"Elsker babyen min mer enn noe annet"

[Anonym bruker]

Det er en ting jeg har lurt på, som jeg har lagt merke til at det er fler gravide som sier.

"Jeg elsker babyen min mer enn noe annet i hele verden!"

 

For meg så blir dette en litt merkelig uttalelse.

Jeg er faktisk ufattelig glad i den lille som ligger i magen min (hvis noen skulle tro noe annet) men det blir for tidlig for meg å si at jeg elsker henne mer enn noe annet.

Tror, for å være ærlig, at jeg ville tatt det mye tungere hvis jeg fikk en telefon om at mannen var død, enn hvis det skulle vise seg at babyen i magen min ikke overlevde.

 

Dette har ingenting med at jeg ikke er glad i mitt ufødte barn, som jeg sa tidligere, men gubben har tross alt stått ved min side i snart 10år, hn kjenner jeg, og kan forholde meg til. Mens den lille i magen er for meg en "fremmed" frem til hun blir født, selv om jeg daglig kjenner livstegn og har sett henne på ul flere ganger.

 

Jeg diskuterte dette med en annen venninne som er gravid, og hun er bare 4mnd på vei, jeg har én uke til termin. Hun ble helt sjokkert av min tankegang, og syntes nesten synd på babyen min.

Dette gjorde meg sint! For jeg vet at nå det lille vidunderet blir født (JA, hun er et vidunder uten tvil) så vil det aldr være noen som kan komme før henne, men før det skjer, så er hun som sagt, ja, litt fremmed.

 

Er jeg gal som har en slik tankegang, eller er det noen som føler litt på samme måte?

[Mine 3 småtroll!]

skjønner ikke helt problemet? Dette er vel individuelt som alt annet....

[Hege & lille Hannah <3]

Vil ikke si du er gal nei Jeg er vel en av dem som har sagt at jeg elsker mitt ufødte barn over alt på jord. Men velger å tro at det har en sammenheng med at jeg mistet ganske sent i svangerskapet i februar i år. Selvfølgelig elsker jeg på en måte min samboer mer, men jeg er jo ufattelig glad i mitt ufødte barn. Selv om vi ikke er blitt så godt kjent enda, er det jo en stooor del av meg (og oss), og noe jeg verdsetter mer enn jeg noengang hadde trodd jeg kom til å gjøre.

 

Nei jeg vet ikke jeg. Dette barnet betyr så utrolig mye for meg, men sambo betyr jo også mye. Det er vanskelig å "velge" på en måte... Huff, nei det blir så vanskelig å forklare Skulle hvertfall fram til at jeg forstår tankegangen din

[Anonym bruker]

Nå har jeg vel heller ikke sagt det er noe problem Oops...Kløna skal ha bebis ) , jeg bare lurte på hva andre mener!

 

HI

[Anonym bruker]

Helt enig med deg og støtter deg der. Har 7 uker igjen til termin og tenker på sammen måte. Er utrolig glad i jenta i magen, men jeg tror som sagt at min samboer som har stått ved min side i 7 år nå ville blitt et mye større nederlag å miste akkurat nå. Tror ikke jeg er hverken ufølsom eller rar av den grunn!! Tror det er helt normalt for mange om ikke så er jeg helt tulling for jeg er fryktelig redd for å miste han!!

 

Klem