Da har jeg født:-) *fantastisk opplevelse*

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Da kan jeg endelig si at jeg har født:-) "Mine folk" her på 3. trimester har mest sannsynelig også født. Mye skjedde rundt terminen vår i hvert fall (23. november)

 

Jeg fikk jenta mi fredag 30. nov, etter to dager med rier som ikke ga utslag i form av åpning eller modning.

Fredag derimot kjente jeg at riene tok seg litt opp, og kom med 5 -6 minutts mellomrom. Jeg sukket og bar meg på sofaen frem til midnatt og håpet det skulle ta seg opp mer eller bare gi seg. Det var ikke kjempevonde rier, mer som godt vonde menssmerter. Kl 0400 antok jeg at vannet gikk, men det var så lite at jeg ble usikker. Grunnen til at jeg i det hele tatt tenkte det var vannet, var at det var lysebrunt/grønt på farge, og jeg hadde lest noe om misfarget fostervann her på bim. Fikk beskjed om å komme på kk for sjekk, og ganske riktig var det vannet som hadde gått. Ble lagt inn på fødestuen, og fikk konstantert 4 cm åpning. lykke!

Fra da bare haglet det innpå med rier. Det gikk kjempefort, men fremdeles var det ikke "verre" enn at jeg pustet meg gjennom det.

 

4 timer etterpå kom min lille tulle til verden, 3200 og 49 cm. Og selvfølgelig utrolig søt:-) Pressriene (som jeg hadde grudd meg fælt til) var over på et kvarter, og slett ikke så ille som jeg hadde trodd. Et tips: lytt til jordmor og press etter hennes anbefalinger. Kanskje lettere sagt enn gjort, men jeg ba min jordmor om spesifikk "styre" riene mine og justere . Det funket godt for oss.

 

Jeg grudde meg fælt til fødselen, og spesielt utdrivningsfasen. Jeg var faktisk vettskremt når jeg ble lagt inn på fødestuen og håpet bare de skulle si at det var falsk alarm og kom tilbake siden.

 

Det ble ikke HALVPARTEN av det smertehelvete jeg hadde forestilt meg. Redningen min ble å puste seg gjennom riene, og jeg brukte Parvatis yogacd for gravide som forberedelse. Anbefaler alle å kjøpe den!!

 

Nå er vi hjemme på 3. dagen, men kan ikke si at ting har normalisert seg helt enda:-)

Det er lite søvn, vansker med amming, usikkerhet, melkespreng og barseltårer- men likevel: det er DEN STØRSTE LYKKEFØLELSE jeg noensinne har opplevd.

 

Gled dere jenter, forsøk å ikke grue dere i hvert fall. Jeg "irriterer" meg over hvor mye energi jeg brukte på nettopp å grue meg.

 

god klem fra Mali og meg:-)

[KineMarie]

Gratulerer så mye!!

Så utrolig godt å høre en fin fødselshistorie!

 

masse lykke til videre!

 

Jeg har bestemt meg for å ikke grue meg, og heller bruke energien på å glede meg!

[giggsy]

Gratulerer så mye!

 

Jeg pustet meg også fint gjennom fødselen, og selv om jeg egentlig ikke hadde grudd meg til fødselen så var det for meg også langt fra så vondt som jeg hadde innbilt meg det skulle være. Faktisk syns jeg ikke det var så veldig vondt, det var mer slitsomt. Det tok ikke så lang tid med meg så jeg har nok vært heldig. Fra vannet gikk til gutten var ute tok det ca 7 timer, og da var det bare de siste 4-5 riene, før pressriene, som var skikkelig vonde.

[Helen*Fødeklar*]

Jeg må si jeg gruer meg MASSE.. men det er utrolig deilig og høre sånne historier som dette !