korleis eg veit om eg har fødselsdeperisjon?

[rosa og en blå]

kan ikke å skrive engang.. hehe

[Gjest ->>-]

Det vil du ikke nødvendigvis være i stand til å vurdere selv, men de rundt deg vil ofte merke det. Langvarig nedstemthet, vanskeligheter med å glede deg over barnet, ekstrem tretthet osv. er typiske ting.

[Nybakt mamma, nå til 3!]

Lite info fra deg her, om kvifor du lure på om du har fødselsdepresjoner.

 

Vel, manglende gledes følelse er eit godt tegn. Manglende lyst til å kose med og leike med barnet er neste.

 

Det er vansklig å si... Men eg har opplevd dette sjølv da! Eg var hissig, irritabel, lei meg, trist og framfor alt, så gjorde eg alt for å slippe å ta meg av ungane...

[rosa og en blå]

ja, tror eg må ha det..

eller barsel deprisjon.. hva er forskjellen??

 

 

eg hadde en heilt j.... fødsel mild sakt.. følte eg vart voldtatt.. og har faktisk glemt\fortrengt masse.. (huska alt med nr 1 selv om den og var grusom i følge jordmødrene)

 

eg skriker hver dag,

-har sakt til ungen att han er en skrikeunge og masse anna rart som eg angrer på og beg å skrike igjen pga av att eg er så utrolig dum..

 

huset ser j... ut, og eg orka ikke tanken på husarbeid.. (men eg gjør noe hele tiden)

sitter knapt.. derfor sitte eg her nå fordi huset vart stille klokken 2250 og eg nekta å legge meg.. (vil slappe litt av og få dusje ol)

mannen er til lite hjelp.. han står opp hal 5 om morgonen og er dødssliten ette jobb.

[rosa og en blå]

ja. eg skrik til mor mi (som ei lita jente)

og sa att eg er ikke såå glad i han som eg gjerne vil være.. ( nå skrike eg igjen)

 

har ei jente på 21mnd.. så de sier seg att det ha gått fort i svingene frå å være kun meg og sambo til 4 stk.

 

[rosa og en blå]

ja. eg ahr lavt stoffskifte ogso.. (det hjelper IKKE på humøret eller trettheten)

glemmer å ta tabelettene.

fy til meg selv

[Nybakt mamma, nå til 3!]

Det høres kjent ut... Og er nok depresjon. Om det er pga fødsel er vanskelig. Min psykriatisksykeplerer meinte det låg i meg før det slo ut.

 

Eg hadde og ein hard fødsel. Eller, fødselen var fin, men blødde masse etterpå. Eg husker best at eg ikkje ville amme... Det var ekkelt å legge henne til brystet. Det føltes så feil å amme... Eg reiv den stakkars babyen av brystet og blei rett og slett sint på henne fordi eg følte meg ekkel. Ho blei for ein flaskebaby ja...

 

Eg såg tegn tidlig, og sa det til mannen min... Som selvsakt ikkje viste kva han skulle gjøre. Så, når han kom hjem frå jobb så blei han kjefta på, og fekk begge ungane pakka på seg. Eg nekta å ta dei. Eg ringte an vel kvar dag, grein og skreik... Tilslutt mista han jobben fordi han stadig måtte hjem å ta ungane sine. Eg trua med å gå frå dei aleine, så han måtte komme hjem.

 

Det redda nok oss... Han var fantastisk med ungane, eg fekk sove og kom meg litt. Eg kom meg til lege, fekk psykriatisk sjukepleier og antidepresive. Det hjalp godt. Eg fekk bearbeida mykje som låg etter barndom og ungdoms tida.

 

Det er nå 3,5 år sidan det starta. I januar slutta eg på antidepresive, da eg var gravid igjen. Fekk ei datter for 3 måneder siden, og har ingen problemer denne gang!

 

Eg vil anbefale deg å snakke med legen din, eller helsesøstera. Søk om avbelasting, det har me hatt i 2 år nå, og det fungere bra.

[rosa og en blå]

takk! tror eg skal ta meg en samtale ja.. tror ikke eg er så nedbrutt at eg vil ta antideprisiva.. men trenger avbelastning og noen å prate med.

vi bor ikke så veldig nært famile og venner heller.

og sambo kjører lastebil og har usikre arb.dager. og eg må ta meg av barna hver morgen og natt og det er slitsomt.

[Nybakt mamma, nå til 3!]

Hehe... Min mann kjøre og lastebil, så eg vett alt om ustabile arbeidstider...

 

Eg ville heller ikkje ha antidepresive i begynnelse, men dei hjelper til å klare å tankene over på noe positivt. Eg fekk dei mildeste ein kan få tak i, og det hjalp godt!

 

Eg hadde familie nær meg, men ikkje mye til familie da... Mye problemer som måtte bearbeides kom der frå... Vennene forsvann da eg fekk barn, og dei festa vidare...

[rosa og en blå]

hehe.. vi har det litt likt..

mi fam bor ei ferge unna.. (og den er UTROLIG slitsom å ta altso)..

eg har ei venninne til nabo.. og hadde det ikke vært for ho så hadde eg skreve dette til deg frå ei avd på psykiatrien... hehehehehe...

[Nybakt mamma, nå til 3!]

Det er jo bra du har nokon da, eg hadde bare mannen min. Og han er typisk mann, forstå ikkje alltid kva han skal si eller gjøre... hehe...

 

Finnes noko som hetter johannesurt, det skal vist hjelpe mot depresjoner... Eg har ikkje prøvd!

[rosa og en blå]

okej.. eg skal ringe til noen imorga. eg kan da ikke gå og skrike som en unge heile dagen.. hehe *rister på hodet*

vi kan skrive post til hverandre om du vil.. bere godt å få lufte hodet i blant

[Nybakt mamma, nå til 3!]

Sende deg ein privat melding eg da, så fortsetter me der!

[animal]

Fint at du søker hjelp, da mangler du hvertfall ikke tiltakslyst og evne ;o)

 

Vet ikke hvor lenge det er siden du fødte, eller hvor traumatisk opplevelsen var, men det går ann å få posttraumatisk stress syndrom etter en skikkelig hard fødsel. Står litt om det her:

 

http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/mors_kropp_og_helse/n_r_f_dselsopplevelsen_blir_traumatisk/den_traumatiske_f_dselsopplevelsen