angst

[ehtaner84]

vil ikke skremme andre med mine tanker. men jeg trenger å få det ut.

nå i de siste ukene av svangerskapet klarer jeg ikke la være å tenke på "hva om noe skjer". nå er jeg såpass langt på vei (38 uker) og jeg blir så nervøs får at noe skal skje med jenta vår. det har ikke vært noe galt i svangerskapet, hun vokser, har nok fostervann, og alt har egentlig vært perfekt. men hva om det er noe de (legene/jordmor) har oversett. er så redd for at noe vi har ventet på så lenge skal bli borte fra oss.

er det bare jeg som har sånne tanker på slutten?????

[Anonym bruker]

Jeg har angst nå på slutten også..Men ikke akkurat de samme tankene. Jeg er livredd for hva vi har begitt oss ut på og er redd jeg ikke klarer dette,ansvar for resten av livet osv...Og at det ikke lenger er bare meg og samboer. Det skremmer meg skikkelig!!

 

Tror mange får litt "panikk" når fødselen nærmer seg..

[tiltiderensom]

Du er slett ikke alene. Tror de fleste på et tidspunkt tenker og föler som deg. Det er nok en del av prosessen. Beskytter innstinktet som setter inn kanskje? :-)

 

Det går nok bra skal du se. Lykke til!

[brummemamma-]

Nei, du er ikke alene. Jeg har også sånne tanker i blant, og ejg hører fra andre at det er ganske vanlig. Når jeg vet at babyen kan bli født og leve utenfor livmoren virker det enda mer meningsløst om noe skulle skje, og nå er vi så nær og forventningene øker. Varierer mellom å glede meg enormt og å bli veldig redd og tenke skremmende tanker om ting som kan gå galt.