er det bare jeg som tenker sånn???hmmm

[stratosen_er mamma_]

ser mange skriver endelig skal mannen min bli pappa og vi foreldre...jippi jeg får et barn da og da..

når jeg blir gravid igjen kommer jeg ikke til å tenke sånn...men er vel fordi jeg har mista to ganger allerede...så jeg vil ikke føle meg så sikker når jeg har en positiv test...hva betyr det liksom..ja man er gravid, men det trenger jo ikke bety at man nødvendigvis får et barn..

regner meg jeg kommer til å gå mange kommentarer på dette innlegget..men ville bare høre om det bare er jeg som tenker sånn...men de som ikke har mista før tenker vel at positivt test=et barn til termin..menmen..

beklager viss dette innlegget støter noen...ville bare høre andre sine meninger.

[Gjest]

Innlegget ditt støtter overhode ikke meg, men kansje andre. Jeg synest at de som virkelig er engasjert og gleder seg over ibabyen som vokser i magen skal få ha disse følelsene, uten at andre skal se negativt på det.

[Hønseføtter og gulerøtter]

Nå har jeg også mistet 2 ganger i år, og verken jeg og mannen slipper jubelen løs om jeg er gravid igjen. Er redd for å miste nå og nå er jeg ikke gravid engang (har et håp-men aner ikke-tørr ikke teste..)

 

Det blir vel slik at når man har opplevd at det går galt så blir man realist i forhold til at det faktisk skjer og ikke bare noe man hører om.

 

Jeg er nok kanskje mer "bitter" en deg. Alle våre nærmeste venner er nå gravide og den siste kom med nyheten samme dag vi mistet sist :-( Og det kunne jo ikke de vite, men jeg tenkte med meg selv at jeg var falskt glad når jeg snakket med de. Uff, jeg ønsker de jo alle vel og er glad på deres vegne!

 

Men det er jo lov å håpe at man blir gravid igjen, og at det går bra!

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Jeg skjønner hva du mener, selv om jeg aldri har vært gravid selv. Jeg skal selvfølgelig håpe og tro det beste, men jeg har for mange rundt meg som har mistet både tidlig og seint til at jeg kommer til å ta det for gitt.

 

Men likevel, jeg synes det er veldig godt når folk er glade og lykkelige og tenker positive tanker. Gleder meg sammen med dem

[Mor til engelen Lucas *4pp*]

En positiv test betyr nødvendigvis ikke at man skal bli foreldre "på ordentlig". Dette har jeg for godt opplevet, og gikk lenge med troen på at jeg skulle bli mamma. Fikk min positive test i starten av april i år, men hadde ikke alt for store forventninger i starten, først etter de 12 ukene var gått, da begynte jeg å glæde meg veldig. Glæden ble større for hver måned der gikk helt frem til det mest uvirkelige i hele mitt liv hadde skjet. Min lille sønn døde i magen 8 uker før termin!

Jeg har fått et barn, men jeg er ikke mamma "på ordentlig". Neste gang jeg får min positive test, da tror jeg neppe jeg gleder meg over at skulle bli/være mamma før den dag der kommer et levende barn ut.

 

Jeg skjønner alt for godt hvorfor du tenker sånn, og vi er ikke de eneste. Heldigvis er det utrolig mange det går bra for.

[Elisabeth '79=lykkelig mamma]

Jeg har ingen barn fra før...Men kommer nok til å være veldig positiv og glede meg masse hvis det noen gang står gravid på testen....Men jeg skjønner altfor godt at det ikke er noen selvfølge at jeg får en baby tilslutt..Orker ikke tanken på å ikke skulle gå rundt å være glad og drømme om d. Men samtidig redd for å slippe jubelen totalt løs skulle d skje....Så blanda følelser...

Vi får se skulle den tid komme...

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Jeg støtter deg i tankegangen der ja.

Selv tenker jeg: oi, positiv test... jaja, får se hvordan det går...

Tror at de som snur opp ned på hele verdenen, fordi de får en positiv test, blir desto mer skuffet hvis det går galt.

Prøver bare å holde meg realistisk jeg da.

Det gårofte galt, og er ikke noen skam i å være klar over det.