Gå til innhold

amming eller flaske??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Bare lurer på hva er grunnen til at folk ikke ammer? Har ikke mye tro på at alle her inne gir mme pga lite melk eller en unge som ikke tar puppen. Ikke for å være frekk men er det sånn at mange virkelig er redde for hengepupper eller ikke kan dra ut når de vil? Har ingen intensjoner om å fornerme noen, bare lurer...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ammet bare i 2 mnd og gikk over til mme..

Jeg syns det var en stor lettelse fordi da hadde jeg hele tiden kontroll på hvor mye han fikk i seg. Istedenfor å hele tiden legge han til puppen i tilfelle han ikke spiste så mye sist og er sulten igjen.

På flaske vet man hele tiden hvor mye han fikk.

 

OG fordi det gjorde så veldig vondt i brystvortene mine, de sprakk opp og jeg bare blødde...

 

Så klart at mm er bedre for barnet, men de dør ikke av å få mme..

Skrevet

Ja men du ser jo hvor mye de legger på seg da! Har selv hatt brystbetennelse 2 ganger men det er da vel ingen grunn til å gi opp amming.

Skrevet

Amming er ikke DØDSVIKTIG!!

Så klart er det best, men det er jo ingenting i veien for å gi MME hvis man føler for det..

Jeg syns det var best for oss og da gjør jeg det!!

Skrevet

Hvis du vil rakke ned på de som av forskjellige grunner ikke ammer, kan du gå inn på kranglesiden!

Skrevet

med førstemann slet jeg fælt med å få han til å pise av puppen. Han var så lat og bedagelig så han bare sovnet, og var umulig å vekke. Han hadde i tillegg kollik, og når han var litt før tre mnd begynte vi med mme og siden den dagen har han vært snill og stille som ett lam.

 

med andre mann slet jeg litt med amming i begynnelsen men bet tenna sammen og har ammet han hele veien. er 6 mnd nå og får kun pupp og litt grøt :)

 

men sluttet ikke å amme første mann fordi puppene begynte å henge, det gjorde de allerede før han kom ut nesten :) :)

Skrevet

Må bare si en ting..

 

Eldstemann som levde på mme var mindre som baby enn det minstemann er som kun har fått mm.

 

Skrevet

Jeg skrev det til hovedinnlegger,men jeg leste det på nytt og ser nå att jeg leste feil.. jaja

Skrevet

Jeg hadde ingen valg. Før fødselen leste jeg masse og prøvde å forberede meg til amming så godt jeg kunne teoretisk, og så kom det fødselen da jeg mistet 2l blod. De gir ikke blod til unge, friske kvinner, så jeg måtte få opp blodprosenten med jerntabletter og kosthold .

Mange dager med strev, amming, pumping , ammete, alt mulig for å få i gang melkeproduksjon, til ingen nytte. Måltidsveiing, netto veiing,og jenta gikk bare mer og ner ned i vekt. Det er ikke snakk om de første dagene etter fødselen. På HS sa de at det hadde vært mirakel om jeg hadde melk etter så stor blodtapp.

Tro på meg eller ikke, men jeg hadde ikke vært i tvil hva jeg skulle gjøre om jeg hadde noen valg. Drikker ikke alkohol, har lite venner og går sjelden ut, så argument om å binde seg hjemmet gjelder ikke her. Hos meg var det kroppen som bestemte.

Skrevet

Jeg driver med amming, pumping og mme. Vesla er 4,5 uke. Hun har låsninger i nakke etter fødsel, eller kiss kidd, så stort sett bare skriker hun ved puppen, kaster seg bakover, spytter ut og får ikke ro. Men når hun har en rolig dag og hun ikke har vondt eller mye luftsmerter så går det ganske bra! Frustrasjonen er at jeg har nok melk, men pumpen får jo ikke ut tilstrekkelig så da gir vi mme også. Det er slitsomt, men håper en dag det vil løsne, når behandling hos man.terapeut hjelper.

 

Skulle virkelig ønske vi fikk det til for det er jo super lettvint, men går det ikke så går det ikke og 3 mnd er maks at vi holder på som dette. Mme er også bra!

 

Hvordan puppene ender opp har vel ikke slått meg du!!

Skrevet

Hvorfor er det så voldsmt fokus på om man ammer eller ikke? Så lenge ungen får melk, om det er mm eller mme, og h*n vokser og legger på seg så er det vell ikke noe problem. Ammehysteri overalt.

 

Jeg slutta å amme med GOD samvittighet når lillegutt var nesten 3 mnd, og vi har det mye bedre begge to. Hadde faktisk lite melk og det resulterte i en sinna baby som bestandig var i dårlig humør når han skulle mates og en fortvila mamma. Nå får han mme og er blid som bare det.

Skrevet

hengepupp kommer ikke av amminga da...det kommer av sjølve graviditeten...:)

Skrevet

min gutt gikk ned i vekt fordi jeg ikke hadde nok melk. Måtte gi flaske ved siden av amming. prøver og prøver å trappe ned på flaske men får ikke opp melkeprod tilstrekkelig. når jeg pumper kommer det maks 70ml og det er ikke nok.

skulle ønske jeg slapp flasketillegg

Bryr meg ikke en plass at puppene forandrer seg. det er vel forresten svangeskapet som forandrer dem og ikke ammingen!

Skrevet

Måtte salutte pga brystbetennelse som (etter mye styr smerter pumping annenhver time, legebesøk hver dag osv) etter 8 uker endte med operasjon. Nå, leeenge etter er såret fremdeles ikke helt grodd.

Betennelsen og operasjonen har ødelagt ene brystet mtp amming for alltid, men jeg håper jeg kan fullamme (i verstefall delamme) på ett bryst dersom jeg får flere barn. Skal sies at jeg prøvde alt fra sondemating med sprøyte, hjelpebryst, pumping og gudene vet hva for å få det til, og når jeg endelig klarte å "gi opp" måtte jeg ha psykologhjelp for å bli kvitt savnet etter ammingen og den dårlige samvittigheten.

 

 

Håper det var grunn god nok for deg.

og for å "bevise" at det ikke er i frykt for hengepupper ... jeg har nå en hengepupp og en pupp som er bare halvparten så stor med et digert arr på...

Skrevet

Dattera mi kunne bruke opp til 1,5 time på å spise når jeg ammet. I tillegg kunne hun finne på å legge hodet bakover og hylskrike under ammingen. Som den hysteriske førstegangsfødene som jeg er så fikk jeg jo nesten panikk. Kunne ikke skjønne hvorfor dattra mi holdt på sånn. Var å veide ho på hs og ho la på seg mindre enn ho burde. De på hs anbefalte meg å pumpe og prøve å gi ho flaske for å se om det hjalp. Og første gang ho fikk flaske så var det bare glugg, glugg og så var flaska tom. Ho synes tydeligvis det var helt topp med flaske. Men ho kunne fortsatt finne på å vri seg unna og hylskrike så det var tydeligvis ikke amminga ho reagerte på. Men nå når jeg ga mm på flaske så kunne jeg gi henne mat i vippestolen når ho var hysterisk og det fungerte kjempeflott.

Så da endte jeg opp med å pumpe og gi flaske. Men etter å ha holdt på med dette i en mnd så trappet jeg ned pumpingen og når ho var 2 mnd så var ho helt over på mme. Må faktisk si at dette var etter samtale med hs hvor helsesøster sa at dette måtte jeg bestemme selv og at jeg ikke måtte føle det som et nederlag hvis jeg gikk over på mme. Var så overrasket at dem ikke oppfordret til å fortsette å pumpe siden jeg har hørt så mye om ammepress fra hs. Men iflg helsesøstra så mener dem at det viktigste er at mor og barn har en bra matsituasjon enn at matingen skal bli et stress.

 

Og jeg må si at livet er blitt bedre etter at vi for fullt er over på mme. Det var som en venninne sa; hvis man synes det er lettere å gi flaske enn å amme så er det riktig å gi flaske. For jeg må jo innrømme at det er mye styr med vasking, sterilisering, varming av mat, mat på tur osv. Men for meg er det verdt det. Både ungen og jeg er mye roligere og endelig har ho begynt å gå ordentlig opp i vekt.

Skrevet

Jeg bare lurer på hvorfor du skal bry deg om hva andre gjør?

Skrevet

er ikke det poenget med forumet da? å lure på hva andre gjør og fortelle hva en selv gjør og få svar på spm, altså snakke med andre som har barn og er i en liknende livssituasjon. jøss, det er virkelig et ømt spm dette med amming/ikke amming. dette var vel bare et spørsmål av interesse? hva skjer liksom? når i prosessen stopper ammingen? det er jo spennende dette, og ikke noe kritikk, HVORFOR får ikke folk til å amme liksom.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...