Jeg er ingen super-woman

[Anonym bruker]

Det virker som at livet fortsetter som før for så mange gravide. Man jobber, trener, er sosiale og nyter den voksende magen. Har dere det slik? Jeg opplever det ikke slik å være gravid. Jeg er tung. Og trøtt, trøtt, trøtt. Og kvalm. Og trist og lei. Der er ingen krefter å hente. Jeg blir sliten av alt. Av å handle. Av å leke med datteren min. Av studiene. Av tv'en. Av å se på rotet. Helst vil jeg sove til babyen er født. Kanskje blir det bedre i morgen. Jeg håper det.

[Anonym bruker]

skjønner ikke åssen noen klarer.. og heller aldri skjønt etter jeg ble gravid hva som er så jævla sexy med graviditet:P

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke noen super-woman.

Hater å gå gravid. Føler meg mer som en hval/elefant enn et menneske. Mange plager så livet ikke kan gå sin vante gang. Har vondt av sønnen min som ikke skjønner hvorfor mamma ikke har overskudd til å leke. Kan ikke vente på å få kroppen min tilbake: ingen halsbrann, ingen gangbesvær, ingen kvalme, ingen trøtthet osv.... Noen dager er dog bedre enn andre:-)

Har fått sykemelding for å "klarer" meg fram til fødselen. Kanskje det også var en ide for deg.

 

Håper dagen/humøret din/ditt blir bedre i morgen:-)

[Anonym bruker]

Enig med dere, jenter!

Det verste at det er liksom forventet av alle rundt at du skal stråle av lykke, den gravides glød bla,bla,bla. Det er liksom ikke stuerent å snakke om plager, for det er liksom selvforskylt. Vi skal være glade for alt som graviditeten medfører, for vi har jo neste generasjon i magen...joda...men akk!

 

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

ja blææ.. er ikke abre glamour og glitter detta

[Anonym bruker]

jeg fikk denne kommentaren av en venninne som var gravid for et par år siden. Den kom da jeg fortalte at jeg hadde en del vondt og at det plaget meg litt. "Slutt å syte så fælt!" Jeg trodde jeg skulle gå i fistel. Skal jeg ikke ha lov til å syte når jeg er gravid? Ja jeg smiler og ler og nyter babyen i magen de dagene jeg har det veldig bra. Men skal vi alle ta alt med et smil? 20 kg tyngre enn tidligere, med bekkenløsning, spy, og vondter her og der. Vi skaper et j***la nytt liv for f***!!! Jeg klager akkurat så mye jeg vil... Og det skal dere også gjøre!!! he he dagens lille utblåsning! Det var deilig!

[Anonym bruker]

Hva er poenget med å klage da jenter? Situasjonen vår blir jo ikke bedre av det heller. Vi får ta en dag av gangen og bite tennene våre sammen. Vi har både dårlige dager og fine dager.. Vi klarer å holde ut.. Vi må jo bare ta med oss de dårlige dagene.. Stå på jenter.. Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg går gravid med nr 4 og har blitt alene. Jeg sitter alene med 3 små barn og er 23 uker på vei. Jeg er i full jobb og går på skolen ved siden av. Blodprøvene mine viste for en stund siden at jernlageret mitt var på 4. Normalt skal det ligge på over 20 og oppover. Så ble jernlageret på 0. Fikk sprøyte og det gikk opp litt. Har enda stor jernmangel. Blodtrykket mitt ligger på 84/45 og jeg er kvalm hele tiden.Jeg står opp hver eneste dag kl 0600 og er på jobb kl 0730-1530. Så henter jeg barn og gjør lekser med to av de. Så er det middag, kos og kveldsstell. Så går jeg i gang med husarbeidet mitt og lager matpakker. Som regel er det stille her 2130. Da går jeg i gang med å lese og pugge. Så er det legge seg og så starter det på nytt dagen etterpå. Har man riktig innstilling så går alt. Sitter man å klager og syter skaper man en vanskelig hverdag for seg selv og man kommer inn i en negativ sirkel. Min verden raste sammen da jeg ble alene, men jeg har bevist for meg selv at jeg kan klare alt jeg bestemmer meg for. Det kan vi alle jenter.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid fått høre fra mamma hvor utrrrrooooolig fint det er å være gravid - så nedturen var ganske stor da jeg gikk med nr 1. Jeg er av de heldige som ikke har vært syk, og har heller ikke lagt på meg nevneverdig, men allikevel; syntes ikke dette er noe gøy!

Nå er jeg gravid med nr 2, og det er litt bedre på en måte for jeg VET jo bedre hva jeg kan forvente.

Uansett er jeg konstant trøtt og sliten og det føles som en lang transportetappe som ALDRI blir ferdig. Frustrerende å ikke ha noe kontroll på hvordan ting utvikler seg heller....

Nei, dette er oppskrytt!!!!!

[Anonym bruker]

Skjønner at det er slitsomt å gå gravid, særlig når kiloene renner på, ledd og muskler verker, humør og energi er på bånn. MEN når alt står på som verst, så er det faktisk viktig å huske på hvor heldige vi er som får bære frem et liv. Det er klart de tøffe dagene er mange, men det er en liten pris å betale for å kunne få oppleve gleden av å få sitt eget barn.

 

Det er hundretusener av kvinner som nesten ville gitt livet sitt for å få være like heldige som vi er, husk det når dere synes aller mest synd på dere selv. Vi er egentlig fantastisk heldige!

[BlåklokkaVest]

Ja, kjenner meg igjen, men heldigvis var det bare sånn de 4 første månedene! Da fikk jeg mer energi, og følte meg mye bedre! Håper dere får oppleve det samme :-)

[Anonym bruker]

Jeg syns det er omvendt. Jeg jobber fortsatt, og har ikke hatt noen sykedager siden jeg ble gravid. Jeg har ikke en spesielt lett jobb. Det er ikke lenge til jeg er ferdig med 2. trim. Får overraskede kommentarer på jobb, da de er vant til at de aller fleste skaffer seg langtidssykemeldinger i svangerskapet, uten at det er noe ved arbeidet som gjør at det er problematisk når man er gravid. Treffene med andre bimjenter legges til formiddagen, er så mange av de som er sykemeldte. JEg tror det ligger mye i innstillingen folk har til å jobbe, og til det å gå gravid. Klart det er ubehag, og slit i blant. Men sånn er livet!

[lille er født:)]

jJeg så overskriften så tenkte jeg at "nettopp! det er jeg ikke!" Den som klarer alt samtidig som de er gravid er jo bare heldige. Å være sosial kan jeg bare glemme... ettermiddagene går med til å hente seg inn til neste dag. Trening som jeg egentlig liker godt har jeg ikke sjans å få til. Etter et julebord på fredag, hjemme kl 12, brukte jeg hele resten av helga til å hente meg inn igjen, jeg var helt utslitt! Jeg vurderer sykemelding, for jeg føler ikke at jeg har noe liv lenger.. er sur og grinete mot kjæresten og tåler ingenting av rot eller mas.Hvordan orker folk som har unger dette og full jobb? hva med å nyte at man er gravidog ikke stresse det bort...? vi er det ikke så ofte i livet akkurat, men vi har så mye vi skal gjøre at vi ikke klarer glede oss.

[Gjest]

Kjære anonym 19.28 -

 

Jeg var også sånn i første svangerskap. Jobbet masse, overtid og greier, og var mye fysisk aktiv. Gikk tur absolutt hver eneste dag og svømte en gang i uka. Var på turer mange helger, men vanlige ettermiddager ble det nok også litt sofa.

 

Stor var derfor overraskelsen da jeg denne gangen reagerte HELT annerledes. Kvalmen har kommet og gått i 27 uker og selv i kvalmefrie perioder har jeg vært helt tappet for krefter. Jeg forsøkte en stund å holde koken og tenke at det sikkert bare var en vanesak, men skjønte til slutt at denne gangen fikser ikke kroppen det samme.

 

Nå som jeg har kommet så langt er livet mitt totalt snudd på hodet. Jeg jobber redusert, gjør ingenting ekstra på fritiden og er totalt avhengig av mannen min for å få hverdagene til å gå rundt. Men nå har jeg også gode dager. Men presser jeg meg selv blir jeg helt utkjørt og gjerne også ganske så kvalm....

 

Kroppen takler graviditet forskjellig fra person til person, og det er vanskelig å sette ord på hvor grensene går. Jeg tror de færreste som blir gravide har lyst til å sette seg ned å gjøre ikkeno i 9 måneder. Ikke døm oss som reagerer kraftigere enn deg!

[Anonym bruker]

Til du anonyme som tror at mange gravide er sykmeldte i svangerskapet pga dårlig innstilling. Vet du hva?? Du gjør meg så irritert!!!! Sitter der på din høye hest og syns du er SÅÅÅÅ flink som ennå ikke har hatt noen sykedager i svangerskapet.. Håper at du i ditt neste svangerskap blir skikkelig kvalm, elendig, trøtt og sliten!! Venter selv barn nr 3, og ved de forrige svangerskapene jobbet jeg som bare det. Fordi jeg var i stand til det. Skule gjerne ha arbeidet nå også, men har NULL energi, har to små barn som skal passes på i tillegg. Men det er jo flott at du er slik en fantastisk super-woman som står på.. Blæææh...

[Supertea]

Jeg har også måttet trappe ned og legge om livet totalt. Har vært så plaget av kvalme og tretthet, at jeg ikke har fungert i det hele tatt. I et par måneder var det så ille at selv lett husarbeid var en kamp.

 

Jeg har aldri hatt forståelse for at man kan bli så redusert av graviditet før jeg opplevde det selv. Det har gitt meg både nytt innsyn og en helt annen innstilling til gravide som er nødt til å ta det med ro. Det er kanskje sånn for andre som ikke har opplevd det selv også? Kan skjønne at det er vanskelig å forstå sånne som meg når man selv har et svangerskap uten plager.

 

For øvrig har det ingenting med latskap å gjøre. Jeg har hatt fysisk tunge jobber med både nattjobbing og 12-timers vakter i lange perioder av mitt arbeidsliv.