er så fortvilet...!

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 2mnd som ikke var helt planlagt, jeg ønsket og beholde da jeg hadde vært sammen med kjæresten min i to år og så på forholdet som trygt og stabilt. Kjæresten min "forsvant" (les: tok ikke tlf, svarte på mld osv) da vi fant ut at jeg var gravid, og ville overhode ikke snakke om det så jeg satt igjen med avgjørelsen alene. Jeg valgte og beholde det lille barnet og har aldri noensinne angret på det. Kjæresten min synes tydeligvis at dette var feil avgjørelse og svarte med og feste, drikke seg full og "stikke av" (les: ikke ta tlf, svare på meldinger osv) i perioder. Forholdet ble mer og mer hanglete og tilslutt var jeg så psykisk nedbrutt og sliten at jeg gjorde det slutt i 7mnd.

Vi var begge enige om at vi ville det beste for barnet, og da barnet ble født så stilte han opp for oss. Han tok nesten irriterende overtak til tider, det var alltid han som skulle holde, bysse, skifte på, bade osv. Jeg synes det var så godt og se hvor godt han stelte med henne!

Men nå er alt forandret, han gidd så vidt og se på henne, han koser gjerne med henne når hun er våken og blid, men ikke noe mer. Når bleien må skiftes roper han på meg, skriker hun så er det jeg som må ta henne osv. Alt som er kjøpt inn av klær, bleier osv er det jeg som har betalt, han mener det er ting som ikke er "nødvendige" og når jeg kjøper "unødvendige ting" så får jeg betale det selv. Vi bor ikke sammen, men han har overnattet og vært her en del siden fødselen. Vi er vel heller ikke kjærester, kommer an på hvilken dag man spør. Jeg har så lyst på et trygt og stabilt kjæresteforhold, men lurer på om jeg noen gang kan finne noen som jeg ikke finner noe negativt med? jeg har bare lyst og tilby jenten min en stabil hverdag, ikke en pappa som stikker og går som det passer han. Innerst inne så vet jeg at meg og pappaen aldri kommer til og fungere som par i lengden, desverre.. Han elsker meg, jeg er glad i han. Det virker som om han prøver og straffe meg med og ikke bry seg om datteren vår, og jeg er 110% sikker på at den dagen jeg sier at jeg bare vil være venner og ikke noe mer så kommer han til og straffe henne med og komme og gå som det passer han. jeg er så fortvilet, jeg er så ulykkelig pga forholdet, men så lykkelig pga datteren min at jeg er villig til og være ulykkelig, så hun kan ha det bra..! Hun betyr absolut alt i hele verden for meg, og jeg får vondt av og tenke på at sannheten er "mamma ville ikke være kjæreste med pappa, derfor så ville ikke pappa være pappen din lengre". Foreldrene hans er ikke særlig begeistret for meg etter at det ble slutt, og prøver og straffe meg med og straffe henne de også, de legger ikke skjul på at de foretrekker det andre barnebarnet, kjøper gaver til det som de gir i familiebesøket, mens mitt barn ikke får noe. De ga blandt annet et fond hvor de satt inn 5000per måned frem til barnet var 18 til det andre barnebarnet sitt, min datter fikk et armbånd. jeg er så fortvilet på min datters vegne, jeg vil jo så gjerne at hun skal ha en pappa, og en familie på farens side!!

[Gjest]

Har du snakket med familievernkontoret om dette? Du bør også ta kontakt med en advokat og fortelle om alt dette.

 

Alt jeg kan gjøre er å gi deg en klem:)