Tror jeg er mamma!!!!!!!!! (er ste-moren hennes moren er død)

[Gjest]

Ste-Datteren min har vokst opp sammen med meg og sambo, moren hennes døde når hun var 9 mnd (av kreft). Og når jeg kom og henta henne i går med tvillingene sa de andre barna; Nå kommer mammaen din, også kommer hun løpende bort og ser oppi vogna til tvillingene og sier; det der er søstrene mine... Og det er det jo, men jeg er ikke moren hennes. Jeg snakket med sambo i går og han sa at hun trengte en mamma, og så sa han ikke noe mer om det.

 

Jeg er ikke sikker på om det er bra eller dårlig!!

Værsåsnill å svar!!

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Kan du ikke adoptere henne slik at hun blir datteren din og du mamma'n hennes? Som du sier så er hun vokst opp sammen med deg...det er du som er mammafiguren i livet hennes, og det er ikke noe overraskende at de andre barna tror du er den biologiske mamma'n hennes. Har dere ikke snakka noe som helst om hva slags forhold du og datteren til samboeren din skal ha?

[Gjest]

Jeg har prøvd og snakke med han, men han sier hun trenger en mamma og så sier han ikke mer... Jeg tror han er litt usikker selv?

[Gjest Filifjonka]

Denne situasjonen er jo spesiell siden den biologiske moren hennes er død. Og antagelig husker hun henne ikke, siden hun døde så tidlig. Du er den stabile kvinnen i livet hennes, den som smører brødskiver og lager middag, plastrer skrubbsår og henter i barnehagen. Du er dessuten mor til søstrene hennes. Ikke rart at hun ser på deg som mamma da. Samboeren din har helt rett i at hun trenger en mamma. Og det er helt naturlig at hun setter deg i den rollen. Men hvorfor føles det ukomfortabelt for deg? Og hvorfor i all verden vil ikke han snakke om saken?

 

Du må nesten prøve å få ham med på å prate om det. Om ikke annet nytter, kan du få ham med deg på familievernkontoret? Evt gå dit selv og få noen råd?

 

Har dere noen bilder av barnets mor i huset, slik at du kan sette deg ned og prate med jenta om moren hennes? Bla litt i et album, snakke om mamma. Fortelle henne hvordan det henger sammen. Prøv også å tenke gjennom hva du kan leve med i forhold til barnet. Kan du godta at du blir mamma for henne, eller må hun kalle deg noe annet? I så fall hva? Og hvordan vil det bli når tvillingene begynner å kalle deg mamma, og hun evt. ikke får lov?

[Anonym bruker]

Hva svarte DU da din sambo sa jenta trenger en mamma? Tror du han kanskje synes du bør tilby dette selv fordi han ikke vil presse deg?

 

Og klart jenta trenger en mamma! Min mor døde da jeg var liten og jeg har derfor alltid hatt ett ekstra stort behov for en mamma. Jeg var *uheldig* og havnet i ett hjem hvor *mammaen* ikke var særlig intr i å være snill mamma. Siden fikk jeg flytte til min mormor og aldri hatt det bedre, men jeg var blitt kravstor til at en mamma for meg måtte pinadø stille opp.....jeg kunne prise meg lykkelig over at jeg ble oppdaget av barnevernet og fikk flytte.

Grunnen til at jeg skrier dette er fordi jeg så inderlig håper du kan gå inn for å være hennes fullstendige mamma uansett. Selv om hun ikke er ditt blod har det ingenting å si for henne!

Og selv om ikke du har født henne til verden burde ikke det spille noen rolle heller, så lenge du har valgt å ta din mann og hans barn inn i livet ditt. Biologisk, genetisk materiale har null verdi mtp ordet familie! Dette går kun på følelser.

Jeg får tåre i kroken da jeg tenker på jenta som vil føle seg tilsidesatt og ikke fulllt familiemedlem ved at hun kanskje ikke kan/får/skal kalle deg mamma, mens barna dine alltid kan føle at de har deg 100%.

 

Det er ikke nok å si at du er der 100% selv om hun ikke skal/får kalle deg mamma. Siden moren hennes døde så tidlig og hun nå bor i ett hjem med *søsken* trenger hun definitivt en mamma.

 

Jeg har slitt veldig i mange mange mange år pga akkurat dette problemet og vil være preget av dette hele mitt liv. Mor- og farsfigur er det viktigste man kan ha her i livet.

 

Lykke til

[Gjest]

Jeg vil jo gjerne være moren hennes, men jeg tenker på når hun finner ut at jeg ikke er det. Hvordan vil hun reagere da??

Etter at vi flytta har vi ikke funnet fram særlig mange bilder. Hun skal få kalle meg mamma hele livet, jeg er veldig glad i henne og vil gjerne være moren hennes, men jeg får nok snakke med sambo om det.

[Gjest Filifjonka]

Ja, ta en prat med din samboer. Og hvis dere er åpne hele veien og forteller om den biologiske moren hennes, så vet hun at du ikke er det. Men likevel kan du være mammaen hennes på alle andre måter, og det vil være viktig for henne å få en bekreftelse på det.

 

Tenk litt på adoptivbarn, det anbefales jo at de får vite at de er adoptert så tidlig som mulig slik at det blir noe de alltid har visst. På samme måte tror jeg det er viktig for denne lille jenta å vite om sin biologiske mor, men også å vite at du er der og vil være mammaen hennes på alle måter.

 

Det trenger ikke å være så vanskelig egentlig, ikke verre enn det dere gjør det til.

[Anonym bruker]

Kan du fortelle henne at hun har to mammaer?

[Anonym bruker]

Jeg er sikker på at jeg hadde elsket henne som mitt eget barn. Hun har ingen andre jo, du er jo ikke en stemor i praksis. Du er hennes morsfigur - mamma. For henne er det enkelt. Vi voksne problematiserer for mye.

 

Jeg hadde vært glad over å få en datter til. Vurdert adopsjon, sjekket mulighetene for det. Kalt henne ungen min, og sagt "kom til mamma". Latt henne varme seg på fang og lirke seg godt inn i hjerterøttene mine. Skrytt av henne, sett henne, brukt tid på henne. Bare vi to. Og alle sammen. Hun hadde vært storjenta mi. Storesøster! Fantastisk! Du er svinaktig heldig egentlig.

 

Og så ville jeg selvsagt fortalt henne om hennes biologiske mamma. Men jeg ville vært hjertemamma. Hun har to. En i himmelen og en hjemme.

 

 

[Gjest]

Nå har jeg og Sambo snakket med hun så sa hun; Mamma i himmelen er magisk og passer på at jeg ikke slår meg og Mamma hjelper meg og koser meg og er snill mot meg, jeg er heldig jeg. Så satt hun seg på fanget mitt og sa; Mamma min. Da ble jeg veldig glad og så svarte jeg: Vesle-jenta mi, så satt vi å så på barne-TV og koste oss, nå er jeg veldig fornøyd og hver kveld sier vi natta til "Himmel-mamma" som hun sier.

 

Takk for alle svar!!