Er jeg verdens verste mor hvis jeg...

[Enliiitentil?]

...ombestemmer meg i forhold til barnehage osv.?

 

Sånn er saken:

 

1. Vi har ei jente som blir 1 år i slutten av mars neste år. Hun har fått plass i barnehage fra 1.4. Jeg skal ta 1 måned ulønnet permisjon i januar, så skal pappaen ta 2 mnd etter det.

 

Men nå har jeg begynt å revurdere dette...

 

For det første har jeg fødselsdepresjon, så å gå hjemme har vært helt TOPP, men litt slit og, fordi jeg har tenkt så altfor mye og mest på ting jeg er redd for, bekymra for osv.

 

For det andre, så er jenta vår ei stor og tøff jente som er sosial og elsker andre barn.

 

For det tredje vil jeg ha økonomisk råd til å ta ut flere fridager i løpet av året i ny og ne.

 

Hva tror dere?

 

Vær så snill og kom med erfaringer, for å sende henne i bhg før hun er 1 år gjør en bekymret mor mer redd...

 

Takk:-)

[Tante Sofie #]

Vel, kjenner jo ikke dere, da, så blir kun fra egne erfaringer og synspunkter dette...

Har selv jobbet i barnehage, har 2 småbarn selv nå.

Jeg synes egentlig ikke barn under 1 år har noe i barnehagen å gjøre. Det lenger de får gå hjemme, det bedre er det, synes jeg (men mine gikk til dagmamma til de var 2 år gamle, hun var topp og jeg vet jeg er heldig som hadde henne).

Jeg tror de fleste har masse godt igjen for å gå hjemme med barnet, men dersom deter slik at du vil kjappest mulig ut i permisjon, hvorfor ikke la pappaen overta din måned og?

 

 

Håper det ordner seg!!!

Lykke til :-)

 

 

 

 

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Gjør det du føler er rett for deg. Jeg har en tulle på 1 og ett halv år. Hun kjeder seg her hjemme, hun elsker barn skulle gjerne hatt barnehageplass til henne selv om jeg er hjemme. Men desverre er hun laangt bak i køen =0(. Vi går i åpen barnehage der stooortrives hun så hun ville hatt det så bra i barnehage. Så om du får plass ta den med en gang.

[selfangerkjerringa]

Dette avhenger av så mange forhold... vanskelig å gi konkrete råd.

 

Jeg har to barn, eldsta ville jeg aldri ha satt inn i barnehage så tidlig, hun var overhodet ikke klar for det. Minsta begynte nå på mandag, hun er bare 11mnd, men en HELT annen person enn søstra. Hun stortrives i barnehagen, hun har storesøster der fra før (3 1/2 år), det teller en del. Og ikke minst: det er en relativt liten barnehage med utrolig fantastisk personale og god erfaring på småbarn. Nå har ikke jeg råd til å gå hjemme uten lønn uansett, men det ville vært mye verre å etterlatt henne et sted jeg ikke var trygg på at hun fortsatt får være ei lita jente på 11mnd og ikke blir pressa inn i masse-sosialisering i en stor barnehage.

[Enliiitentil?]

Greia er at jeg føler hun kjeder seg hjemme om vi bare er hjemme. Vi må liksom ut, og vogn er ikke akkurat morsomt heller når hun må sitte i ro. Og jeg føler jeg blir en dårligere mor av å være hjemme, hvis noen skjønner?

 

Skal høre med pappaen/sambo, foreløbig er dette noe jeg diskuterer her inne... hehe...

 

Uff...

 

flere?

[Inga Bling]

Jenta mi begynte hos dagmamma da hun var 9 mnd gammel. Det var fordi barnehagen ikke åpnet før den 1.11.

 

Du vet selv hva som er riktig for deg. Selv er jeg av de som kjeder meg hjemme (blir depressiv) og gledet meg veldig til å komme tilbake i jobb.

[M-N & sassy-susie]

her bynte snuppa i barnehage 1 uke før ho ble ett år.. så bursdagen ble feira i bhg det va stas :-)

Ho storkose seg.. eg merke stoooor forskjell på ho fra når ho e heime hele dagen å når ho e i barnehagen..

eg har det åsså litt fleksibelt, så vil eg være hjemme med ho en dag, så gjør eg det.. å da e ho veldig urolig når ettermiddagen kommer.. blir for kjedelig sammen med meg..

 

derimot når ho e i bhg fra 10 tell 15.30, så storkose vi oss hjemme hele ettermiddagen å kvelden.. da e ho rolig kosen å leken...

 

så ingen tvil om at vorres snuppa har det flott i barnehage...

 

 

[Hot Midget !]

Du er ikke en dårlig mamma uansett hvor du har barnet ditt plassert, så lenge barnet ditt får det hun trenger av omsorg og stell:-))

 

Jenta mi begynte når hun var 1 år og nå er hun snart 3. Hun elsker bhg og er ei skikkelig glad, livlig, sosial og utadvendte jente blitt:-)

 

Jeg har bare positivt å si om det å være i bhg fra man er 1 år ihvertfall:)

 

Er litt "fælt" for mammaen i begynnelsen..Men du venner deg til det..

 

Klem til deg

[Enliiitentil?]

Hører med til historia at jeg er ped. leder i samme barnehage og jobber relativt korte dager (6 timer, 45 min)...

[Lille søtnos]

Å starte i barnehage når man er rundt 1 år er jo det vanligste. Er hun allerede en sosial jente som liker andre barn kan det jo være godt for henne og leke med andre barn. Hvis du selv jobber der ser dere hverandre mye mer enn de fleste andre foreldre ser sine barn som går i barnehage.

 

Gjør det du føler er mest riktig.

[Enliiitentil?]

dytter i håp om flere innspill

[rosa og en blå]

eg jobber på småbarn (nå er eg i permisjon da)

 

har hatt mange barn på 8-9 mnd-

 

NULL -problem!!!

barna STor kosa seg.. får masse masse kos og klem.. de leker fint med andre barn, de større som kan å gå er veeeldi flinke til å passe på

 

+ at når de er så små så sover de mye.

 

så slik blir liksom en dag:

-levere kl 830 - leke\spisefrokost

-sovetid klokken 9-930.. sove noen timer.

-mat i 12 tiden.

-leke i en og en hal time.. sove i 13-1330 tiden

og våkne når mamma kjem.

 

De minste vil alltid få mest oppmerksomhet, og blir godt passet på.

forhør deg i b-hagen om korlies din avd er der

[EinFrosk]

Synes jeg ikke du er. Barn er som regel ikke i barnehagen som ettåringer fordi det er det de trenger. De er der fordi det er det foreldrene trenger, det betyr ikke at de ikke kan trives, men å være hjemme er etter min mening et fullgodt om ikke bedre i denne alderen. I barnehagen er de aller minste mest opptatt av å være sammen med oss voksne (vil helst ha en voksen for seg selv;-)). De har glede av hverandre, med det er i korte tidsperioder.

[rosa og en blå]

sorry for att eg skriver bokmål\nynorsk\dialekt + skrivefeil..

blir ekstra gale når eg er trøtt ogso da..

 

eg hadde jenta mi i b-hagen frå ho var 11 mnd..

ho elskte å være der.. vinka hadet til meg, etter noen dager!

Ho leika og fikk være med (til en viss grad) med de større ungane..

(eg jobbet i naboavd og fikk obbservere..)

var litt ekkelt å jobbe med sitt eget barn. men eg såg att hun vart likt og hun ville være der..

 

eg var litt hønemor. og maste om att hun måtte få nokk mat og att de skulle bruke de og de uteklærna.. hehe

[FrøkenSprøken]

Hvis du føler at du er en bedre mor når du ikke går hjemme med barnet hele dagene, så tror jeg du har rett i det.

 

Jeg følte også mye på det da min sønn var liten. Følte at dagene ble så lange og ensformige, og var så ufattelig lei av å sitte i sandkassa!!!

(Jeg gikk hjemme til mini var 18 mnd, og alle mine venner fra barselsgruppa o.l. var ute i jobb igjen, så ble veeeeldig ensomt da...)

 

Jeg merket allerede etter en uke i barnehage at jeg var en myyye bedre mor!

Nå gledet jeg meg over hvert minutt sammen med ham, og var mye flinkere til å finne på ting sammen med ham.

 

Gjør det du føler for, du. Barnet ditt har det nok helt topp i barnehagen.

Så lenge du har det bra, er sjansen for at barnet ditt skal ha det bra stor :-D

 

Lykke til!