samsoving,slutte med det og diverse..

[Anonym bruker]

har en gutt på snart to,har samsovet til nå,lagt oss ved siden av han om kvelden,og vi synes det har bare vært en kosestund,tatt en 5-10 min,toppen,men nå fungere det ikkelengre,tar timer,mye tull,føler at nå er tia inne for at han skal sovne alene,noen andre med erfaring,hvordan gjenomførte dere det??vi venter en ny liten en også og jeg er mye alene,så vi må nesten finne en ny løsning...blir kjempegla for råd fra andre som har vært i samme situasjon;-)

[Anonym bruker]

Vi har en liten lese/synge/prate-stund og så slokker vi lyset. Koser litt sammen med ham og så går jeg ut og inn av rommet til han sovner.

 

"mamma må på do. Nå kan du ligge her og kose litt så kommer jeg tilbake og ser til deg etterpå"

 

Så går jeg på do og kommer tilbake og stryker litt på kinnet før jeg finner på en ny "unnskyldning"

 

"mamma skal sette på en klesvask. Nå kan du ligge her og kose litt så kommer jeg tilbake og ser til deg etterpå"

 

Sovner ofte mens jeg er ute, men han er helt trygg på at jeg (eller pappa) kommer tilbake.

[Anonym bruker]

Glemte å si, vi bruker å bære ham over i egen seng når vi legger oss selv. Hvis han våkner om natta får han komme over i senga vår igjen.

[NuttaMi*med 3 små:)]

Hei, vi samsov med vår første jente frem til hun var rundt 2år, lå sammen med henne og sovnet osv sånn som dere. Og det samme skjedde hos oss, funket plutselig ikke mer og tiden var klar for å lære å sovne i egen seng. Vi prøvde litt forskjellige metoder, sitte ved siden av henne til hun sovnet, stryke henne på kinnet o.l til hun sovnet, musikk til hun sovnet osv osv men ingenting funket.

Så så jeg en episode av nannyhjelpen av alle ting om akkurat dette problemet og bestemte meg for å prøve.

Gjorde alle rutiner som vi pleide, vaske, pusse tenner. Så gikk vi inn i senga og jeg/vi sang noen sanger før jeg forklarte henne at mamma skulle gå ut og at hun skulle sove. Så gikk jeg ut og som forventet hoppet hun ut av senga. Jeg stod rett utenfor døra og fulgte henne da tilbake i senga helt rolig og sa godnatt, nå skal du sove. Så gikk jeg ut igjen. Og det gjorde hun og. Fulgte henne inn, men denne gangen sa jeg bare godnatt. Så samme prosedyre men etter det sa jeg ingenting, bare fulgte henne inn i senga.

Hun ble ganske sinna, og oppgitt, men det er jo ikke så rart, hun var jo vant til å sovne sammen med noen. Men jeg var jo rett der hele tiden og det visste hun jo også.

Den første kvelden fulgte jeg henne inn i senga 74 ganger, så sovnet hun for første gang helt alene i sin egen seng. Og da var hun helt rolig.

Neste kveld var det bare 10 ganger før hun sovnet og tredje kvelden sovnet hun som en stein rett etter jeg gikk ut. Det har hun gjort siden, nå er hun fyllt tre år.

Hun kommer ennå ofte inn til oss om natten, men det synes jeg bare er koslig. Noen netter sover hun helt til morgene i senga si.

 

Må bare tilføye at det gjelder og være konsekvent og absolutt ikke tvile på det man gjør. Gir du deg etter 30 ganger så må du regner med at ting tar veldig mye lengre tid. Man skal heller ikke bli sinna, selv om det er veldig slitsomt der og da. Masse lykke til, det er veldig deilig for både voksne og barn når det endelig funker:)