Pappa ringte meg i dag- 10 år siden sist!

[Anele&Solstråla]

Sitter her med litt mixede følelser...faren min ringte meg i dag..og vi har ikke snakket sammen på ti år..

Vi hadde kontakt til jeg var 12 år, så flyttet han og hans kone og min lillebror som da var 3mnd..og brått ble det stille fra han:(

Dette har jo vært vldig sårt for meg, og jeg har grått mye!

Når jeg var 16 skrev jeg et brev til han om hvordan jeg følte det, som resulterte i at vi møttes et par ganger- men igjen ble det stille! Møttes i farfars begravelse i 1997..det var siste gang vi snakket sammen!

 

Fikk helt sjokk da han ringte meg i dag! Ville vi skulle ha kontakt, og han og hans kone skulle nå sette seg ned med mine to halvbrødre på 11 og 14 år og fortelle om meg- ja, de vet ikke engang om meg!

VI bor nå 5 min unna hverandre med bil...og har alltid bodd i nærheten av hverandre, men allikevel aldri støtt på hverandre..

 

ÅÅÅ, nå er jeg så i tvil om hva jeg føler ang. dette! Vil jo at vi skal ha kontakt, men er allikevel ikke sikker på om jeg klarer å tilgi han for at han ikke har tatt kontakt før.

Må jo ha kostet han mye å ringe nå- ti år etter og si at han var lei seg for hvordan ting hadde blitt, men at han nå håpet vi kunne ha mer med hverandr å gjøre fremover. At han ikke fikk gjort noe med fortiden!

Skylder mye på at han mente mamma ekskluderte han...men som jeg sier- det er da ikke min feil ( og så ille var det heller ikke)!

 

Dette ble langt..måtte bare få det ut!

[Matja]

Huff, jeg skjønner det blir mye for deg! Men det kan jo ligge ting mellom han og din mor som du ikke vet om. Stolthet og bitterhet kan gjøre mye med mennesker. Og hva med din fars nye kone? Visste hun egentlig om deg? Kanskje hun ikke ville at dere skulle ha kontakt?

 

Jeg ønsker på mange måter at min bf ikke skal komme og ha kontakt med min lille, men på en annen måte vet jeg at det jo blir det rette for henne. Samtidig er jeg så inn i (=%"#(#"("/"//" forbanna på ham at jeg kunne sparket han midt en viss plass!! Men så hører jeg din historie, og min beste venninne har en lignende historie (bare at faren har sagt at han ikke vil ha kontakt med henne og ønsket at hun var en abort!!), og det gjør jo noe med meg også...

 

Du vet, det er et "saying" som sier: "Jeg kan tilgi, men aldri glemme..." Den gjelder for meg i en helt annen svik-situasjon.

 

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for! Du har jo to brødre om ikke annet

[Anele&Solstråla]

Ja, hun var en del av livet mitt de årene vi nesten var naboer- frem til hun og pappa flyttet rett etter at de fikk en dønn- da jeg var 12 år!

Er så forvirret nå, sitter her m blandede følelser. Hadde aldri trodd denne dagen skulle komme...

Han avkreftet iallefall det jeg har trodd- at kona hans ikke ville vi skulle ha kontakt...for det var hans avgjørelse! Han mente han følte lite tilhørighet fordi han synes han alltid var blitt ekskludert.

 

Tror jeg vil vi skal prøve å bygge et forhold, han er faren min, bestefaren til vesla og jeg har jo to brødre som jeg gjerne vil bli kjent med!

 

Jeg må virkelig gå inn i meg selv å jobbe med meg selv, for det er ingen enkel sak!

Ja man kan vel igså i denne situasjonen tilgi, men kommer aldri til å glemme...

[Lunas gutt f:11.06.07]

Vet du jeg synes det er flott at han har ringt deg!

 

Siste gang jeg s¨å faren min er 12 år siden. Da måtte han møte i lagmanssretten, fordi han nektet å betale bidrag til meg, noe han selvfølgelig tapte...

 

Så jeg kan forestille meg noe lignende mht følelser og alt.

 

Prøv å bygg opp en relasjon til han, men ikke ha forventinger.

Min livsmotto etter svikt fra BF er å kutte ut alle forventinger. Det hjelper.

 

Lykke, lykke til! Synes du er heldig!

[:::) Frøken Velferdsrett]

oj, så sykt. jeg aner ikke hvordan du føler det, men det er jo ikke vanskelig og forstå at dette blir mye rare følelser på en gang.

 

ville bare si lykke til, og at det kansje er lurt og forkusere på halvbrødrene dine og ikke far. halvbrødrene dine viste jo ikke noe og de kan jo bli gode onkler for småen.

[bærtæ]

Enig med mortilgunnar her.

Brødrene dine kan du jo få god kontakt med og de begynner jo bli "store" nå Kan jo bli riktig så spennende!

Ønsker deg virkelig lykke til.

 

[Anonym bruker]

Det er mange sånne historier, og flere blir det! Noen ganger er det feige mannfolk som ikke vil ta på seg ansvaret for et barn, andre ganger er det kvinner som eksluderer far og kanskje flytter langt avsted.

Tilbake sitter barnet og etterhvert kommer det sånne historier som dere har fortalt her.

Min mann har en historie der exen helst ser at han ikke har sønnen så mye, kanskje minst mulig. Nå finner ikke min mann seg i dette, men tviholder på samværet. Hadde han vært en svakere person hadde han kanskje backet ut og forlatt hele situasjonen.

Det er vanskelig å sette seg inn i hva pappan din har følt og kjent på siden du ble født. Men at han endelig ringer deg er jo godt, det koster nemlig mye å gjøre det. Det koster å innrømme feil, det koster å si at han har stengt deg ute fra livet sitt, men sannsynligvis er det to foreldre som har skyld i dette. Og det er trist å se hvordan man som foreldre kan være så hodeløse at man gjør noe sånt mot de man elsker høyest, nemlig ungene sine!

 

Ta et steg av gangen, kjenn etter hva du selv vil og orker, bli kjent med brødrene dine og snakk ut med faren din. Du fortjener å vite hvordan dette ble sånn dersom du vil. Etterhvert vil nok følelsene endre seg, og kanskje kan dette bli en flott familie for deg og barnet/barna.

 

Livet er for kort til å ikke kunne tilgi de aller fleste handlinger, selv om de ikke glemmes. Gi det en sjanse (dersom du vil), og husk at det er du og bare du som kan ta avgjørelsene her!!

 

Lykke til:)

[Mamma te Benjamin]

Hei! Jeg har også en pappa som jeg ikke alltid har hatt så god kontakt med. mine foreldre skiltes når jeg var ca 12år og far min har alltid vært bitter over bruddet, selv om det var han som dro! Han har i alle år vært forbannet og snakket helt forferdelig om mamma til meg og broren min... jeg er ikke av de som klarer å bare høre på (som broren min gjør) jeg må kjæfte tilbake, å si at det er ikke min feil at han dro, at de skiltes og at han mener livet hans har vært for vanskelig!!

 

Men han har blitt bedre de siste årene, etter jeg fikk barn i april, hans første barnebarn har han vært en helt annen mann. en resurs til tider. selv om jeg hele tiden bare venter på at han skal snu igjen å begynne å prate/slenge dritt. klarer ikke helt å glemme, men tror jeg har klart å tilgitt mye.

 

hmm det ble mye om meg.... ville egentlig bare si at jeg skjønner hvor du kommer fra og vet hvor vanskelig det er å begynne å ha kontakt....det var mange år jeg ikke hadde kontakt me faren min i det hele tatt! Men mener selv at det var vært ett forsøk, men mine forventninger er ikke tilstede... prøver bare å ta det som er i øyeblikket!

 

så lykke til, ønsker deg det beste! ;o)

 

 

[Anonym bruker]

Tror du må være ærlig og klar på hvor mye det har smertet deg. Det tror jeg er det beste. Og samtidig være glad for at han endelig tok kontakt, det er en god ting i seg selv, det. Du må også være klar for å ha kontakt. Lykke til

 

[Gjest anouschka with Love]

Hei Anele!

 

Det forstår jeg gir en blanding av mixede følelser når han tar kontakt etter 10 år. Selv så møtte jeg min halvsøster for første gang i sommer. Hun er 16 år. En jente som ble til pga. pappas utroskap mot mamma. Jenta er iaf nydelig! Akkurat som dine brødre vil være uansett hva som skjer :-).

 

Det er ikke lett med pappaer. Har hatt en fraværende pappa selv. Sett han sporadisk i perioder i oppveksten etter jeg ble 10 år. For meg var det enklere å godta han som han var, med alle feil og mangler. I dag er han nok mer som en onkel, men jeg er nå glad i han på sett og vis likevel .

Lykke til snuppa!! Klem A

[Gjest BigMama og februargutta]

skjønner deg, pappan min dro når jeg var 2 år og har ikke hatt noe kontakt siden, kun 1 gang siden det da vi var små.. så plutselig når jeg er høygravid med minstemann så ringer han og vil møtes.. vet du hva, jeg kjenner deg ikke og du har ikke vært der for meg!! nå er jeg 25år og trenger deg iallefall ikke.. bye!!! så lett var det for meg,han har forårsaket mange ting som jeg hater han for!! og ville han forklare meg hvorfor og rette ting opp på har han hatt jaffal 22år på seg..

skjønner du føler deg frustrert, jeg var helt skjelven selv når dette skjedde.