Gjest calendulac Skrevet 6. desember 2007 #1 Skrevet 6. desember 2007 Hvor langt unna hverandre kan man bo etter et brudd uten at det blir veldig belastende for barna? Tenker da på et opplegg med samvær hver annen helg (lang-helg før skolealder) og ferier, og evn samvær en ettermiddag i uka i tillegg. Er 1 times kjøring (hver vei) "uakseptabelt" og vanskelig å få til å fungere? Barna er per i dag 1 og 4 år. Lurer på om det ville blitt rotete og stress for dem, spes minstemann? Men på den annen side kanskje like vanskelig for dem å forstå dersom mamma og pappa plutselig skulle ha hvert sitt hus i samme byggefelt feks..? Erfaringer?
Inga Bling Skrevet 6. desember 2007 #2 Skrevet 6. desember 2007 Kommer helt an på forholdet mellom dere. Unger innretter seg ganske lett, og to hjem nært kan jeg ikke se er noen ulempe. Selv har jeg bodd både halvannen time og nå 7 timer unna min x. Halvannen time går greit, men klart det stjeler mye tid. 7 timer er i grunn ikke greit. Få besøk, lang reisevei, men nå er det gått så lang tid siden bruddet at det ikke er betent mer så vi samarbeider godt.
meg & to små vampyrer Skrevet 6. desember 2007 #3 Skrevet 6. desember 2007 vi bodde ove en time unna og falt jo mye smavært bort. F.eks. den ene gangen i uka ble vanskelig da. Og muligheten for å ha jevnlig kontakt med begge foreldre utenom den faste tiden falt jo bort også..
Gjest calendulac Skrevet 6. desember 2007 #4 Skrevet 6. desember 2007 Tror vi vil kunne samarbeide godt, men det vet man jo aldri før man står i det kanskje.. Har vært redd han ville kreve omsorgen, men da vi våget oss uti å begynne å prate om såpass tøffe ting sa han med en gang at "standard" samvær var greit for ham. Men hvis jeg tar med ungene og flytter vil de jo måtte bytte barnehage og miljø samtidig som familien splittes. Det er vel ikke bra egentlig?? Kanskje jeg burde bosette meg i nærheten her først? Ta det etappevis liksom..?
Hva skjer'a?♂ Skrevet 6. desember 2007 #6 Skrevet 6. desember 2007 Hei:) Vi har bodd med bare en gate imellom oss slik at det var lett for barnet å gå imellom. Hun har hatt de samme vennene å leke med hos mor og far osv. Har vært kjempefint for oss og datteren vår som nå er 13 har takket oss for dette mange ganger i de senere årene. Hun har venner som har lengre reisevei til faren og som føler nå at faren deres er litt fremmed.
Mrs. Bouquet Skrevet 6. desember 2007 #7 Skrevet 6. desember 2007 1 time er jo ikke mye, ikke mer enn veldig mange har i reisetid til jobb hver dag.
Meg + 2 prinsesser Skrevet 6. desember 2007 #8 Skrevet 6. desember 2007 Tøffelhelten! Startet du tidlig med barn eller? 25 år, og en datter på 13 år? :..
Groosalugg Skrevet 6. desember 2007 #9 Skrevet 6. desember 2007 Faren til mine barn bor 45 minutter unna og det fungerer greit for oss. Han har annenhver helg + en ettermiddag i uka. Den ene ettermiddagen blir litt kort ettersom min minste legger seg halv 7, men faren kommer da til oss rett etter arbeid(litt etter 4) og har samværet der. Skulle han tatt dem med seg hjem hadde alt samværet gått bort i kjøring.
;o). Skrevet 6. desember 2007 #10 Skrevet 6. desember 2007 Jeg har et vennepar, som gikk fra hverandre for et år siden, de har to barn sammen i skolealder, (og dine barn begynner jo også på skolen om noen år). De er ikke verdens beste venner, men for at barna ikke skal måtte forholde seg til to nærmijøer/to skoler/to vennegjenger o.s.v., har de valgt å bo med bare en vei imellom. Da trenger heller ikke foreldrene ha så mye kontakt, selvom de samarbeider helt greit altså.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå