

De i bhg mener vel at jeg bare skal reise fra henne og se om hun roer seg etterhvert, men da er det vel en forutsetning at hun er trygg nok til å bli stelt av de andre voksne der da! Jeg tror rett og slett ikke at hun er klar.

 

Jeg sa forresten ikke at barna går og skriker der hele dagen, men de minste ser ikke ut til å ha det så gøy. Det er det jeg mener. De gråter og sutrer, og noen svirrer rundt helt i sin egen verden uten noe som helst ansiktsutrykk. Vil ikke at jenta mi skal ha det sånn.

Dere som har barn som trives i barnehagen er heldige :o)

Skrevet

Er du så heldig å ha ei oppgående, kjærlig og interessert bestemor som vil passe barnet, så skjønner jeg ikke en gang at du bruker tid på å stille spørsmålet her engang.

 

You go girl!

Skrevet

Hele poenget til oss som har barn som stortrives i barnehagen er at dette ofte tar litt tid;o) Det er veldig få barn som helst vil at mamma skal forsvinne de første ukene de er der. hehe.. Og de aller fleste synes det er kjempetrist når mamma (eller pappa) må gå, og gråter gjerne litt. Dette er noe mange av barna gjør leeeenge, men med en gang mamma eller pappa har gått, og de blir tatt hånd om av personalet så storkoser de seg.

 

Kanskje er datteren din en av de som trenger litt ekstra lang tid på tilvenning, og hvis du har mulighet til å gi henne det er det jo ingenting som er bedre. jeg synes fortsatt ikke at du bør "gi opp" før du i det hele tatt har latt henne være der alene i noen dager, for hvis dette er hennes personlighet (mamma er best;o) hihi ) kommer denne tilvenningen til å bli akkurat like lang og tung neste gang.

 

De gangene jeg har vært på foreldresamtale i barnehagen (da hun var mindre og gikk på småbarnsavdeling) og hun vet at jeg sitter på et annet rom har hun vært veldig sutrete og lei seg... dette har gått over med en gang jeg har reist fra barnehagen så hun ser at jeg går.

 

Jeg vil ihvertfall anbefale deg å prøve en liten stund til:o) Sannsynligheten for at det blir akkurat likt med en eventuell dagmamma er veldig stor, og hvis du klarer å vende henne til barnehagen i første omgang så slipper du å ta henne ut for så å la henne gå igjennom akkuratdet samme en gang til om noen måneder.

 

Man er dessuten ekstra sårbar når det gjelder egne barn, og når de har det vondt... Så det er ikke sikkert at de andre barna har det så ille som du tenker at de har akkurat nå. Kanskje "overdriver" du litt overfor deg selv...? For de har det vel gøy når de har samling og sånn?? =)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...